350 likes | 714 Views
Sigurd Aukland 2006. Endringer i samfunnet og i bhg:. Stadig flere barn g
E N D
1. Sigurd Aukland 2006 Barnehagene i
Asker kommune
2. Sigurd Aukland 2006 Endringer i samfunnet og i bhg: Stadig flere barn går i barnehage, og en større andel barn er under tre år (over 6 000 barnehager, 215 000 barn, godt over 60 000 ansatte)
Flere barn har heldagstilbud
Det kulturelle mangfoldet og verdimangfoldet i samfunnet øker
Barnekonvensjonen styrker barns rettslige stilling i samfunnet
Økt bevissthet om betydningen av gode barnehager som forebyggende tiltak og som grunnlag for livslang læring
Kunnskapssamfunn med Kunnskapsdepartement
Barnehagen som del av utdanningssystemet: Fra leik og læring - til læring med leik? Barnehagens egenart trues eller styrkes?
3. Sigurd Aukland 2006 ”Klar, ferdig,gå – tyngre satsing på de små” viste langsiktige mål og behov – og avdekket behov for langsiktig kompetansestrategi og mer forskning
Behov for 30.000 nye barnehageplasser (10.000 nye i toppåret 2005)
Ny barnehagelov – tilsyn mm
Rammeplanen – innhold i barnehagen og oppgaver for ansatte
Barnehageløft - kompetanseløft
HiVe: Kompetansekartlegging
Samfunnsøkonomiske gevinster av ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder (også for individet)
Felles utvalg: Barnehagens og skolens formål
Ny stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning kommer
4. Sigurd Aukland 2006 Bidra til sosial utjevning; ikke reprodusere sosiale ulikheter pga familiebakgrunn og foreldres utdanning (førskoletiltak har størst effekt på de som trenger det mest; Carneiro & Heckman 2003)
Bidra til støtte for innvandrere (OECD 2004: barn med ikke-vestlig bakgrunn får klare fortrinn ved å gå i barnehage)
Språkvansker kan gi fagvansker og atferdsvansker senere (færre venner, mindre med i leik, mangler forhandlings-kompetanse og tre ganger mer utsatt for mobbing) (Løge mfl, UiS/SAF)
Det er klare sammenhenger mellom tidlig språkstimulering, lesing og livslang læring (Vibeke Aukrust, UiO 2005)
”Tidlige grep virker – og barnehagene er viktige mottrekk!” (Djupedal)
5. Sigurd Aukland 2006 Baser, ikke avdelinger
En storgruppe alltid ute
5 åringene 2d/u på skolen
Delt etter alder
Ikke primærkontakter,
men team
Rom ift fagområdene og MI-teoriene (språk-tekst-kommunikasjon, form & estetikk, logisk-matematisk, natur etc)
To fagansvarlige for hvert område/rom (en fskl og en ass.)
Ikke avdelingsmøter, men fagmøter
Organisering og rombruk utfordrer tradisjonelle roller
Førskolelærerne får vist og brukt sin faglighet, og er ledere
6. Sigurd Aukland 2006
7. Sigurd Aukland 2006 fellesskap
omsorg
medansvar
respekt for forskjellighet
likestilling
åndsfrihet
toleranse
forvalteransvar for natur og kultur - og for liv og helse
solidaritet
nestekjærlighet
medmenneskelighet
8. Sigurd Aukland 2006 Intendert plan
Formell plan
Oppfattet plan
Iverksatt plan
Opplevd plan
Vurdert plan
9. Sigurd Aukland 2006 ”Å UTVIKLE TRYGGE BARN”
stor utskiftning av personalet?
uenighet om verdier,metoder etc?
variable grenser?
kjefte-pedagogikk?
”Å LÆRE GJENNOM LEK”
hyppige avbrytelser?
dårlig fysisk miljø?
fravær av nye impulser?
manglende voksen deltakelse?
”Å VÆRE SPONTANE”
fast dagsrytme, oppsatt program?
redsel for kaos?
tradisjoner? vanetenking?
rutiner? Ӂ UTVIKLE SOSIALE FERDIGHETER
dårlig voksent samspill?
fokus på alt som er negativt?
manglende oppmerksomhet?
manglende fleksibilitet?
”Å LÆRE BASISKUNNSKAP”
manglende basiskunnskap?
manglende fokus på fagområdene?
perling og bordaktiviteter?
ensidige interesseområder?
10. Sigurd Aukland 2006 Vind og vindmøller
Metaller - myke og harde
Lys og mørke
Kople sammen
Datamaskinen
Skruer og mutre
Batterier og ledninger
Klatring på mange måter
Hos rørleggeren
Vi flyr
Det var en gang…
Dyra på gården
Astrid Lindgren
Høst i heia
I skogen
Langs stranda
11. Sigurd Aukland 2006 Bli kjent med planen
Fokus på nye begrep og nye ideer - refleksjon i felleskap
Status hos oss
Prioritere nye forbedringstiltak
Implementere et utvalg
Prøve ut, justere, forbedre
Sementere i hverdagspraksisen
Vurdere effekt, dokumentere
12. Sigurd Aukland 2006
13. Sigurd Aukland 2006 ”Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlemåter.
Personalet skal veileder barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte.
Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre.
