Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle.

1. Tilrettelegging for partnerskap: Helsingforskomiteens rolle. Høringsmøte om EØS-midlene 1. september 2011

2. Bakgrunn: • Norge har lagt stor vekt på at EØS-midlene også skal bidra til det sivile samfunn • Opprettelse av særskilte fond for frivillige organisasjoner (NGO fond) • Gjennom disse fondene er Norge en av de største giverland til det sivile samfunn i Sentral-Europa

3. Bakgrunn: • NGO fond er opprettet i til sammen 12 mottakerland • Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Slovakia, Tsjekkia, Slovenia, Ungarn, Kypros, Romania og Bulgaria • Samlet bidrag er ca. 650 millioner kroner

4. Bakgrunn: • Overordnede innsatsområder: miljø/bærekraftig utvikling, menneskerettigheter, demokratiprosesser, sosial integrering og kapasitetsbygging

5. Bakgrunn: • Stor interesse for NGO-fondene i mottakerlandene • Fyller et vakuum ifht. støtte til det sivile samfunn • Økende interesse for prosjektsamarbeid med norske frivillige organisasjoner • Økende grad av godkjente prosjekter med norske samarbeidspartnere

6. Generelle perspektiver: • Den globale finanskrisen begrenser tidligere aktive private donorer • Medfører implikasjoner for mottakere avhengige av denne typen finansiering • Viktig finansiell støtte til kjerneaktiviteter og kapasitetsbygging forsvinner • Langsiktig finansiering

7. Erfaringer fra det norske sivile samfunn: • Norske organisasjoner: økende grad av erfaring med prosjektsamarbeid • Statistikk over partnerskap: • Estland: 7,4% • Latvia: 1,2% • Polen: 10,6% • Slovakia: 11,1% • Slovenia: 40%

8. Erfaringer fra det norske sivile samfunn: • Godt samarbeid fordrer: • God dialog mellom partnere • Felles forståelse for prosjektinnhold og strategi • Enighet om finansiell fordelingsnøkkel • Erfaring med forståelse fra partnerorganisasjon mht. å få dekket timekostnader, men erfaring med at fondsforvalterhar intervenert ifbm. fordelingsnøkkelen

9. Utfordringer • NGOer i mottakerland blir i for stor grad prosjekt-implementører, på bekostning av den langsiktige rolle son aktør i det sivile samfunn • Fremtidig støtte til NGOer bør i større grad gå til basisarbeid, kompetanseutvikling og profesjonalisering • Svært viktig med bygging av institusjonell kapasitet og medlemsbase

10. Utfordringer: • Søknadsprosedyrene bør forenkles ytterligere. For komplisert og byråkratisk pr. i dag både for hovedsøker og for norsk partner • Ønske om større grad av standardisering av regelverk mellom fondsforvaltere • Ønske om større fokus på entreprenørskap innenfor samtlige felt • Viktig at det gis større mulighet til nettverk og samarbeid på tvers av landegrenser

11. Utfordringer • Tilbakevendende fokus: • Ressurser • Personale • Tid • Penger • Et stort behov for såkornmidler og mer generelle tilskudd til aktive organisasjoner på norsk side

12. Utfordringer • Norske organisasjoner får mange henvendelser med varierende kvalitet, like før deadline. Vanskelig å håndtere • For å bygge langsiktige og gode samarbeid behøves lengre tidsperspektiv, 5 år? • NGO fondene – for stor tematisk spredning? • Nyttig å gi mer støtte til paraplyorganisasjoner/nasjonal samordning/strukturering?

13. Utfordringer: • Mer støtte til å etablere nye europeiske arenaer på fagområder hvor dette ikke finnes i dag? • Ønske om aktive nettverk av norske partnere med erfaringer fra samarbeid under NGO-fondene, samt internasjonale nettverk • Ønske om en ”håndbok” for norske organisasjoner, med fokus på internasjonalt samarbeid

14. Perspektiver: • Erstatte privat finansiering • Viktig for videre NGO-støtte: • Langtidsperspektiv • Kjerneaktiviteter • Stabilitet • Profesjonalisering

15. Perspektiver: • Evaluering av behov og ”funding gaps” i mottakerlandene • Kunnskapsinnhenting utenfor NGO-sektoren • Støtte utveksling av erfaring mellom mottakerlandene • Støtte til det sivile samfunn fortsatt en av pilarene i fremtidig finansiering