Mistro og mistenksomhet

1. Mistro og mistenksomhet • - da verden holdt pusten- • Den kalde krigen http://www.luftfart.museum.no/Forskning/kaldkrig/image/forside.jpg

2. Kommunisme kommunisme (a lat. communis,felles), pol. ideologi som tar sikte på å innføre felles eiendomsrett til produksjonsmidlene. Den eldste kommunistiske lære ble utformet av Platon i Staten. Berømt er også Thomas Mores Utopia. I mod. tid bygger k. i første hånd på skriftene til Karl Marx og Friedrich Engels, bl.a. Det kommunistiske manifest (1848). Marx hevdet at arbeiderklassen gjennom revolusjon skulle erobre retten til samfunnets økon. ressurser (proletariatets diktatur), og så føre utviklingen fram til et klasseløst samfunn med felles eiendomsrett og disposisjonsrett. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9318886

3. Kommunisme Teorien ble bygd videre ut av Lenin. Han hevdet at proletariatets diktatur bare kan gjennomføres av en aktiv partielite under hard disiplin. Lenin stilte seg i spissen for oktoberrevolusjonen i Russland i 1917, og konsentrerte her makten i arbeider- og soldatråd som med grunnlag i bonde- og arbeiderbefolkningen skulle gjennomføre proletariatets diktatur. I 1919 ble det på sovj. initiativ grl. en kommunistisk verdensorganisasjon, → Komintern. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9318886

4. kommunisme Den ble oppløst 1943 og etterfulgt av → Kominform. Etter 2. verdenskrig ble det innført kommunistledede regimer i alle østeur. land. Også i en rekke stater utenfor Europa grep kommunistiske partier etter hvert makten. På begynnelsen av 1960-tallet splittet de kommunistiske partiene seg, med det kin. og det sovj. partiet som drivkrefter på hver sin side. På slutten av 1980-tallet gjenopptok partiene i Sovjet og Kina forbindelsen. Kort etter ble kommunistpartienes maktmonopol i Ø-Europa brutt. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9318886

5. Kapitalisme kapitalisme, et mangetydig begrep som innebærer en vurdering av produksjonsprosessen i samfunnet. Man taler om privatkapitalisme, statskapitalisme og overgangsformer mellom disse. K. vokste fram som handelskapitalisme i middelalderens byer og ble via forlagssystemet utvidet til håndverksproduksjonen. Med den industrielle revolusjon ble handelskapitalismen overført til alle grener av næringslivet. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9317604

6. Kapitalisme I sosialistisk språkbruk forstår man kapitalisme utelukkende som en samfunnsform der produksjonsmidlene befinner seg i privat eie, i mots. til sosialisme, der produksjonsmidlene eies av staten. I monopolkapitalisme utføres produksjonen ikke for enkeltkapitalister, men for monopoler el. større internasjonale selskaper. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9317604

7. Jalta-konferansen Januar 1945 • Frie valg i de østeuropeiske landene som ble ”reddet av den røde hær” • Sovjetunionen skulle gå med i krigen mot Japan etter at Tyskland var slått webster.hibo.no/alu/a3/hunstad/dybdestudie.htm

8. Jalta-konferansen Januar 1945 • De forente nasjoner skulle opprettes for å forhindre framtidige kriger. • Tyskland skulle deles i fire soner, og Storbritannia, Frankrike, USA, og Sovjetunionen skulle kontrollere hver sin sone. Hovedstaden i Berlin lå i den Sovjetiske sonen. Også Berlin skulle deles i fire soner og kontrolleres av de fire landene.

9. Potsdam Juli 1945 • Winston Churchill sin tale om jernteppet. • http://www.youtube.com/watch?v=jvax5VUvjWQ • Stalin rasende, er kun de engelsk talende land de eneste verdige nasjoner til å styre de andre nasjonene i verden? www.potsdam-tourism.com/pages/getting_there.html

10. Kald krig • Krigen ble aldri ”varm” dvs. at USA og Sovjet ikke kriget direkte mot hverandre med våpen, men de kriget indirekte gjennom stedfortredere. Krigen dreide seg i stor grad om en ideologisk konflikt. De bekjempet hverandre med propaganda, de drev psykologisk og økonomisk krigføring, og konkurrerte om innflytelse i andre verdensdeler. uit.no/nyheter/tromsoflaket/3404 http://www.oysk.com/skole/sammendrag/historie/vestmotost.doc

11. Bakgrunn • Opprettelsen av sovjetstaten i 1917 brøt totalt med den amerikanske ideologien. USA tapte store verdier og eiendom som de hadde i Russland.

12. Bakgrunn •       Amerikanske tropper hadde deltatt i forsøket på å slå ned revolusjonen i 1920-åra.

13. Fire okkupasjonssoner • Under 2.verdenskrig klarte stormaktene å samarbeide, men da krigen var vunnet ble Tyskland og Berlin delt i fire okkupasjonssoner. • 2.verdenskrig hadde etterlatt seg et stort tomt maktrom som det ble kamp om å fylle.

14. kapitalistisk markedsøkonomi • USA og Sovjetunionen representerte motsetninger i økonomi og politikk. USA hadde et demokratisk system og en kapitalistisk markedsøkonomi, mens Sovjet var et kommunistisk ett partidiktatur med statsdirigert planøkonomi (ideologisk konflikt). Det ble en kamp om hvilke økonomiske systemer som skulle dominere verden.

15. overlegen industri, teknologi, våpen • USA sto alene sterkt igjen da 2.verdenskrig var over, med overlegen industri, teknologi, våpen og levestandard. Sovjetunionen derimot var utmattet av krigen, men de hadde den røde armé stående i Øst-Europa. Dette ble et styrket maktgrunnlag da de fleste amerikanerne ble sendt hjem etter press fra folket.

16. Kommunismen • Kommunismen var på offensiven etter at de hadde vist seg viktige for seieren mot tyskerne. Kapitalismen derimot hadde ikke hindret 2.verdenskrig å bryte ut, samtidig som den hadde lidd under økonomiske kriser og masse –arbeidsledighet.

17. Jernteppe • «Jernteppet» som delte Europa frå 1945 til 1989. Land dominert av Sovjet i raudt, land i allianse med USA i blått og nøytrale land grå. Jugoslavia var ein kommunistisk stat, men var uavhengig av dei andre landa i aust. Albania braut med austblokka tidleg på 1960-talet og knytte tettare band med Kina

18. Øst-Europa. • Etter verdenskrigen var det viktig for Sovjet å sikre seg områder som var viktige for statens sikkerhet, og de ønsket seg innflytelse på utviklingen i Tyskland. Derfor trakk ikke Sovjet seg tilbake fra Øst-Europa.

19. Amerikanske økonomien • For den amerikanske økonomien var det viktig å hindre at markeder og råvarer ikke kom under sovjetisk kontroll. De forsøkte derfor å spre sin økonomiske og politiske modell til andre land.

20. Sovjet tømte nesten Øst-Europa for ressurser • Sovjet tømte nesten Øst-Europa for ressurser for å gjenoppbygge Sovjet. Etter hvert fikk alle landene i Ø-E kommunistiske regjeringer.

21. Komintern • Tilbudet om Marshallhjelp førte til at Sovjet strammet grepet om Øst-Europa for å hindre dem til å takke ja. Kominform erstattet Komintern og skulle kontrollere de europeiske kommunistpartiene.

22. Kominform • Kominform avløste komintern i 1947. Kominform var et tiltak for å få kontroll over kommunistpartiene i Øst-Europa.

23. Trumandoktrinen • President Harry S Truman • http://www.youtube.com/watch?v=wmQD_W8Pcxg&feature=PlayList&p=0811F584CF2DD785&index=11

24. Truman-doktrinen • I 1947 mente amerikanerne at den sovjetiske utenrikspolitikken var blitt så aggressiv i Europa at de slo inn på en oppdemningspolitikk mot kommunismen. USA ble en selvutnevnt verdenspoliti mot spredning av kommunismen (”Truman-doktrinen”).

25. Marshallplanen • Det første resultatet av den nye politikken var Marshallplanen. Den var e storstilt økonomisk hjelpeprogram for å sikre oppbygningen og økonomien i Europa. Bak planene lå de også andre motiver som: politiske og økonomiske.

26. Marshallplanen • USA ville ha mer frihandel og krevde at de europeiske landene måtte samarbeide økonomisk. En stabil økonomi i Europa skulle hindre oppslutning om kommunismen. • http://www.youtube.com/watch?v=U2G_2fj4cqg

27. Berlinblokaden • Uenighet om Tysklands utvikling. USA ville bygge opp Tyskland med en solid økonomi, men Sovjet ønsket at industrien og økonomien skulle ligge på et lavt nivå.

28. Berlinblokaden • Etter at vestmaktene innførte en ny valuta i vestsonene besluttet Stalin å opprette en blokade av Vest-Berlin. Da han måtte oppgi blokaden i 1949 pga. innflyging av forsyninger ble Tyskland delt i to.

29. Luftbroen • http://www.youtube.com/watch?v=UOsqxp1ZDts • 10 min.engelsk video.

30. DDR • Den tyske demokratiske republikk, på tyskDeutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, var en totalitær kommuniststat i sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober1949 til 3. oktober1990.

31. BRD • de første årene etter 1949 ble forkortelsen noen ganger brukt i Forbundsrepublikken Tyskland uten noen spesielle konnotasjoner. DDR brukte først navnet «Vest-Tyskland» (Westdeutschland, forkortet WD) på Forbundsrepublikken

32. BRD Tyskland. Fra 1950-årene begynte imidlertid kommunistregimet å kalle Forbundsrepublikken Tyskland for «Den tyske forbundsrepublikken» (Deutsche Bundesrepublik, forkortet DBR), fordi de ikke ville tillate Forbundsrepublikken Tyskland å bruke navnet Tyskland, da de mente de selv var en del av Tyskland. Forbundsrepublikken Tysklands regjering insisterte på å være den eneste lovlige tyske regjering og på å representere alle tyskere.

33. Nato • Opprettelsen av NATO i 1949 førte til at skille mellom øst og vest ble enda tydeligere.

34. Warszawapakten • Warszawapakten, mil.-pol. allianse undertegnet i Warszawa 14.5.1955 av SSSR, Albania, Bulgaria, DDR, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen og Romania. Albania trakk seg ut i sept. 1968. Pakten forpliktet til forsvar av medlemsstatenes territorier. Medlemslandene i rødt

35. Warszawapakten SSSR hadde også bilaterale avtaler om gjensidig assistanse med de samme statene. W. var dominert av SSSR, og dens hovedorganer, den pol. komité med repr. for medlemsstatene samt enhetskommandoen for de mil. styrkene, hadde sete i Moskva. Sovj. troppestyrker var stasjonert i medlemslandene (unntatt Romania og Bulgaria). De pol. omveltningene i Ø-Europa 1989—90 ledet opp til at W. oppløste seg selv våren 1991. http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9340678

36. Koreakrigen • Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni1950 til 27. juli1953 da en våpenhvile trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale. no.wikipedia.org/wiki/Koreakrigen

37. Antikommunisthttp://no.wikipedia.org/wiki/Antikommunisme • Antikommunisme refererer til motstand mot kommunistisk politikk og kommunistiske regimer. Antikommunismen oppstod som en reaksjon på kommunistiske maktovertagelser i kjølvannet av første verdenskrig, og har spilt en viktig rolle i mange europeiske og vestlige lands politikk siden.

38. Berlinmuren 1961 • Berlinmuren (ty. Berliner Mauer, eller bare die Mauer, i DDR-propagandaen kalt Antifaschistischer Schutzwall, «antifascistisk beskyttelsesmur») var en 45,1 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av myndighetene i DDR fra 13. august1961

39. http://no.wikipedia.org/wiki/Berlinmuren • som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme (østblokklandene mente at de kapitalistiskeNATO-landene, og i særdeleshet Vest-Tyskland, var fascistiske). Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til det demokratiske vesten.

40. Berlinmuren 1989 • Berlinmuren falt om natten mellom torsdag 9. november og fredag 10. november1989. Årsakene til murens fall var det sterke presset fra befolkningen om å innføre reisefrihet og den økende republikkflukten fra DDR til Vest-Tyskland, delvis gjennom ambassader i forskjellige østeuropeiske land og delvis gjennom Ungarn, som hadde åpnet sin grense til Østerrike. http://www.youtube.com/watch?v=wnYXbJ_bcLc www.aef.se/.../Artiklar/Omvarldsartiklar.htm

41. Den hete natten • Natten mellom 12 og 13 august 1961. Østtyske grensevakter la ut piggtråd langs grensen til vest. Nå var det umulig å krysse grensen til vesttyskland http://img.nrk.no/img/509237.gif

42. Våpenkappløp • De militære budsjettene var enorme, og både i USA og Sovjetunionen gikk dette på bekostning av befolkningens velferd www.nrk.no/magasin/spiller/1.4430553

43. Frykt for atombomben • 1949 Sovjet sin første atombombe. • Amerikanerne skrekkslagne

44. Hydrogenbomben • Oppenheimer trodde ikke at hydrogenbomben kunne gjennomføres I praksis, men I 1951 ble han overbevist av en polakk. I 1952 ble den første hydrogenbomben sprengt av USA, denne bomben veide 65tonn og gikk under kodenavnet MIKE. home.online.no/~ro-w/prosjekt/utviklin.html

45. Hydrogenbomben • Sovjet kom etter i 1953 og den bomben kunne fraktes med fly, dette klarte ikke USA å matche før I 1956.

46. Kosmonaut • Kosmonaut Jurij Gagarins romskip brukte 108 minutter på en runde rundt jorda, Første kvinnlige kosmonat het Valentina Teresjkova einestages.spiegel.de/static/document/1197/ko...

47. Astronaut • Usa vant kappløpet da Neil Armstrong og Buzz Aldrin tok de første skrittene på månen 21.juli 1969 http://images.google.no/images?hl=no&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=Neil+Armstrong&spell=1

48. Koreakrigen • Koreakrigen var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni1950 til 27. juli1953 da en våpenhvile trådte i kraft. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte. En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober2007 og målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale.

49. Cubakrisen • Cubakrisen var en spent konfrontasjon mellom Sovjetunionen og Usa Bakgrunnen var Sovjets plassering av atomraketter på Cuba. • President Kennedy taler http://www.youtube.com/watch?v=P7YkJxQT_0Y

50. Cubakrisen Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis av sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen, og varte i 13 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. Denne krisen oppfattes som den tiden hvor den kalde krigen var nærmest å bli til en atomkrig. atomvåpen, og varte i 13 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. Denne krisen oppfattes som den tiden hvor den kalde krigen var nærmest å bli til en atomkrig.