VÅR ERGOTERAPEUTISKE PRAKSIS MED BARN

1. VÅR ERGOTERAPEUTISKE PRAKSIS MED BARN Ved ergoterapeut Lillian Holm Østenstad og Elisabeth Thorsby

2. INNHOLD • Hva gjør vi og hvordan jobber vi • Barn med CP • CPOP • MACS • Målinger med Goniometer • Stereognosi-test • BIP • SPOT • Skrivedans • Oppsummering

3. PRAKSISEN I RØYKEN KOMMUNE • 2 stk. 50% stillinger, mest ift. barn, men også syn og hørsel i alle aldre • 18.640 innbyggere i kommunen, stor andel av barn • Organisert i Helseenheten – sammen med helsesøstre, barnefysioterapeut, jordmor, fastleger, private fysioterapeuter, legevakt og ikke minst vår kjære vaktmester/ergoterapeut assistent, som hjelper oss med å tilpasse, justere, levere/hente m.m. • Fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge – et politisk vedtak i kommunens handlingsplan for 2007-2010 (etisk budsjett – verdibaserte prioriteringer) • Oppgaver ift. barn; tilrettelegging ift. hjem, barnehage, skole, fritid, CPOP oppfølging, Skrivedans, finmotorisk testing og kartlegging (SPOT), IP og ansvarsgrupper.

4. Barn med CPklassifikasjon av ulike typer Spastisk unilaterale : hemiplegi høyre og hemiplegi venstre Spastisk bilaterale : diplegi og kvadriplegi Dyskinetiske : choreoathetose og dystoni Ataktisk Ikke klassifiserbar CP

6. Cerebral Parese oppfølgingsprogram • I samarbeid med RH og hab.tjenestene • CPUP i Sverige som referanse – samarbeider med svenskene som startet i 1994. • Nasjonalt register (startet i Helse Sør-Øst) på RH, som sammenfatter alle målingene som blir gjort – startet som et prosjekt • Målet er at alle barn i Norge som blir født med CP skal følges opp • Formål – å forebygge utvikling av feilstillinger, og dårlig funksjon hos barn med CP, oppdage grad av spastisitet, oppdage nedsatt sensibilitet, kartlegge bruk av tohåndsfunksjon og ADL funksjon generelt – og gi rett behandling til rett tid • Ergo-og fysioterapi protokoller som fylles ut av terapeutene • Vi utfører målingene og testene, i samarbeid med hab.tjenesten i Buskerud, 1 eller 2 ganger per år • Målingene registreres i register på RH – alarmverdier utløser tiltak ; operasjoner, bruk av ortoser, botox, baklofenpumpe osv. • Vi får opplæring gjennom RH, fagdager osv. • Det vi ser i testen gjør oss og i stand til å sette inn tiltak, trening og velge ut nødvendige hjelpemidler til barna også lokalt i vår praksis

8. Målinger med Goniometer

9. Vi tester stereognostisk sans • Tas ikke før barnet er 4-5 år • På de mindre barna kan man gjøre observasjoner i lek osv. ift. Om barnet mister leker ut av hånden osv. evt. Kulde/varme. • Barnet må før testen kunne benevne de 6 gjenstandene, slik at man er sikker på at barnet kjenner gjenstandene • En pappeske hvor man klipper et hull til hånden, fungerer som deksel, slik at barnet ikke ser • En hånd av gangen legges inn i hullet, og barnet får en og en ting i hånden som skal benevnes

11. BIP – Buskerud intensivprogram • Er et familiesentrert tilbud til barn og unge fra 2-15 år med lett til moderat grad av CP (se klassifikasjon GMFCS) • Mål; være i tråd med foreldrenes behov og ønsker, møteplass for barn, foreldre og fagpersoner , bidra til barnets læring av ferdigheter, deltakelse i ADL og lek/fritidsaktiviteter, styrke barnets deltakelse i egen habilitering • Styrke samarbeidet rundt hvert enkelt barn • Programmet baseres på forståelsen av at barn lærer best i naturlige omgivelser. Hverdagsaktiviteter for barn gir utallige muligheter for læring av ferdigheter. Forskning viser at læring av nye ferdigheter må repeteres regelmessig og i avgrensede perioder. Derfor intensive bolker med ”trening”. Barn med CP ”trener” hele livet, går ofte lei. Viktig at ”treningen” i barneårene oppleves som lek og i naturlige sammenhenger, slik at barna senere i livet kan vedlikeholde funksjon ved å fortsatt ha overskudd til å ha fokus på egen helse og trening. (hab.tj. Buskerud) • Dette igjen gjør at barna som voksne beholder motivasjonen for å ta vare på seg selv, noe som igjen forebygger slitasje, svekkelse av kraft og innaktivitet. • Det at barna ”leketrener ” sammen med andre barn med lignende funksjonsnivå, gjør at motivasjonen er god, og læringseffekten blir dermed større – lystbetonte aktiviteter baner vei for ny læring!!! • GAS- mål (goal attainment scale) utarbeides etter hver BIP-samling, og jobbes med til neste samling

