Fredrik Engelstad Institutt for samfunnsforskning/ Makt- og demokratiutredningen

1. Makt og demokratiNorge i et komparativt perspektivNordeuropa-Institut, Humboldt Universität zu Berlin18.1.2005 Fredrik Engelstad Institutt for samfunnsforskning/ Makt- og demokratiutredningen

2. Den første norske maktutredningen, 1972-1982 • Hovedvekt på 1970-årenes norske korporativisme: Fire typer av institusjoner og samspillet mellom dem: • Statsforvaltning • Interesseorganisasjoner • Bedrifter • Massemedier • Lite eller ingen ting om: • Politiske organer og organisasjoner • Arbeidsliv • Fagorganisasjoner • Kjønnsrelasjoner • Velferdsordninger

3. Fra maktutredning til maktutredning • Endringer i den norske korporativismen: • Fra Forhandlingsøkonomi og blandingsadministrasjon til Marked og lobbyering • Fra Den segmenterte stat til Den fragmenterte stat • Endringer i politikkens innhold og i borgernes deltakelsesmønstre • Internasjonalisering • Individualisering av deltakelse • Oljestatens velferds- og fordelingspolitikk

4. Konklusjoner 2003, uten # og b • Politikken har tapt i makt på en rekke sentrale felter • Andre maktgrupper har økt sin makt, til dels betydelig (For å nevne noen: næringslivsledere, redaktører, profesjoner, lobbyister, aksjemeglere, rettssystemet i bred forstand) • Medborgerne har større påvirkningskraft og utfoldelsesmuligheter enn før

5. Borgere og demokrati: Kanaler for innflytelse • Den offentlige sfære – samtaledemokratiet • Valgkanalen – konkurransedemokratiet • Organisasjonskanalen – deltakerdemokratiet • Velferdsstatens institusjoner – brukerdemokratiet • Arbeid og økonomi - bedriftsdemokratiet

6. Samtaledemokratiet: Interesse for politikk • Politisk interesse er stabil, snarere økende i de siste tiår • Mer enn halvparten av befolkningen holder seg informert om politikk og deltar regelmessig i politisk diskusjon • Svakere kjønnsforskjeller • Stigende ulikhet mellom utdanningsgrupper • Politikken blir opplevd som kompleks … • … og det er vanskelig å se forskjell på partiene

7. Samtaledemokratiet:Syn på demokratiet og politikere (0 - 10) Kilde: European Social Survey

8. Konkurransedemokratiet: valgdeltakelse 1971-2003

9. Valgdeltakelse ved parlamentsvalg i Norden

10. Valgdeltakelse ved parlamentsvalg i Norden

11. Spredning i valgdeltakelse: Aldersgrupper og yrkesgrupper Kilde: European Social Survey

12. Partimedlemskap og partiidentifikasjon. Prosent

13. Deltakerdemokratiet: Svekkes de demokratiske innslagene i organisasjonskanalen? • Organisasjonene en tradisjonell maktkanal for borgerne Nesten alle er medlemmer (over 80%) • Endringer i organisasjonsmønstre: De som er ”skoler i demokrati” er i tilbakegang, egenorganisering er i fremgang • Fragmentering/pluralisering av interesseorganisasjoner • Profesjonalisering av protest

14. Deltakerdemokratiet: Aksjoner i ulike varianter • Aksjonisme er blitt en del av politikken • To av fem gir uttrykk for sine meninger i form av ”aksjoner” • Like mange har tatt kontakt med ”offisielle” representanter for å fremme en sak • Fire av fem yter pengestøtte til saker de er opptatt av • Kvinner er mer aktive i uformell organisering, menn mer i partier • Borgerne blir synlige gjennom massemedier og ny kommunikasjonsteknologi • ….men blir det motvirket av omgående bevegelser?

