140 likes | 310 Views
Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen. Matrikkelen som verktøy for økt kunnskap om boligmassen. Oslo 19.04.2007 Kristian Mehus og Jonny Korsnes. Husbanken – alle skal kunne bo godt og trygt. Hovedmål:
E N D
Seminar om bruk av bygnings- og boliginformasjon i Matrikkelen Matrikkelen som verktøy for økt kunnskap om boligmassen. Oslo 19.04.2007 Kristian Mehus og Jonny Korsnes
Husbanken – alle skal kunne bo godt og trygt • Hovedmål: • Legge til rette for et godt fungerende boligmarked og en effektiv byggeprosess • Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet • Fremme bærekraftig kvalitet, sikkerhet og god estetikk i det bygde miljø • Flere universelt utformede boliger og bygninger
Virkemidler og rammer i 2007 • 13 milliarder kroner i låneramme • Grunnlån: universell utforming og miljø/energi • Startlån: ungdom og vanskeligstilte • 2,29 milliarder kroner i bostøtte • vanskeligstilte • 614,7 millioner kroner i boligtilskudd • Utleieboliger og kommuner for videretildeling • 81,1 mill. kroner i kompetansetilskudd • Forskning, utvikling, pilotprosjekter • Kompetansebygging, -spredning og informasjon
Ikke bare bolig • Lån til barnehager • Skole • Kirke • Student • Tilskudd til bolig- by og stedsutvikling – 43 millioner kroner • Handlingsplan for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse • Husleieundersøkelsen • Mikrodata til forskning • Oppfølging av miljøhandlingsplan
Vi vil være om lag 6 millioner i 2060 - aldersfordelinga endrer seg
Hva vet vi i dag om boligmassen? • Universell utforming: • 7 prosent av boligene er fullt tilgjengelige for rullestolbruker (FOB 01 og Levekårsundersøkelsen 2004). • Hver fjerde bolig bygget etter 1990 er fullt tilgjengelig. • 8 prosent av boligene er tilgjengelig utenfra og har alle viktige rom på inngangspartiet, noe som innbærer et ombyggingspotensial uten uforholdsmessig store investeringer. • Lite potensial for ombygging av boliger bygget før 1960.
Energiforbruk: • Strøm er viktigste oppvarmingskilde • Energibruken i en enebolig var i 2001 det dobbelte av forbruket i en blokkleilighet, noe som blant annet skyldes: • - større areal- flere yttervegger- større husholdninger • Forskjeller i energiforbruk etter boligens byggeår • - 200 kWh/m2 i bolig bygget før 1980- 185 kWh/m2 i bolig bygget etter 1990Årsaker: Fordeling av hustyper, nye eneboliger er bedre isolert og større enn eldre eneboliger • Sannsynligvis et potensial for energisparing i eksisterende boliger
Konsekvenser: • Befolkningsøkning tilsier behov for flere boliger – ca 640 000 i 2060? • Sterk økning i energibehovet • Større andel boliger med universell utforming, både gjennom nybygging og ombygging/tilpasning • Nye boliger må ha lavere energiforbruk enn eksisterende boliger – ny PBL
Hva kan matrikkelen gi oss? • I dag: • Relativt lite vedrørende både universell utforming og energi • Oppvarmingskilde registreres • I framtida: • Universell utforming • registreres for alle nye boliger – prosjekt igangsatt 2007 med deltakelse av mange aktører • registreres ved alle melde- eller søknadspliktige ombygginger • Hva med neste FOB?
Miljø og energi • Nye forskrifter om energibruk kan gi viktig input til matrikkelen • Registrering av beregnet energibehov:– Varmetransportkoeffisienten for bygget– netto energibehov– levert energi til bygget • Registrering av energisertifisering? • Lavere energibruk kan bli salgsargument ved boligsalg • Økt bruk av andre aktører, samt innføring av • registrering av kvaliteter ved omsetning av boliger vil • gi nye opplysninger om eksisterende boligmasse.
Matrikkelen som grunnlag for forskning • Kobling av bolig, adresser og husstandsopplysninger- bor funksjonshemmede og eldre i tilpassede boliger?- hvordan er den geografiske fordelinga av boliger med lavt energiforbruk?- kostnader knyttet til boligkvaliteter? • + + + • Stor interesse for kvaliteter ved boliger både blant politikere og forskere
Økt kunnskap om boligmassen gir: • Bedre grunnlag for kommunal planlegging • Bedre skattegrunnlag • Bedre grunnlag for statlig planlegging • Utbyggere: bedre estimater for etterspørselen • Mer treffsikre virkemidler • Men: forutsetter god datakvalitet
Byggeprosjekt – fra ide til drift Byggesak Igangsettingstillatelse Skisseprosjekt Forprosjekt Utførelse Rammetillatelse Ferdigattest Detaljprosjekt Forhåndskonferanse Planvedtak Tilsagn Utførelse Utbetaling Forkantsatsing Debit.godk Lånesak
Elektronisk saksbehandling Min side Matrikkelen GAB Elektronisk grunnbok 3. part ePhorte Hils/vinnbin Datavarehuset Altinn/ Byggsøk Elektronisk arkiv Økonomi Byggesaksmodul* Eiendom og bygning Statistikk Utvalgsmodul GIS*