Hva er det med Elin Selvskading et rop om hjelp eller uttrykk for Psykolog Jostein Arntzen og psykolog Syn ve Har

1. Hva er det med Elin?Selvskading � et rop om hjelp eller uttrykk for�Psykolog Jostein Arntzen og psykolog Syn�ve Harstad

3. Hva er selvskading? Selvskading er enhver handling som inneb�rer at en person med forsett p�f�rer seg selv smerte og/eller skader sin egen kropp, uten at personen har til hensikt � ta sitt eget liv (Arnold & Magill, 2002)

4. Selvskading vs. suicidalitet Suicidale personer �nsker � slippe unna alle ubehagelige tanker og f�lelser og avslutte sin eksistens Selvskading er en morbid form for selvhjelp. Personer som selvskader seg �nsker � bli kvitt ubehagelige tanker og f�lelser, og fortsette � leve.

5. Ulike typer selvskading Selvskading deles inn i 3 kategorier/alvorlighetsgrader: Alvorlig selvskading Stereotyp/repeterende selvskading Moderat og overfladisk selvskading

6. Alvorlig selvskading Sv�rt sjelden form for selvskading, oftest knyttet til psykotiske tilstander. Inneb�rer bl.a. kastrasjon, amputasjon, � blinde �ynene. Handler ofte om isolerte, blodige hendelser.

7. Stereotyp/repeterende selvskading Selvskading etter fast m�nster og uttrykk, ofte rytmisk. Atferden er mest vanlig blant mentalt retarderte, men ogs� ved tilstander som autisme, Tourettes syndrom og schizofreni. Man finner vanligvis ingen symbolsk mening eller emosjonell ladning i atferden. Inneb�rer hodedunking, trykking p� �yet, fingerbiting.

8. Overfladisk og moderat selvskading Mest vanlig form for selvskading Atferden er gjerne mest sporadisk eller repeterende, og oftest tett koblet til en emosjonell tilstand Inkluderer bl.a. kutting, brenning, risping, stikking i hud, trekking i h�r, sl�ing, banke hodet mot harde flater. Alvorlighetsgraden kan endre seg. Selvskadingen kan bli en viktig del av identiteten, og det kan oppst� et avhengighetsforhold i forhold til selvskadingen.

9. Forekomst Sannsynligvis store m�rketall Selvskading korrelerer ofte med en psykiatrisk diagnose Child and adolescent self harm in Eurpoe (CASE - studien) CASE i Norge (2003): 36 videreg�ende skoler i Hedmark og Oppland deltok i unders�kelsen 4453 norske elever deltok

10. CASE: Resultater 10,7% av hele utvalget hadde utf�rt selvskading i l�pet av livet 6,6% av hele utvalget hadde utf�rt en eller flere episoder med selvskading det siste �ret Kj�nnsfordeling: - 75,6% av de som hadde skadet seg siste �ret var jenter - 24,4% av de som hadde skadet seg siste �ret var gutter - 14,7% kom i kontakt med sykehus p.g.a. skadene

11. CASE: Kjennetegn ved ungdom som selvskader - lav selvtillit - villet egenskade blant venner - stoffmisbruk - angst - konflikter med foreldre

12. CASE: Grad av impulsivitet Tenkt p� selvskading mindre enn en time: 38% Tenkt p� selvskading en time � en dag: 11,7% Tenkt p� selvskading en dag � en m�ned: 25,2% Tenkt p� selvskading mer enn en m�ned: 19,9% P�virket av alkohol: 21,4%

13. Hvem skader seg selv? Personer som skader seg selv er ofte personer som: sterkt misliker/avviser seg selv er hypersensitive for avvisning tenderer til � undertrykke sitt eget sinne er ofte impulsive og mangler impulskontroll er deprimerte og selvdestruktive ofte lider av angst ikke har fleksible mestringsstrategier opplever mangelfull kontroll ofte v�re unnvikende

14. Hvem skader seg selv? Selvskading kan ofte ha sammenheng med barndomstraumer som seksuelle eller fysiske overgrep og omsorgsvikt. Selvskading ses ofte som et symptom i forbindelse med f�lgende diagnoser: - Depresjon/bipolar lidelse - Spiseforstyrrelser - Tvangslidelser - Angstlidelser - Post traumatisk stressforstyrrelse - Dissosiative lidelser - Borderline personlighetsforstyrrelse

15. Funksjonelle aspekter ved selvskading Hensiktsmessig � dele funksjon i to grupper: Skjult selvskading rettet mot � avlede en emosjonell smertetilstand. �penlys selvskading som et fors�k p� � p�virke eller formidle noe.

16. 1) Selvskading for � avlede emosjonell smerte Selvskading for � unng� eller oppn� dissosiasjon. Selvskading som selvavstraffelse. Selvskading som aggressiv selvforakt. Selvskading for � kunne gi seg selv egenomsorg.

17. � � kutte seg gj�r at man letter p� trykket, n�r ting har hopet seg opp. Klumpen innvendig renner liksom ut, den smelter n�r jeg bl�r. Fordi jeg ikke har greid � gr�te, har jeg bl�dd i stedet.�

18. � Jeg kan kjenne at jeg hater meg selv og at jeg er verdil�s. Jeg f�ler meg kvalm og ekkel og har lyst til � gjemme meg for andre. N�r jeg f�ler at jeg ikke er bra nok, skader jeg meg selv. Av og til s� dypt at jeg kan se beinet.�

19. 2) Selvskading for � p�virke omgivelsene Selvskading for � oppn� positiv oppmerksomhet. Selvskading som et rop om hjelp. Selvskading for � f� negativ oppmerksomhet.

20. CASE: Motiver � hvorfor skadet ungdom seg selv? �nsket � slippe unna uutholdelig f�lelse: 64,3% �nsket � straffe meg selv: 41,4% �nsket � finne ut om noen var glad i meg: 30,8% �nsket � ta igjen for noe: 29,7% �nsket � signalisere desperasjon: 27,8% �nsket � skremme noen: 21,8% �nsket � f� oppmerksomhet: 19,2%

21. Hvordan m�te ungdom som selvskader seg? Holdning: Uavhengig av selvskadingens funksjon er det viktig � ta det p� alvor og m�te ungdommen med omsorg. - Aksept og st�tte - Bekymring - Respekt - Informasjon - Fortrolighet - Forsiktig utsp�rring - H�p - Forholde seg n�ktern til skaden

22. Hvordan planlegge samtale: Dialogen m� tilpasses individuelle behov. Viktig � bekrefte, men ikke skremme ungdom til taushet gjennom overdramatisering. Kontrollere egne f�lelser og holdninger. Tilby en samtale form som tilbyr forst�else og empati, men ogs� informasjon og risiko. Ta ansvar for � b�re samtalen.

23. Vurdering og samarbeid Skadens omfang S�ke st�tte og r�d fra kollegiet Samarbeid med foreldre og familie Samarbeid med 1.linjetjenesten Vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten.