50 likes | 208 Views
Polhavet i internasjonal politikk Møte om norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Det norske vitenskapsakademiet, 17. april 2013 Olav Schram Stokke, Institutt for statsvitenskap, UiO, og Fridtjof Nansens Institutt. Hvorfor viktig?. Raske miljøendringer, tregere institusjoner
E N D
Polhavet i internasjonal politikk Møte om norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Det norske vitenskapsakademiet, 17. april 2013 Olav Schram Stokke, Institutt for statsvitenskap, UiO, og Fridtjof Nansens Institutt
Hvorfor viktig? Raske miljøendringer, tregere institusjoner Betingelser for økonomisk virksomhet Konfliktpotensial – styringsutfordringer Norsk forskning mot alarmisme Geopolitisk stabilitet Innveving i globale styringsprosesser Nye aktører, Asia og andre i Arktis
Hvorfor stabilt? Kostnadsbevissthet Finanskrisen Markedsutsiktene og skiferressurser Ressurskampen over Havrettstraktaten fordeler det meste Etter prinsipper som tjener de sterke Statenes kroppsspråk bekrefter CLCS-kommisjonen,grensetvisthåndtering Arktiske policy-dokumenter, Ilulissat-erklæringen Sammenfall økonomi, rett og makt
Arktisk styring Arktisk Råd en av mange – ikke viktigst Enten for liten – skipsfart, klima/miljø, forskning Eller for stor – petroleum, fisk, havnestatstiltak Internasjonal regulering primært global IMO – Polarkoden, MARPOL, SOLAS UNEP – Stockholm/POPs, kvikksølv, kortlevde klimapressere Trenger støtte fra ikke-arktiske land Nye aktører inn i folden Arktisk Råd, arktisk forskning som virkemiddel Samspillet regionale og globale institusjoner
Kort sagt Ingen kamp om Polhavets ressurser Viktigste for lengst fordelt UNCLOS regulerer også dyphavet Forskningen i og om Arktis Påvirke forvaltningen, regelutviklingen Krever ofte tilslutning fra ikke-arktiske Viktig grunn til åpenhet, involvering Forskningen (IPY, IASC) og i Arktisk Råd