Gjennomføring av Samhandlingsreformen

1. Gjennomføring av Samhandlingsreformen Forslag fra Regjeringen 08.04.11

2. Hvorfor samhandlingsreformen?

5. Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 • Lov om folkehelsearbeid • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester • Stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) • De to lovene skal danne grunnlaget for Samhandlingsreformen.

6. Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 • Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver virkemidlene i Samhandlingsreformen. • I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.

7. Helhet og sammenheng • Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. • Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. • Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

8. Regjeringens forslag • Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. • Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. 

9. Lov om folkehelsearbeid • Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

10. Lov om folkehelsearbeid • Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid • Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

11. Lov om folkehelsearbeid • Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. • Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.    

12. Lov om folkehelsearbeid • Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. • Befolkningens helse er blant samfunnets aller viktigste ressurser. Å satse bredt på forebygging vil gi gevinster i form av lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning.

13. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. • Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler. • Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. • Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus.

14. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. • Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven • I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans, som er Fylkesmannen.

15. Endringer i andre lover • I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven • Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

16. Pasient- og brukerrettigheter • Forslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

17. Forholdet til forvaltningsloven • Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunenes virksomhet • For vedtak etter pasientrettighetsloven gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (klage m.v.) vanligvis ikke, men departementet foreslår at disse reglene skal gjelde ved tildeling av visse tjenester, for eksempel langtidsplass i sykehjem

18. Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven • Lovens formål er å sikre samhandling både innad i kommunen og mellom kommune og sykehus. •  Loven blir mer overordnet enn dagens lovverk. Kommunene får et tydeligere ansvar – men større frihet til å organisere tjenestene etter lokale behov.

19. Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven • Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten. Derfor får kommunene og sykehusene plikt til å samarbeide. • For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehusene og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Samarbeidsavtaler mellom kommunene og sykehusene skal forhindre dette. • For mange pasienter må legge ut på lange reiser til sykehus for å få enkel behandling. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene får behandling i kommunen hvis den er like god eller bedre enn på sykehuset.

20. Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven • Pasienter får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet. • Kommunene og sykehusene skal oppnevne koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester. • Kommunene skal tilby opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål til pasienter og brukere som har særlige behov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming. • Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse BPA, men dette blir ikke en individuell rettighet • Kommuner og sykehus skal samarbeide om rehabilitering og habilitering.  

21. Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven • Forslaget til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på.

22. Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven • Kommunens plikter skal videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov.

23. Kommunens plikter og ansvar • Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. • Kommunen skal blant annet tilby: • Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste • Svangerskaps- og barselomsorgstjenester • Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

24. Kommunens plikter og ansvar • Kommunen skal videre tilby: • Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning • Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering • Andre helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem, samt avlastningstiltak.

25. Kommunens plikter og ansvar • Helsefremmende og forebyggende arbeid • Helse- og omsorgstjenesten skal være en pådriver i kommunens folkehelsearbeid • Plikt til samhandling og samarbeid • Legge til rette for samhandling med ulike deltjenester innad i kommunen og andre tjenesteytere, herunder frivillige organisasjoner • Samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet • Samarbeide med brukergruppenes organisasjoner

26. Kommunens plikter og ansvar • Kommunen har videre plikt til å yte • øyeblikkelig hjelp • omsorgslønn • boliger til vanskeligstilte • brukerstyrt personlig assistanse • helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen • Kommunen skal også sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av tjenestene

27. Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet • Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder et krav om at de tjenestene som tilbys skal være forsvarlige • Dette innebærer blant annet krav om et helhetlig og verdig helse- og omsorgstjenestetilbud, og at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene • Virksomhetene skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

28. Plikt til å inngå samarbeidsavtale • Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. • Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

29. Pasient- og brukermedvirkning • Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.

30. Krav til avtalens innhold • Samarbeidsavtalen skal som et minimum omfatte: • enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, • retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, • retningslinjer for innleggelse i sykehus,

31. Krav til avtalens innhold • beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp, • retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, • retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, • samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, jordmortjenester, IKT-løsninger lokalt, forebygging og • omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

32. Krav til avtalens innhold • Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. • Avtalene skal sendes til Helsedirektoratet • Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser

33. Finansiering • Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. • Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden.

34. Kommunal medfinansiering • En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet. • Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.

35. Utskrivningsklare pasienter • Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner. • Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012

36. Plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud • Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015. • Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).

37. Behov for ytterligere styrking i kommunene • I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid.

38. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste • Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats.

39. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste • Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet.

40. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste • Fastlegeordningen skal videreutvikles • Det arbeides videre med Omsorgsplan 2015 • Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015. For å nå dette målet, må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, kan få det, og de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få det.

41. Rus og rehabilitering • Opptrappingsplan for rusfeltet er forlenget 2 år frem til 2012 og det varsles en stortingsmelding om ruspolitikken • Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

42. Folkehelsearbeid • Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Forslaget til folkehelselov legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven.

43. Folkehelsearbeid • Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. Planen skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanse på alle nivåer og i flere sektorer, samt metoder og standarder for godt folkehelsearbeid og effektive tiltak, blant annet basert på helseøkonomiske analyser.

44. Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? • Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker • Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse

45. Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? • Brukerne får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet • Ved å samle de ulike tjenestene i en felles lov blir rettighetene mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne • Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten