Statusoppdatering fra Statoil Rigmove operations

1. Statusoppdatering fra Statoil Rigmove operations Riggflytt i praksis mai 2013 1

2. Riggflytt operasjoner Tema • Hvem er vi • Status så langt i 2013 • Hendelser/Skader/ Ruh • Tester • Prelegging

3. Hvem er vi... • Kjetil Bragstad • Håkon Skår • Geir Henning Jacobsen • Aage Karl Lambrechts • Jan Petter Leirvåg • Vi har fått ny leder: Randi MacPherson som tiltrer etter sommeren, hun har tidligere hatt stilling som SR i MOP • Vår oppgave er å følge alle rigmove relaterte aktiviteter i Statoil – fra planlegging til utførelse og til slutt rapportering • Erfaringsoverføring vektlegges.

4. Litt om hvor vi er i Statoil organisasjonen

5. Riggflytt Operasjoner – Status 2012 vs 2013 • 2012: 60 Riggflytt • 2012: 26 prelegginger • 2 Riggflytt i Brasil • Samt flere spesialoppdrag • 2013: Riggflytt til no 16 • 2013: Prelegginger til no 7 • Vi er og involvert i oppankring i Canada no i sommer og Brasil igjen til høsten.

6. Vår funksjon • Vi har en tilrettelegger rolle, og fungerer som et binde ledd mellom boring og brønn, riggeier, rigg, baser, Statoil marin og fartøy(Statoil leveranse) • Skaffer til veie informasjon om en brønnlokasjon og sender denne info videre til riggeier, som igjen lager en ankringsanlyse og er ansvarlig for utarbeiding av SOW. • Avholder ankringsmøter med involverte parter. • Deltar på brief av fartøy sammen med riggeier, der vårt fokus er å se til at HMS blir ivaretatt. • Følger riggflytt operasjonen fra riggsiden og preleggings operasjonen fra fartøysiden.

7. Våre strategiske mål om HMS • Vi skal være i stand til å identifisere, forstå og håndtere risiko for å unngå skader og alvorlige ulykker • Vi skal være en pådriver ved hjelp av miljøvennlige løsninger

8. Personskadefrekvens MOP pr. 13.05.2013 Personskadefrekvens = Antall dødsulykker, fraværskader, skader med alternativt arbeid og medisinsk behandlingsskader pr. million arbeidstimer. Riggflytt I praksis mai 2013

9. Skader • Vi har jo så og si gått helt vekk fra grappling på wire, vi opplevde mangen skader på laydown wire og er no gått over til Rov pick up system der vi bøyer av liner i forkant ved hjelp av Rov. Den viktigeste grunnen til å gå vekk fra grappling er HMS, der vi såg flere potensielle skader i det laydown wire skulle releases fra Graple. • Bøyeskader får vi jo inn ganske ofte, en god del av skadene kommer fra dens plassering på ankerlinene, men fremdeles så oppstår det skader på bøyer som kun er brukt i avbøyde system. Safe release av bøyer!!!

10. ROV-krok, knekt tupp • Vær obs ved trekking av ROV krok/tugger krok over hekkrull eller på dekk. Under et riggflytt i vinter ble ROV-krok fra utstyrsleverandør knekt da tuppen hengte seg opp mellom hekkrull og dekksplate • Veldig viktig med fokus fra vinsjeoperatør, enten det er personen som sitter i stolen på brua, eller om det er matros med fjernkontroll på dekk.

11. Observere og korrigere • Under et riggflytt tidligere iår kom ettavankreneoppslik. De to sjaklenepå den ene bridle-leggenvar “stucked” og måttebrennesav og erstattes. Tidspunktet for nårdetteharskjedderusikkert, men deteruansettviktig å observere og foretavisuellkontrollavutstyrsomgårihavet.

12. Hendelser • Vi ser som sagt en minkende trend i skader generelt, noe som er veldig positivt. Vi har vert skånet for alvorlige hendelser ifb med ankerhåndterings operasjoner de siste årene, dette skal dere på fartøyene ha ros for. • Det er dog mangen skulle bare hendelser. Det er derfor veldig viktig at man tar det med ro, og tenker igjennom det man skal gjøre. ALLTID tid til å gjøre ting sikkert • Det er veldig viktig at vi får beskjed så snart som mulig når det oppstår en skade på noe ah utstyr. Spesielt på subsurface bøyer, som har en viktig funksjon i en ankerline. Har hatt situasjoner der alle båter har skadet bøyer uten å rapportere til marine rep ombord på riggen. Kostnaden er ca 5-8 mill pr dag i riggtid+ fartøykost, totalt summen er mellom 7-10 mill pr dag. Så forsinkelser kan få store økonomiske konsekvenser. Utstyrsleverandører ombord på fartøyene må informere bro ved skader. • Hadde det vært bedre for båtene om de kunne ringt ombord til riggen for å ta slike ting pr telefon?? Eller fungerer det greit slik det er i dag der komunikasjonen går på Vhf?

13. Hendelser – oppdatering fra RUH avdelingen • Fra de rapporteres det om gode rapporter fra fartøyene. • Setter stor pris på at det blir lagt ved bilder i rapportene • Husk å skrive hva som er gjort / vil bli gjort i ettertid (tiltak)

14. Testing av utstyr • LankoFirst fiber kobling • Denne har vi hatt til testing en tur under prelegging. Her har man fått vekk alle koblingselementer. • Vi er alltid positiv til å være en samarbeidspartner ved testing av nytt utstyr.

15. Besøkte Vryhof anchor i slutten av februar. Besøk på yard, lager, hovekontor og test senter.Fikk prøve å dra opp forskjellige ankertyper i sand og leirebad. I tillegg brekke anker opp med bridle og kjetting.

16. Control Cutter • Statoil har avtalt med control cutter å bygge et anlegg i en test periode på 3-6 mnd for test på stort fartøy, Skandi Vega, for avlutte LOOP prosjektet. Forpliktelsen gjelder for testperioden. Det er ikke etablert noen videre forpliktelser for hvordan vi skal håndtere et fremtidig funksjonskrav. Dersom et nytt funksjonskrav kommer fra myndighetene vil vi henvende oss til bransjen og rederiene må velge løsninger, der dette kan være en mulig løsning. Vi har deltatt I et LOOP prosjekt (leverandørutviklingsprosjekt) sammen med Control cutter for å se på denne løsning I fohold til å betjene det Sjøfartsdirektoratet har formidlet til bransjen som et fremtidig funksjonskrav til AH-fartøyer for å frigjøre store krefter og gjenskape fartøyets stabilitet.

17. Prelegging – høye laster – hvorfor? • Ptil viser til Ankringsforskriften (Sjøfartsdirektoratet) som krever testlast tilsvarende forventet max linestrekk i 100-års storm. • § 17. Operasjon av ankringssystemet (fra ankringsforskriften). • (1) «Ved bruk av dreggankere og dregginstallerte plateankere skal ankrenes installasjonsstrekk, målt i det punktet hvor ankerlinen penetrerer havbunnen, minst være lik beregnet maksimalt linestrekk i det samme punktet i henhold til den dynamiske analysen for ekstreme værforhold […]» • Installasjonslast kan under visse forutsetninger reduseres hvis det kan gjøres geotekniske beregninger som viser at ankrene vil tåle differansen fra installasjonslast til 100-års last (drag-lengder, holdekraft etc). DIGIN • Statoils geotekniske fagmiljø godtar ikke teoretiske drag-beregninger for sandbunn -> dvs på sandbunn må ankerholdekraft vises ved å trekke til 100-års last. • Høyeste 100-års laster er ofte på grunt vann pga ankersystemene blir «stive» og ikke-lineære. Store rigger + grunt vann + sandbunn = høye krav til installasjonslaster (feks de senere års oppankringer på Gullfaks og Johan Sverdrup områdene) • I tillegg så har vi jo dette med 100 tonns teststrekk i etterkant av tensiontesten. Dette gjør vi for å ha mulighet til å kalkulere kjetting lengden, og hvor langt inn mot rigg kjetting kommer.

18. Tvist i systemer, viktigheten av å bruke kraner ved tvist i system.

19. Om uhellet først er ute • En J-krok operasjon by the book

20. Takk for oppmerksomheten og god tur heim Jan Petter Leirvåg Master Mariner Statoil rigmove operations.