Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

1. «Gi meg en sjanse!» innvandring og funksjonshemmingMinoritetsfamilier i møte med tjenesteapparatet Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

2. Innvandrerbefolkningen • På landsbasis 670.000 • Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år • 219 ulike nasjonaliteter • Om lag 175.000 under 20 år • Om lag 175.000 har flyktningbakgrunn • Om lag 125.000 er etterkommere • Innvandringsårsaker • Arbeidsinnvandring • Familieinnvandring • Asylsøkere

3. Etnisk mangfold • Språklig variasjon • Kulturell variasjon • Religiøs variasjon • Erfaringsmessig variasjon • Varierende kunnskap om det norske samfunnet

4. Likeverdige offentlige tjenester • Tjenestene skal værelike godefor alle brukere • Det skal værelike god tilgangtil tjenestene for alle brukere • Det skal væreresultatlikhetfor alle brukere www.imdi.no/no/Dialog-og-mangfold/Likeverdige-offentlige-tjenester

5. Hva er funksjonshemming? • Vanskelig å avgrense og definere • Omfang/forekomst avhenger av definisjon • Type funksjonsnedsettelse - en inndeling • Bevegelseshemming • Sansetap (synshemming, hørselshemming) • Kognitiv svikt • Psykiske lidelser • Sammensatte utfordringer

6. Innvandring og funksjonshemming • Lite kunnskap • Det observerbare – det vanskelig observerbare • Kulturelle forskjeller, men også kulturforklaringer på problemer som kan ha andre årsaker • Overrapportering? • Underrapportering • Mangelfull kunnskap i tjenesteapparatet • Mangelfull kunnskap blant foreldre – skam, tabuer

7. Forskningsprosjektene • Pilotstudie på initiativ fra bydel Bjerke (IMDi 2007) • Nasjonal treårig studie om etnisitet og funksjonshemming (Helse og Rehabilitering 2008-2010) • Kommunikasjonsutfordringer i møte mellom minoritetsfamilier og tjenesteapparatet (Helsedirektoratet/Bufdir 2009-2010) • Prosjekt om innvandring og funksjonshemming (Signo/UDI 2010-2011) • Funksjonshemmete barn og unge i asylmottak (UDI 2011)

8. Vårt utgangspunkt • Lite kunnskap • Dårlig statistikk • Underrepresentert i forskningen • Store utfordringer • Overrepresentert mht tiltak • Samhandlingsproblemer

9. Hovedproblem: Hva er hva? • Språkproblemer? • Kulturforskjeller? • Normale reaksjoner på en unormal situasjon? • Sykdom eller funksjonshemming?

10. Siktemål med prosjektene • Øke kunnskapen om utfordringer knyttet til minoritetsspråklige barn med funksjonshemming og deres familier • Utvikle samhandlingsstrategier i møte mellom tjenesteapparatet og denne brukergruppa

11. Prosjektopplegget • Individuelle intervjuer med foreldre • Gruppesamtaler (fokusgrupper) • Familiebesøk • Deltakende observasjon i barnehage, skole, helsestasjon • Intervjuer med fagpersoner (førskolelærere, lærere, assistenter, helsesøstre mv) med nær kjennskap til barna

12. Utvalget • Intervjuer med 50 familier • Barna er i alderen 2-12 år • De har ulike funksjonsnedsettelser – fysiske, psykiske og sammensatte og uavklarte • Mange har, ved siden av kroniske somatiske diagnoser, sammensatte lærevansker • Familiene kommer bl a fra fra Irak, Iran, Tyrkia, Libanon, Palestina, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea, Somalia, Bosnia og Romania • Familiene er bosatt i 10 forskjellige kommuner/bydeler

13. Sentrale tema • Sykdomsforståelse • Behandlingsformer • Læringspotensial • Forventninger til hjelpeapparatet • Erfaringer med hjelpeapparatet • Overgangen barnehage – skole • Nettverk

14. Hovedinntrykk • De fleste utfordringene er de samme som for majoritetsfamilier, men forsterkes av minoritetsbakgrunn • Det handler mer om ”våre” forestillinger om dem enn om ”deres” annerledeshet • Familiene forteller om: • Mangel på informasjon • Lang vei fram til bekreftelse av hjelpebehov • Et fragmentert hjelpeapparat som ikke samarbeider • Store utfordringer knyttet til overgangen barnehage –skole