12. SPOT • Screening prewitingskills occupational therapy • Utviklet av Margo van Hartingsveldt – Nederlansk ergoterapeut, hun utviklet metoden da hun jobbet i skolen og så behovet for en slik test • Basert på klinisk erfaring med barn, og forskningsbasert teori • En kvalitativ test, som måler skrive-og tegneferdigheter /finmotoriske ferdigheter hos førskole barn i alderen (4)5-6 år • Gir oss et godt bilde på hvor barnet er i utviklingen finmotorisk • Gir oss en god pekepinn på hva man må ha fokus på framover, for at barnet skal integrere gode skrive-og tegneferdigheter • utløser ofte skrivedans som trening/metode, hvis barnet har omfattende problemer

13. Utvikling av skrive/tegneferdigheter • 10-12 mnd : skribler på papiret • 2-åringer – imiterer I og O • 3-åringer kopierer I og O • 4-5 åringer kopierer + / x og noen bokstaver og tall • 5-6 åringer kopierer alle former, skriver eget navn, kopierer de fleste bokstaver • Men blant barn er det store individuelle forskjeller!!! • Som igjen er basert på; erfaring, interesse, modenhet • Og man skal ikke introdusere skriving før barnet er klar; ellers kan barnet bli demotivert, utvikle dårlige vaner, grep, spenninger osv.

14. SPOT kartlegger: • Skriveholdning • Grep • Hvordan barnet fargelegger • Om barnet kan skrive eller kopiere bokstaver • Om barnet kan tegne et menneske, og med hvilke deler • Hvordan barnet klipper • Bilaterale håndbevegelser • Kryssing av midtlinjen • Finmotorisk manipulasjon • Om barnet kan følge linjer • Evnen til å tegne i sikk-sakk • Om barnet kan lage arkader og girlandere

15. Intervensjon etter SPOT • Rapport til foreldre, barnehage/skole, PPT, evt. andre • Ergoterapeutiske tiltak; • Skrivedans • Finmotoriske oppgaver – basert på barnets interesser • Riktig bruk av farger, blyant, grepsforstørrere osv. OBS! vær kritisk til bruk av grepsforstørrere BIG er ikke alltid best…..Brukes fortrinnsvis hos barn med for hardt pennetrykk, evt. Hos barn med nedsatt grepsfunksjon. • Riktig sittestilling (se neste lysbilde) • Finmotoriske ferdigheter MÅ trenes på! Barnet må få prøve seg, ha tilgjengelig leker, utstyr osv. Grovmotoriske ferdigheter automatiseres lettere. • Skrive/tegne på tavle/vegg – stabiliserer skulder og håndleddet, samt utvikler tumb opposition • String games • In hand manipulation; terningspill, perler, små pegs osv. • Klippeoppgaver • Fargelegging • Generelt gjelder; begynne med større gjenstander/store flater osv. – for så å gå videre til mindre størrelser etter hvert. • www.hwtears.com • www.schriftonwikkeling.nl • www.grippers.nl • www.writingclaw.com • www.etac.no • www.ergoterapiforbarn.no

16. Ulike grepstilpassninger

17. En god skriveholdning

18. Skrivedans - frie bevegelser blir til konkrete linjer • Metoden egner seg for alle mellom 5-85 år • Utviklet av Ragnhild Oussoren på 1990 tallet • Baserer seg på skriftspsykologi og grafologi • Grovmotoriske bevegelser i starten, så rettes oppgavene inn mot mer finmotoriske bevegelser. • På barnas premisser • Starter med integrering fra skulder/stabilisering av skulder • Fra proksimal til distal integrering • Konkrete temaer man går igjennom, 9 ukers program • Bevegelser og tegning til musikk • Fokus på mestring og at det skal være lystbetont, noe som igjen øker konsentrasjonen • Lett å tilpasse etter barnets ståsted • Barnets selvbilde øker og psykologisk sett viser metoden hvor viktig det er å kunne formidle seg ved skrift og tegning – vår skrift er en viktig del av vår personlighet og vår integritet. • http://www.schrijfdans.nl/

19. Skrivedans fortsetter…. • Jenter skriver og ofte bedre enn gutter, bokstaver er ofte runde former, og runde former er mer naturlig for jenter enn gutter • Gutter er ofte best på vinklede og rette bevegelser • ”for å holde sin kropp i form, må man bevege seg: hoppe, løpe og trene sin motorikk. Skulle det være annerledes når det gjelder vårt psykomotorisk mest personlige og kunstneriske uttrykk : nemlig vår håndskrift? ” • Gjennom skrivedans utvikler barna bedre relasjon mellom bokstavenes form, bevegelse og fordeling • Håndskriftens rytme oppstår i et samspill mellom : personlige grov-,fin-og psykomotoriske uttrykksbevegelser

20. Skrivedans fortsetter… • Enkel test av skrivebevegelsen • 9 – ukesprogrammet : • Vulkanen • Landskap/krongeligdong-dyr • Rundinger og åttere • Strek – vinkel Robot • Toget • Treet som vokser • Sølvvinger over havet • Katter • Mandala

21. Utstyr man trenger : CD-spiller Store ark, papirrull, tavle Farvekritt/fettfarger/tusj/svamp/maling Maske – kan lages selv Tape/heftemasse Skrivedansmappe til barnet

22. Oppsummering SPOT unilateral gonio-meter ekstendere BIP adduksjon CPOP flektere PEDI MACS distal supinasjon STEREOGNOSI GMFCS bilateral spastisitet abduksjon gas-MÅL House botox RH grafologi AHA zancolli Forvirret???? Takk for oss …………………