Oppdragelse må skje i når forståelse og samarbeide med barnas hjem. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse både ovenfor seg selv og foreldrene.” Rp s 25
14. Sigurd Aukland 2006 ”Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen.” (Rp s 23)
15. Sigurd Aukland 2006
16. Sigurd Aukland 2006
Læring som påfyll: førskolelæreren forklarer, korrigerer, kontrollerer, kan, vet, formidler, føyer til - læring blir innlæring og barnet tar i mot
Læring som ressurs: barnet spør og graver, undrer og prøver ut og førskolelæreren støtter, supplerer og stimulerer - læring skjer i barnet og førskolelæreren føler opp (”Den voksen som medreisende”, Vecchi 1998)
17. Sigurd Aukland 2006 Rammeplanens sju fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Natur, miljø og teknikk
Antall, rom og form
18. Sigurd Aukland 2006 ”For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barns utvikling og læring og presisering av personalets ansvar.
Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med.
Arbeidene med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov.
Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til dets utviklingsnivå.” (Rp s 33)
19. Sigurd Aukland 2006
20. Sigurd Aukland 2006 § 3 Barns rett til medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
21. Sigurd Aukland 2006 Barn er individuelle, uavhengige samfunnsborgere med demokratiske rettigheter
Barn er kunnskaps- og kulturskapere og problemløsere (Sommer/Juul)
Barn har rett til å utvikle sine kompetanser for deres egen skyld (Sommer/Juul)
Samfunnet og næringslivet vektlegger evnen til læring som forutsetning for livskvalitet og levekår
Fra utviklingspsykologi til læringspsykologi
22. Sigurd Aukland 2006 Hva sier Torstein (5), Vilde (4) og Victoria (4)? HVA LIKER DERE IKKE AT DE VOKSNE GJØR?
De voksen kjefter for mye.”
”Vi må alltid gjøre det som de sier.”
”De er veldig strenge.”
”De prater alltid en hel masse.”
”De bestemmer når vi skal spise og sånn.”
”Når de dør, renner blodet ut av dem.” HVA ØNSKER DERE AT DE VOKSNE GJORDE MER AV?
”Vi kunne tatt et fly.”
”Vi kunne være mer ute.”
”Vi kunne hørt flere spøkelseshistorier.”
”De voksne kunne vært mer snille. Vi blir litt redde.”
”Vi kunne dratt mer på tur.”
”De trengte ikke prate så mye.”
23. Sigurd Aukland 2006 Hvordan har du det i barnehagen?
Når blir du lei deg?
Hvem er din beste venn?
Fortell meg hva du liker best i barnehagen?
Hvis du var sjefen…?
Er det noen du har lyst å leke med, men som du ikke får være med?
Hva kan være farlig å gjøre i barnehagen?
24. Sigurd Aukland 2006 ”Personalet må lytte til og prøve å tolke deres (barnas) kroppsspråk, være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Barnehagen må gi rom for barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden……
Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas…….. Rp 2006 s 13/14
25. Sigurd Aukland 2006
26. Sigurd Aukland 2006 Sterke områder?
Områder å arbeide videre med?
I barnehagen?
Hjemme?
Evalueres når?
27. Sigurd Aukland 2006
28. Sigurd Aukland 2006 ”Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnehagegruppens sosial ferdigheter.
Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter.
Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennelse og støttende relasjoner er grunnlag for utvikling av sosial kompetanse.” Rp s 28/28
29. Sigurd Aukland 2006 Personlig kompetanse (væremåte, tankesett, verdier holdninger)
Faglig kompetanse (ped., psyk, og fagkunnskap)
Didaktisk kompetanse (planlegge, gjennomføre og vurdere)
Sosial kompetanse
Endrings- og utviklingskompetanse
Yrkesetisk kompetanse
30. Sigurd Aukland 2006 Evy Endring
Sara Stabil
Gro Grubler
Svein Sutrer
Unni Uengasjert
Silje Striker
31. Sigurd Aukland 2006 Brostrom & Tyssen (1996): Kvalitet i bhg er koplet til barnas livskvalitet - ”det gode liv i barnehagen”. Kvalitet er å ha utviklingsmuligheter, glede, kreativitet, deltakelse, engasjement og imøtekommenhet.
Laevers (1994): Kvalitet er well-being (at de føler seg vel) og involvement (at de er engasjerte) - noe som ikke kommer fra barnet, men fra barnehagens tilbud Johansson (1995): Kvalitet avhenger av de voksnes bevissthet og tillit
Wennstrøm (1999): Kvalitet er når barn og/eller voksne kan skape mening og sammenhenger, når de opplever glede, trivsel, stolthet, dialog, engasjement, forståelse, innsikt, delaktighet, stabilitet og fleksibilitet.
32. Sigurd Aukland 2006
Barna skal møte et kompetent personale som evner å skape gode relasjoner og godt samspill mellom barn og voksne
· Dokumenter barnehagens plan for å rekruttere og beholde flest mulig pedagoger med høyskole utdanning
· Vis til barnehagens plan for kompetanseutvikling
33. Sigurd Aukland 2006 Bringe/hente
Leik inne
Rydding
Samling
Spising
Hvile/sove
Toalett
Påkledning/avkledning
Leik ute
34. Sigurd Aukland 2006 ”Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnehagegruppen han/hun har ansvaret for.
Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet.
Det bør legges til rette for bredest mulig medvirking fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet.”
35. Sigurd Aukland 2006