Bruk av midlertidige stillinger i forsknings- og utdanningssektoren

1. Bruk av midlertidige stillinger i forsknings- og utdanningssektoren Innlegg på Teknas seminar ”Forskning & Utdanning” 14. – 15.10.09 v/Per Egeness, advokat i Tekna

2. Innledning - opplegg • Litt om hvorfor temaet er aktuelt • Lovgrunnlaget • Hva ønsker lovgiver å regulere med dagens regler – i sektoren og i samfunnet generelt • Hva ønsker arbeidstakerne og deres organisasjoner • Viktige nyanser • Hva tror man blir resultatet av mer eller mindre bruk av midlertidige stillinger • Kan man tenke seg nye regler og/eller endring av praksis som ”løser alle problemer for alle tider”?

3. Hvorfor er denne diskusjonen aktuelt Bla aviser om eksempler på forskere med mer enn ti år i forskjellige midlertidige stillinger Holdes opp mot hovedreglene i AmL og Tjml Usikkerhet for midlertidig ansatte, særlig de med mange påfølgende kortvarige kontrakter Kamp om budsjetter og oppmerksomhet – politikk Andre grunner Har ført til mye svart – hvitt og ensporing

4. Lovgrunnlaget • Utenom stat – Arbeidsmiljøloven § 14-9 • I stat – Tjenestemannsloven § 3 • I det følgende bruker jeg Tjml, men liten reell forskjell her mellom Aml og Tjml • Lovens klare hovedregel er at midlertidig ansettelse ikke skal brukes – men unntak • Unntaksgrupper: • Bestemt tidsrom eller bestemt oppdrag • Utdanningsstilling og åremål • ”Politiske” stillinger • Mer om disse unntakene i forskrifter til Tjml

5. Lovgrunnlaget fortsatt • Bestemt tidsrom/bestemt oppdrag: • Må adskille seg fra virksomhetens normale oppgaver – mange forsøk på omgåelser • Åremålsstillinger – forskr. § 3nr 1 • Bla øverste adm leder og undervisn og forskerstillinger ved U&h – skapende, vesentlig • 6 år - en reoppnevning • Utdanningsstillinger – forskr § 3nr 3 pkt D • - bla Vit.ass., stipendiater, postdok. • Forskr § 5 - midlertidighet der kvalifisert søker til fast vitenskapelig stilling er usannsynlig ved gjentatt utlysning • Forskr §5 b, midlertidighet for ”professor 2” – inntil 20 % • 4-årsregelen i Tjml §10 nr 1, jfr AML § • I privat sektor gjelder Aml, men begrunnelser som holder i forhold til Tjml og dens forskifter vil nok holde også i forhold til Aml • Brudd på vilkårene for midlertidighet = fast ansatt – problemer for etaten

6. Hvorfor vil lovgiver begrense bruken av midlertidighet • Ble brukt som skalkeskjul for usaklig oppsigelse, bla i sesongbetont virksomhet • Utjevne makt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men noen arbeidstakere har sterk posisjon • Sosialt uheldig med usikker jobb, eks mht lånemulighet til hus etc • Rett mann på rett plass – svakere søkere til midlertidige stillinger? • Begrense – ikke avskaffe • Noen hevder at strenge saklighetskrav og 0 midlertidighet svekker muligheten for jobb, dynamisk arbeidsliv etc = bla færre jobber

7. Hvem er lovgivers adressater I hovedsak privat næringsliv Også en del offentlige arbeidsplasser og grupper, eks sykehus/syke-/aldershjem, samt grupper som står noe svakere i arbeidslivet Undervisnings- og forskningspersonal ved universiteter, høgskoler, off og private institutter var ikke dem man så størst vernebehov hos – derfor skaper reglene og anvendelsen av dem en del problemer her

8. Noen viktige nyanseringer • Begrensningen av midlertidighet er satt inn for å verne arbeidstakerne. Hva med arbeidstakere som ikke trenger dette vernet? • Regelen kan ikke avtales bort, men man kan jo akseptere midlertidig ansettelse ut over lovens/forskiftenes grenser, husk 4-årsregelen • Kan man være sikre på at alle i bestemte grupper ikke trenger vernet? • Noen mulige/sannsynlige forskjeller • Stipendiat med permisjon fra fast stilling mens de tar dr.graden. • Stipendiat som tar sikte på stilling utenfor akademia • Forsker/underviser med gode kontakter og jobbmuligheter utenfor akademia/forskningsinstitusjon • Motsatt den som gjennom mange midlertidige stillinger ved et universitet endelig får skrapt sammen til et stipendiat og deretter ”bare” har jobbmulighet ved dette universitetet • Den som hvert år, på tampen, får ny midlertidig stilling, med nye oppgaver og finansieringskilder. Eneste håp er at prof X pensjoneres og at professoratet opprettholdes og at det ikke dukker opp bedre søkere • Tekna har relativt mange innen forskning/utdanning i ”heldige gruppen”, men mange nok ”uheldige”, men disse er nok helst utenfor U-H-forskningssektor • Derfor kan/må Tekna agere annerledes/mer nyansert enn en del andre grupper

9. Konsekvenser av mer eller mindre midlertidighet • Mindre midlertidighet vil nok skape overgangsproblemer, mest for arbeidsgiver • Antagelig flere positive enn negative konsekvenser for arbeidstakerne • Oppgavene vil i hovedsak være der, altså vil man organisere seg fram med flere fastansatte • Faste stillinger gir nok bedre/tryggere ansatte – fordel for arbeidsgiver også? • Mer midlertidighet gir nok og en del overgangsproblemer, bla fordi rettstilstanden blir uklar • Kanskje innstrammingskrav via tariffavtaler – konflikt? • Mer ustadig arbeidskraft? • Hvem får man ansatt i midlertidige stillinger – færre vil gå fra fast jobb • Blir det færre eller flere jobber?

10. Kan man finne gode løsninger gjennom klok praksis • Slik spørsmålet stilles blir man tvunget henimot et bekreftende svar • En klok praksis krever gjennomtenking og at de berørte tas med • Jeg tror arbeidsgiverne er tjent med flest mulig fast ansatte (fast ansatte som ikke fungerer kan det nesten alltid gjøres noe med) • Forsvinner oppgavene kan man forflyttes, omskolers, sies opp • Usikkerheten mange midlertidige føler er negativ for alle • Det brukes mye tid på å holde midlertidige inne i årevis, eks mer enn 10 år • Ofte vanskelig å forstå langvarig midlertidighet • Også fastansatte skal styres/ledes til stadig bedre ytelse