Fremvekst av indo-muslimsk kultur

2. Fremvekst av indo-muslimsk kultur • Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser • Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt • En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap • Sekularisering av Delhi-sultanatet

3. Indo-muslimsk kultur • Darbar (bildet):hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur • Arkitektur

4. Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi

5. Akbar • Ved makten 1556/1560 – 1605 • Legemliggjørelsen av en epoke? • Agendaer: • Konsolidering av riket • Innhenting av aristokrati utenfra • Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet? • Hinduisk alliert i Rajastan • Etablering av en distinkt hoffkultur • Persisk innflytelse: • Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi • Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur

6. Akbar krysser Ganges Maleri, ca. 1600

7. Akbars religiøse utvikling • Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme • Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen • Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86 • Sakralisering av keiseren selv • Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser • Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon

8. Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733 • Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse

9. Mogul-riket 1526 – 1720 • Mansabdar som politisk system • Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur • Stormogulene tar tittelen keiser

10. Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar

11. Taj Mahal, ferdig 1653

12. Festningen i Agra, påbegynt 1565

13. Akbars mausoleum (1613)

14. Rajastan

15. Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)

16. Akbar: styringssystem • Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat” • Basis: personlig, husholdsbasert • Stat med geografisk nettverk av maktbaser • Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk • Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer • Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659 • Islam som riksreligion, ”motreformasjon” • Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere • Sikhene: delvis autonomi i Panjab

17. Jahangir betrakter bilde av Akbar Akbar og Jahangir, kromolitografi, tidlig 1800-t.

18. Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad Miniatyr 1657

19. Shivaji Bhonsle, Maharathaenes leder, død 1680

20. Maharashtra

22. Mogul-riket, ca. 1700

23. Mogul-rikets sammenbrudd • Sosial og religiøs uro • Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter • Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere • Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene • Møtet med europeerne – en faktor på sikt

24. Det nederlandske østindiske kompani (1602) Kart over det fjerne østen, 1753

25. Møtet med europeerne • Rask portugisisk overtakelse av den dominerende stilling i handelsnettverket i India-havet • Hollenderne overtar makten – dannelse av Det nederlandske ostindiske kompani 1602 • Aksjeselskapsformen som effektiv finansieringsmåte • Spillerom for private investorer • En parentes: Det norske innslaget i den hollandske fjerntrafikken • Europeisk dominans på havet – men lenge periferi på land utover en håndfull handelsstasjoner og bosetninger

26. Kart over Ny Holland (Australia), William Dampier 1699

27. Etterfølgerstatene • Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold • Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat 1718. Ingen varige institusjoner • Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny, dominerende politisk riksdannelse • Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-tallet. Blir britenes sterkeste motstander • Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer. • Det sivile samfunn: • Intensivering av jordbruket • Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter • Utvikling av pengebasert økonomi

28. Etterfølgerstatene • ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase • Begrenset europeisk nærvær på kysten • Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon • Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber • Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring • Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.

29. Mogul-riket: historisk særtrekk • Stor grad av reell, politisk kontroll • Geografisk permanens • Administrativ kontinuitet • Klassiske tidlig-moderne trekk: • Byråkrati • Husholdsideologi • Familie og stat som gjensidig bekreftende analogier

30. Europeerne i India • Bosetninger og handelsstasjoner med slående ytre likheter med slavefortene i Afrika – men forsvarsanleggene er rettet mot andre utenforstående • Eksempel: Trankebar • Etablert 1620 • Betaler tributt mot rett til toll, beskatning og religionsfrihet • Krydderhandel og prestisje • Svært lønnsom virksomhet, solgt til Storbritannia 1845 • Det ostindiske som mote i Danmark-Norge

31. Den dansk-norske bosetningen i Trankebar: fortet Dansborg

32. Trankebar: Kirken (1701): Frederik IVs monogram over døren

33. Kongeligt Trankebar-servise

34. Europeerne i India • Engelskmennene med tre store, befestede handelsbyer ca. 1700: Calcutta, Madras, Bombay

35. Calcutta Bombay Madras Mysore

36. Europeerne i India • Konflikt med herskeren over Bengal, ”nawab”, 1756, etter aktiv britisk destabiliseringspolitikk • Erobring av britisk fort, fangene kastes i fangehullet ”The Black Hole” • Stor symboleffekt, viktig legitimeringsbegivenhet for britisk maktovertakelse • Gjenerobring under Robert Clive • Konflikt med franskmennene om Madras, britisk erobring av Mysore 1799 • Det meste av India under kontroll av Det britiske ostindiske kompani 1856. Kronkoloni etter sepoy-opprøret 1857

37. Robert Clive 1725 – 1774

38. Holwel-monumentet på Dalhouse Square, Calcutta – til minne om Black Hole-episoden. Senere ødelagt

39. The Illustrated London News, 3. juli 1875

40. Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca. 1750. Donert til dyrehagen i Calcutta 1875. Død 2006