15. Spesielle utfordringer • Språkproblemer (og lite bruk av tolk) • Informasjonsproblemer • Liten kunnskap om utdannings- og velferdssystem • Mangel på sosial nettverk og rollemodeller • Flyktningrelaterte problemer • Uavklart migrasjonsstatus • Samhandlingsproblemer • Ansatte snakker om kulturforskjeller • Foreldre opplever mistillit og kommunikasjonsproblemer • Minoritetsungdom opplever diskriminering

16. Vi ser i tillegg • Flere segregerte tiltak for minoritetsbarn enn for andre barn med nedsatt funksjonsevne • Kommunikasjonsproblemer blir forstått som kulturforskjeller eller religiøse (vrang)forestillinger • Stor usikkerhet blant fagpersoner om • Hva er hva? • Hvilke rettigheter har de? • Hvordan skape god kommunikasjon på tvers av språk? • Flyktningrelaterte utfordringer

18. Sårbare grupper • Barn og unge • Enslige mindreårige • Kvinner som har vært utsatt for vold • Traumatiserte flyktninger • Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr blant annet EUs mottaksdirektiv.

19. Funksjonshemming i mottak • Spørreundersøkelse til alle landets mottak • Dybdestudie i 6 mottak • Nøkkelpersonell på mottakene • Representanter for målgruppa (familier) • Helsepersonell • Representanter for barnehage og skole

20. Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status

21. Familiene • Samtaler med foreldre på mottak • Deltakende observasjon på mottak og i barnehage • Møtedeltakelse • Intervjuer med tidligere asylsøkere Etiske utfordringer, sårbarhet, kunnskapsproblemer, informasjonsutfordringer, språkproblemer.

22. Intervjuer med ansatte • Mottaksledere • Miljøarbeidere • Barnehageansatte/barnefaglig ansvarlige • Lærere/spesialpedagog/rektor • Jurist • Helsepersonell • Helsesøster • Sykepleier/jordmor • Barnepsykiater • Sosialtjeneste/hjemmetjeneste/avlastningstjeneste

23. Resultater I • Mye avhenger av at problemer fanges opp i mottak • Store variasjoner mht ansattes kompetanse • Når mistanke om funksjonsnedsettelse – kontakt med det kommune/spesialisthelsetjeneste • Mye improvisasjon og skreddersøm • Rapporteres om at asylbarn får «det samme som andre», men gir det likeverdige tjenester?

24. Resultater II • Helsetjenester best dekket, men varierende grad av spesialisttjenester • Tilpasset opplæring sterkt varierende • Avlastning og sosiale tjenester fraværende • Bosituasjonen er kritisk dårlig mange steder • Mange ansatte er usikre på familienes rettigheter • Familiene vet ikke hva de har krav på – ”fornøyd” med lite

25. Tverrkulturell kommunikasjon • Kultursensitivitet • Kunnskap om mangfoldet • Ydmykhet i forhold til andre verdier, normer, levesett, erfaringer • Respekt for grenser, tabuer, æreskodekser • Vær oppmerksom på «tatt-for-gitt-hetene» • Ta på alvorlig språklige utfordringer • Bruk tolk når språkferdighetene er begrenset

26. Gode tolker fins! • De opptrer profesjonelt • De er godt forberedt • De overholder taushetsplikten • De er ærlige omkring språklige begrensninger • De tør å spørre - for å kvalitetssikre sin oversetting God tolking forutsetter gode tolkebrukere!

27. Gode tolkebrukere • Bruker profesjonelle tolker – ikke venner, familiemedlemmer eller barn • Bestiller tolk i god tid (hvis praktisk mulig) • Er nøye med å sjekke språk (kurdisk er ikke kurdisk, og «pakistansk» er ikke et språk) • Gjennomgår vanskelige ord og begreper med tolken på forhånd • Setter av nok tid til samtalen (minimum dobbel tid)

28. Bruk av tolk handler om • Retten til å forstå – og bli forstått • Makt og avmakt • Kvalitet og pålitelighet • Presisjon og nyanser Selv om du snakker godt «hverdagsnorsk», kan det være behov for tolk når budskapet er vanskelige tilgjengelig og du befinner deg i en sårbar situasjon.

29. Mokthar Pai Pudenik, 2009 (litografi)

30. Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering www.samforsk.no