15. Former for aktivisme. Prosent Kilde: European Social Survey

16. Brukerdemokratiet: Velferdsstatens institusjoner - tilbud og tilpasning • Den enorme veksten i apparatene gir økt velferd og økt autonomi • Vekst i velferdsapparatene betyr også vekst i ekspertmakt … • Sterk produsentfokusering • Disiplinerer brukerne • … men krav om medvirkning for borgerne har økt, • samtidig som deres rettigheter er styrket

17. Initiativ Gjennom-slag Bruker- påvirkning Tilfreds- het Skole 0,52 0,69 0,36 0,59 Helse 0,37 0,76 0,28 0,66 A-etat 0,24 0,49 0,12 0,47 Sosial- kontor 0,25 0,49 0,12 0,49 Brukerdemokratiet: Påvirkning og tilfredshet

18. Maktforskyvning: endringer i borgernes makt Demokratisk kanal Netto maktendring Samtaledemokratiet + Konkurransedemokratiet - Organisasjonsdeltakelse 0 Grasrotaktivsme + Brukerdemokratiet + Samlet sett en viss økning

19. Problemer for demokratiet? • Demokratiets to sider • Politisk likhet og flertallsavgjørelser • Anerkjennelse av borgernes fornuft, ansvar og utfoldelse • Nedgangen i valgkanalen kan i noen grad kompenseres i andre kanaler – og det skjer til dels • Politisk konstitusjon og politisk legitimitet som forutsetning for demokrati

20. Makt – ”mengde” og fordeling. En illustrasjon

21. Makt – ”mengde” og fordeling. En illustrasjon

22. Maktforskyvning:Beslutningsområder og kanaler Næringsliv Politikk Borgere

23. Maktforskyvning:Beslutningsområder og kanaler Næringsliv Politikk Borgere

24. Maktforskyvning: mediene som eksempel • En kritisk presse øker borgernes makt… • … men redaktørenes makt øker mer: • Redaktørene påvirker leserne • Påvirker verdensbilder • Forsterker prioriteringer • Redaktørene påvirker politikerne • Setter dagsorden • Bestemmer hva som er viktige begivenheter • Kjører kampanjer mot enkelte politikere • Utøver et konstant press på beslutningstakere

25. Generelt om endringer i maktfordeling • Økt makt til borgerne er et gode, og til dels en forutsetning for å bevare demokrati… • ….men den endelige maktfordelingen kan bli svært skjev • Det dannes også nye maktsentra …. • Jo bredere aksjeeie, jo mer makt til meglere, jo mer helsevesen jo mer profesjonsmakt, jo større varemarked jo mer makt til butikk-kjedene.... • … noe som virker tilbake på næringspolitikk, helsepolitikk, kommunal planlegging….

26. Fra folkestyre til ekspertstyre? • Tydeligere maktsentre: Fragmentering av staten • Betydningen av utdanning: Nye mönstre i lagdeling og klassedannelse • Depolitisering av klasseforhold: Fra kollektiv mobilisering til kognitiv mobilisering • Nye konfliktlinjer: Fra klassekamp til elitestyre?

27. Sektoreliter Forsvar Sentralforvaltning Kirke Forskning og høyere utdanning Politi og justis Næringsliv Kultur Organisasjoner Media Politikk

28. Sektoreliter - andel med universitetsutdanning Forsvar 98 Sentralforvaltning 96 Kirke 95 Forskning og høyere utdanning 95 Politi og justis 94 Næringsliv 83 Kultur 81 Organisasjoner 77 Media 76 Politikk 72 Eliteutvalget 84 Aldersjustert befolkning 23

29. Elitenes sosiale bakgrunn 1967-2001. Norge Opphavsklasse Næringsliv Forvaltning Politisk elite 1967 2001 1967 2001 1967 2001 Elite + øvre middel 92 42 74 39 45 24 Middelklasse 6 39 16 45 16 41 Lavere/arbeiderklasse 2 19 10 16 39 35 N 313 389 104 197 122 204 Kilder: Higley, Field and Grøholt (1976), tabell 4.1, p. 179; Gulbrandsen et al. (2002), tabell 4.1, p. 79.

30. Elitenes sosiale bakgrunn 1981-1995. Vest-Tyskland Opphavsklasse Næringsliv Forvaltning Politisk elite 1981 1995 1981 1995 1981 1995 Elite + øvre middel 45 40 34 35 25 32 Middelklasse 28 25 42 35 28 32 Lavere/arbeiderklasse 27 35 25 31 47 35 N 264 201 270 269 245 271 Kilde: Kai-Uwe Schnapp, “Soziale Zusammensetzung von Elite und Bevölkerung”, tabell III-2. I Wilhelm Bürklin et al, Eliten in Detschland (1997).

31. Elitenes sektormobilitet 15 Næringsliv Forskning 31 12 17 22 34 36 33 21 64 Forsvar Forvaltning Justis 13 17 35 16 15 36 12 Politikk Organisasjoner 29 17

32. Avstand mellom elitene og befolkningen Økonomisk utjevning kommet langt nok For stor avstand i politisk innflytelse

33. Elitenes makt – en skjør balanse • Elitenes isolasjon • Sjanser for oppstigning til eliten • Likhet i oppfatninger mellom eliter og befolkning • Elitenes integrasjon • Elitenettverk, felles bakgrunn • Likhet i oppfatninger mellom deleliter • Elitenes makt • Sektorelitenes særtrekk • Balansen mellom sektoreliter: Rammebetingelser og gjensidige premisser

34. Demokrati och makt i Sverige, 1985-1990 • Mer lik den andre norske maktutredningen enn den første • Tematisk bredde – tatt med: • Kjønnsrelasjoner – ”genussystem” • Sivilsamfunn og borgerorganisering • Medborgerperspektiv • Demokrati får minst like sterk vekt som makt • To sider av demokratiet: samfunnsmessig og individuelt • Vekt på demokratiets individuelle sider

35. Den svenske samfunnsmodellen i endring: Svakere styring, økende individualisering • Medborgernes makt • Mindre økonomiske skiller, men sterkere opplevelse av maktforskjeller • Makt gjennom delegering og valg • Mindre kjønnsskiller, men langt fra borte • Maktstrukturen • To eliter: borgerlige og folkelige organisasjoner • Større kompleksitet i politiske skillelinjer • Stopp i statlig ekspansjon • Demokratiet • Svekkede partier • Økt autonomi

36. Magt og demokrati i Danmark • På mange måter nokså lik den andre norske maktutredningen - men debatten er blitt annerledes • Medborgerperspektivet sterkt fremme • Noe klarere komparativt perspektiv • ”Det går ret godt i Danmark” • Politisk oppgang generelt siden 1970 • Den politiske interessen er høyest i Europa • Partiene går tilbake … • … men valgdeltakelsen er stigende • Det lokale selvstyre fungerer godt • Folketinget – ingen over ingen ved siden

37. Medborgernes innflytelse i Danmark Økt globalisering svekker ikke velferdsstaten… …. men flytter makt ut av nasjonalstaten • Makt over medborgerne gjennom velferdsstaten • Demokratiet • Svakere grasrotmedvirkning • Større avstand til EU • Større påvirkning • Individualisert politikk • Redusert maktdistanse • Mindre frykt for eksperter

38. Sammenlikning: maktutredninger i Skandinavia Norge II – Sverige • 13 år imellom – globalisering og IKT-revolusjon • Styringskapasitet og politisk skjønn, mot individualisert demokrati Norge II – Danmark • Faktiske ulikheter i politikkens virkemåte • Ulik vekt på institusjonelle endringer

39. Maktutredning – og hva så? Norge - Nokså omfattende samfunnsdebatt på mange plan • Høringsrunde og Stortingsbehandling våren 2005 • Skjer det noe mer? Danmark - Matt debatt • ”Størst betydning for studentene på universitetene” Sverige - Oppfølginger med spesialiserte maktutredninger • Kvinnemaktutredning • Innvandrermaktutredning • Demokratiutredning • Innretning av en demokratipolitikk fra1998