160 likes | 296 Views
HELSE OG OMSORG 2007 - 2030 MESTRING MULIGHETER MENING SBL, Tønsberg 19.04.07 Ottar Vist, rådgiver RO. NORGE Noen få fakta
E N D
HELSE OG OMSORG 2007 - 2030 MESTRING MULIGHETER MENING SBL, Tønsberg 19.04.07 Ottar Vist, rådgiver RO
NORGE Noen få fakta Til 2020 øker antallet over 90 år med 44%Til 2020 øker antallet 67 – 79 år med 48%Til 2020 går antallet 80 – 89 år litt nedSamtidig vil de eldre mestre dagliglivetsgjøremål bedreFra 1992 – 2004: Brukere i alder under 67 år av kommunale omsorgstjenester økt fra 17% til 29%Overlevelse etter sykdom og ulykke øker
For tidlig fødte barn – livslangt hjelpebehov Eldres økonomi vil være sterk Begrensede økonomiske rammeri kommunene Nye generasjoner med andre behov, men vanttil å kjøpe, en forventningsrevolusjon fra en rekordgenerasjon Familieomsorgen synes å bli uendra, også i byene
Framskriving av dagens praksis og løsninger til 2050, forutsatt uendret kjønnsrollemønster, uendret innvandringsrate, uendra behovsprofil, bare på bakgrunn av alderssammensetning: • Plasser med heldøgns pleie og omsorg økes fra 53.000 i 2005 til 125.000 i 2050 • Behovet for pleiepersonell øker fra 110.000 i dag til 260.000 i 2050
Forutsatt samme fødselsrate som i dag Halvparten av alle jenter som i framtida skal velge utdanning og karriere, må velge en utdanning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Og bli der!! Tror vi dette lar seg gjøre?
HVILKE LØSNINGER ER TENKELIGE FOR MORGENDAGEN? KAN VI MØTE MORGENDAGENS UTFORDRINGER MED DAGENS PRAKSIS? HVILKE VEIVALG BØR VI VURDERE? HVA TROR VI PÅ OG HVA ØNSKER VI?
Et utvidet kompetansespenn eller en omsorgstjeneste preget av utelukkende helsefaglig kompetanse? • Er pleie- og omsorgstjenesten for viktig til at det bare skal jobbe helsefaglig kompetanse i feltet? • Er praktisk bistand ikke lenger et kommunalt ansvar, men dekkes av et privat marked? • Er kommunenes ansvar tydeligere vinklet opp mot yngre og eldre med mer omfattende behov?
Er ansvaret for boformen fullt ut blitt individets eget ansvar? • Får vi utvikling av bolig med service som privat konsept også i Norge? (jfr. Life Resort i Spania) • Er sykehjemmet oppgradert til helseinstitusjon og avviklet som boform? • Sykehjem og legetjenesten er samorganisert, tilsynslegen er borte, legene driver aktiv behandling i sykehjem?
Brukerstyring gir tjenestemottakere med egne organisasjoner rundt seg. Brukerrettighetene er i høysetet? • Kommunene vurderer behovene og skriver ut sjekk? • Rike borgere må bidra mer, ikke over skatteseddelen men gjennom egenandeler og privat kjøp? Motta etter behov og yte etter evne – eller universelle tilbud? • Flerkulturell innvirkning på løsninger, større variasjonsbredde i type tiltak?
Finner vi løsningen på demensgåten? Eller er tilbudet til demente individualisert og normalisert? • Kommunen må ha IKKS på plass for å unngå juristenes inntog. • Kommunene har en lov som ramme! • Pleie og omsorg for tjenestemottakere med de mest sammensatte behovene er sentralisert og spesialisert, på tvers av dagens kommunegrenser?
Arbeidstidsordninger og rammeverk for ansatte er mer fleksible og gir mulighet for ressursplanlegging basert på summen av behov hos tjenestemottakerne? • Kommunens ansvar for tjenester er tydeliggjort som grunnlag for avklaring av forventningene (jfr. Stortingsmeld 25) • Kommunen har tjenesteansvar for innbyggere ”som faller utenfor”, og som ikke har ”kapasitet” til å kjøpe eller ordne seg sjøl?
AVKLARING AV • VERDIGRUNNLAG OG PERSPEKTIVENE • FORVENTNING TIL KVALITET, OMSORG SOM BEGREP • EN BÆREKRAFTIG ØKONOMI • PÅRØRENDEPOLITIKKEN
Det økonomiske argumentet ”Hjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner uten at pleie- og omsorgstilbudet blir dårligere. Dette gjelder også når sammenligningen begrenses til de tyngste brukerne.” Borge og Haraldsvik i rapport fra Senter for økonomisk forskning 2005 ”Kommuner som satser sterkt på omsorgsboliger framfor sykehjem driver – ikke overraskende – sine tjenester med enn lavere bemanning enn andre kommuner, spesielt om en sammenligner med de institusjonsorienterte kommunene” Tor Inge Romøren og Borghild Svorken i NOVA-Rapport 12/03 Velferdsstat og velferdskommune
Fra innsiden I mange sykehjem blir ikke beboernes grunnleggende behov som normal døgnrytme, personlig hygiene og naturlige funksjoner ivaretatt. Tingliggjøring, tvang og overgrep er mange steder en del av institusjonskulturen. Wenche Malmedal i boka ”Sykehjemmets skyggesider” (1999) ”Et sykehjem er en underlig og umulig blanding av hjem, arbeidsplass og kommunal forvaltning. Og på meg virker det som om sykehjemmene som oftest er mer arbeidsplass og kommunal forvaltning enn de er hjem”. Steen Steensen i Dagbladet 7/10-2006. Forfatter av boka ”Beboerne. En dokumentar om livet på LilleTøyen sykehjem”
Demensreformen • “Norske sykehjem er institusjoner for folk med demens, men sykehjemmene er ikke bygd for dem” • Geir Selbæk ved Alderspsykiatrisk Kompetansesenter til Oppland Arbeiderblad 28.11.2006 • ”Sykehjem som er bygd etter sykehusmodellen, med store avdelinger og lange korridorer, er uegnet for pasienter med demens og skaper mye forvirring og uro.” • Sabine Ruths i Tidsskrift for den norske Lægeforening nr 9/2005
Det nye ”sykehjemmet” • Nøkkelen til trygghet er • - å ha noen til stede døgnet rundt • - og ha kyndig hjelp tilgjengelig • Nøkkelen til frihet og selvstendighet er • - å trekke opp tydelige og fysiske grenser mellom det som er privat og det som er offentlig • - og trekke opp grensene for hva helsetjenesten skal ta seg av, og hva andre aktører og sektorer med fordel kan ta seg av