Utviklingsmessig verbal dyspraksi Unni Espenakk

1. Utviklingsmessig verbal dyspraksi Unni Espenakk Unni Espenakk 2007

2. Utviklingsmessig verbal dyspraksi • Nedsatt evne til å utføre viljestyrte bevegelser i muskelgrupper som bidrar til artikulasjon • Inkonsistent tilstand- dvs artikulasjonsbevegelsene kan også forekomme korrekt • Dyspraksi = presis artikulasjon • Utviklingsmessig (dyspraksi) betyr at vi ikke vet så mye om årsaksforhold • Dyspraksi forekommer blant 6% av alle barn iflg WHO i ulik grad og ¾ er gutter Unni Espenakk 2007

3. Karakteristika • Suge- og spise problemer • Sikler mer enn vanlig • Oral dyspraksi – ikke bare vansker med artikulasjon, men også med bevegelser i ansikts- og munnmuskulatur • Søkende /prøvende atferd, forsøker å produsere fonem • Problemer med volumkontroll, rytme, tonehøyde, intonasjon • Problemer med nasal resonans pga vansker med å koordinere muskler i larynx og den bløte ganen Unni Espenakk 2007

4. Kan høres monotone ut • Avvikende prosodi • Ukoordinert stemmefunksjon • Store artikulasjonsvansker i løpende tale • Avvikende snarere enn umoden artikulasjon • Vanskelig å finne ’regler’ i taleproduksjon og vanskelig å forstå • Vokalene kan være diffuse og udistinkte • Tradisjonell fonologisk hjelp har ikke fungert Unni Espenakk 2007

5. Vansker med å produsere enkeltfonem eller lydsekvenser på oppfordring • Problemer med å sekvensere fonem isolert eks. /b-b-b/ og/eller /p-t-k/ • Vansker med å imitere artikulatoriske mønstre Unni Espenakk 2007

6. Klinisk perspektiv • Ofte språk- lese- skriveproblemer i slekten • Klumsete barn (nevrologiske kjennetegn) • Sen lateralisasjon Unni Espenakk 2007

7. Oral undersøking • Svak / dårlig leppelukking • Dårlig tungespissbevegelse • Langsom eller umulig å veksle mellom ulike bevegelser spesielt ved hastighet Unni Espenakk 2007

8. Lingvistisk perspektiv • Forsinket språk/taleutvikling • Språkforståelsen betydelig bedre enn språkproduksjonen • Begrenset syntaks • Avvikende verbal språkutvikling • Den ikke-verbale utviklingen kan være god og kompensatorisk Unni Espenakk 2007

9. Behandling - dyspraksi • Kartlegging av problem: • Analyse av barnets uttale problem • Undersøke oral-motoriske ferdigheter- både av lyder isolert og i sekvenser • Behandlingen foregår på flere nivå samtidig • Mye repetisjon • Regelmessig trening • Selv barn med de største vanskene skal kunne gjøre framgang Unni Espenakk 2007

10. Praksis metoden • Lærer artikulatoriske bevegelser som er nødvendig for lyd og taleproduksjon • Koordineringsøvelser (blåse, puste, tungebevegelser). Bygge opp talemønstre • Jobbe samtidig på ulike nivåer (motoriske øvelser, lydproduksjon, stavelsesstruktur) • Individuelt løp for hvert barn • Stor grad av foreldreinvolvering Unni Espenakk 2007

11. Prognose……….. • De fleste gjør langsomme men stabile fremskritt • Viktig med hjelp for å unngå tilleggsproblemer • Man ’vokser’ ikke problemet av seg • Behov for regelmessig trening i lang tid • Barn som bare har ’umoden praksis’ bedre prognose og vokser ofte vanskene av seg • Barn med dyspraksi vil dra vanskene med seg oppover i alder Unni Espenakk 2007

12. Litteratur • Boon, M. (2002): Helping Children with Dyspraxia (ISBN 1-85302-881-9) • Kirby, A. Dyspraxia the Didden Handicap (ISBN o-285-63512-3) • Macintyre, C. Dyspraxia in the early years (ISBN-1-85346-677-89 • Williams, Packham, Ingham & Rosenthal (1980): Developmental verbal dyspraxia Unni Espenakk 2007

13. Nyttige adresser… • www.dyspraksi.no (norsk hjemmeside) • www.dyspraksi.dk (dansk foreldreforening) • www.apraxia-kids.org (amerikansk forening) • www.dyspraxiafoundation.org.uk (britisk forening) Unni Espenakk 2007