150 likes | 652 Views
Livets historie. Livets historie. Det første livet på jorden oppstod i havet for om lag 3,85 milliarder år siden. De første formene for liv var ørsmå encellede organismer. Over havet var det ulevelige forhold, for atmosfæren bestod av giftige gasser.
E N D
Livets historie • Det første livet på jorden oppstod i havet for om lag 3,85 milliarder år siden. • De første formene for liv var ørsmå encellede organismer. • Over havet var det ulevelige forhold, for atmosfæren bestod av giftige gasser. Prekambrium: 4,6 milliarder – 542 millioner år siden. Foto: Jennifer Williams
Livets historie • I tidsperioden kambrium gjennomgikk jordens organismer en enorm utvikling. • Nå oppstod flercellede dyr som kunne minne om dagens maneter, svamper og mark. • Det store oppsvinget i dyrearter kalles den kambriske eksplosjon. Kambrium: 542 – 488 millioner år siden. Bilde: Apokryltaros
Livets historie • I ordovicium oppstod de første virveldyrene. • Virveldyr kjennetegnes av at de har ryggrad, samt en hjerne omgitt av et kranium. • De første virveldyrene var kjeveløse fisk med kraftig hodepanser. Ordovicium: 488 – 444 millioner år siden. Bilde: Stanton F. Fink
Livets historie • I silur dukket de første plantene opp på landjorden. • Plantene bidro til at atmosfæren ble mer oksygenrik. • Dette la grunnlaget for at enkelte dyr kunne bevege seg fra havene og opp mot land. Silur: 444 – 417 millioner år siden.
Livets historie • I devon blomstret plantelivet på jorden. • Nå fantes det trær, bregner og sopp på landjorden. • I denne perioden beveget de første virveldyrene seg fra vann til land. • Dette var fisker som hadde gjeller og lunger. Devon: 417 – 360 millioner år siden.
Livets historie • I karbon skjøt livet på landjorden fart. • Nå fantes det tropejungler med 40 meter høye trær. • Det krydde av insekter. Enkelte av dem var gigantisk store. • I denne perioden utviklet de første landlevende fiskene seg til kjempepadder. Karbon: 360 – 290 millioner år siden.
Livets historie • I perm var verdens landområder samlet i superkontinentet Pangea. • Dette gjorde at store områder ble liggende langt fra hav og vann. • Mange steder ble klimaet tørrere. • I denne perioden ble krypdyrene en dominerende dyreart. Eurasia Nord-Amerika Afrika Sør-Amerika Antarktis Australia Perm: 290 – 250 millioner år siden.
Livets historie • Krypdyrene fortsatte å dominere landjorden i trias. • Krypdyrene levde av planter, insekter, fisk og andre krypdyr. • Det fantes mange ulike arter av krypdyr. • Etter hvert skulle noen av dem vokse seg kjempestore. Trias: 250 – 200 millioner år siden. Tegninger: Arthur Weasley
Livets historie • I jura sprakk superkontinentet Pangea opp, klimaet ble fuktigere og det oppstod skoger. • Dinosaurene dominerte jorden. • I luften kunne man se flygeøgler, mens fiskeøgler svømte i havene. Bilde: Gerhard Boeggemann Jura: 200 – 145 millioner år siden.
Livets historie • I kritt utviklet blomsterplantene seg. • Disse spredte seg over store deler av verden. • Fremdeles var dinosaurene jordens herskere. • Den fryktede Tyrannosaurus levde i denne perioden. Foto: Lisa Andres Skjelett fra en Tyrannosaurus. Kritt: 145 – 65 millioner år siden.
Livets historie • For 65 millioner år siden traff en ti kilometer bred steinbit jorden vår. • I løpet av kort tid ble atmosfæren dekket av støv og aske. • Man tror at mangelen på lys og varme gjorde at dinosaurene døde ut. For pattedyrene betydde imidlertid nedslaget at det ble bedre plass og utviklingsmulighet. Kritt: 145 – 65 millioner år siden.
Livets historie • I palogen fikk kontinentene den form og plassering slik som vi kjenner det i dag. • En rekke av dagens store fjellkjeder oppstod. • Dyrelivet fikk bedre kår når dinosaurene var borte. Fjellkjeden Himalaya oppstod i palogen. Palogen: 65 – 23 millioner år siden.
Livets historie • I neogen begynner hav og land å ligne slik vi kjenner det i dag. • Det oppstod åpne gressletter som gav føde til mange dyrearter. • Menneskeslekten oppstod for om lag to millioner år siden. Foto: Keith Danila Medvedev Neogen: 23 millioner år siden til nå.