Norske barns rettigheter i et internasjonalt perspektiv – Hvor står vi ?

1. Norske barns rettigheter i et internasjonalt perspektiv – Hvor står vi? Professor Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett

2. Innledning • Bakgrunn: • Arbeidet i FNs barnekomité • Undervisning og forskning i norsk barnevernjuss • Hovedtemaer i foredraget: • Organisering av systemet • Barn som rettighetshavere • Tiltakene

3. Organisering av systemet Temaer: • Barnevernet som eget system • Sektortenkningen • Ansvarsdeling statlig, regionalt og kommunalt nivå

4. Barnevernet som eget system • Andre land: Varierende • Child protection videre enn vårt barnevern • Inngår i sosialsystemet sammen med voksne • FNs barnekomité: • Barn skal behandles særskilt • Egne organer og tjenester • Personale med spesiell opplæring • Men krever ikke eget barnevern • Norge

5. Sektortenkningen • Samarbeid på tvers er et problem i de fleste land • Barnekomiteen: Bedre koordinering!

6. Sektortenkningen, Norge • Skillet barnelov – barnevernlov • Ulike beslutningsorganer og -prosesser • Eks 1: Bostedsforelder som mener barnet ikke bør ha samvær med den andre pga vold eller overgrep • Eks 2: Overføre omsorgen til den andre forelderen • Høringsnotat 12.10.12, endringer i barneloven for å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep. Mer aktiv rolle for barnevernet i slike barnelovsaker

7. Sektortenkningen forts. • Barnevernet – BUP (høringsnotat 05.09.12) • Mer samarbeid ønskes • Mangel på kunnskap om og forståelse for ulikheter i roller, organisering, lovverk og tilbud mellom de to tjenestene • Uenighet om tiltaksbruk og ulik faglig forankring • Utfordringer der barn og unge kan ha rettigheter etter flere lovverk • Uenighet om barn skal plasseres i institusjon i regi av barnevernet eller psykisk helsevern

8. Sektortenkningen forts. • Barn i konflikt med loven • Barnekomiteen opptatt av at barn i konflikt med loven ikke skal behandles i det ordinære straffesystemet • Mange land behandler barn over den kriminelle lavalder som voksne • Norge: Behandles i to systemer, og grensene er uklare • Nye regler 2012 om ungdomsstraff og barnevernets rolle i straffesaker bøter på dette

9. Ansvarsdeling statlig, regionalt og kommunalt nivå • Mange stater har problemer med dette, særlig føderale, men også ellers • Barnekomiteen: Bedre koordinering! Også vertikalt. Unngå ulikheter. Norge, Sverige. • Norge: Uklarheter i samhandlingen Bufetat – kommuner ved rettigheter etter flere lovverk og ved statlige hjemmebaserte tiltak • Styringssignalene fra departementet til direktoratet og videre ut til regionene har ikke i tilstrekkelig grad vært faglig begrunnet (høringsnotat 05.09.12)

10. Barn som rettighetshavere Temaer: • Høring av barn • Individuell klagerett

11. Høring av barn • Barnekomiteen er opptatt av dette i alle sammenhenger • Varierende hvordan statene følger det opp. I bv: Kritikk mot Frankrike, Danmark, Storbritannia • Norge: Generelt kommet ganske langt i bevissthet rundt dette • Men avhengig av opplæring av personale og tilrettelegging • Barn og unge høres i for liten grad i barnevernet. Saksbehandler, tilsynsfører, plan. • Barn under syv år høres i liten grad

12. Høring av barn, forslag 05.09.12 • Styrke retten til medvirkning i barnevernet. Generell rett i alle forhold. Tydeligere for barn under 7 år. • Høring som prosess, ikke engangsforeteelse • Barnet må være godt informert • Alle som har med barnet å gjøre, får ansvar • Tillitsperson: alle barn i barnevernet kan gis anledning til å ha med den personen de ønsker • Men bare «kan» • Ingen kompensasjon • Ses i liten grad i sammenheng med tilsynsordningen

13. Individuell klagerett etter barnekonvensjonen • Vedtatt av FNs generalforsamling før jul • Trer i kraft når 10 stater har ratifisert • Til nå: 36 stater har undertegnet, to stater har ratifisert (Thailand og Gabon) • Blant de som har signert er Finland, Tyskland, Belgia, Østerrike, Italia, Portugal, Spania • Norge?

14. Tiltakene Temaer: • Familieråd og lokale løsninger • Mangel på tiltak • Det biologiske prinsipp • Plasseringssteder • Omsorgen for enslige mindreårige

15. Familieråd og lokale løsninger • Barnekomiteen oppfordrer til å bruke familieråd og løsninger basert i lokalsamfunnet • Trekke inn barnets slekt og nettverk, barn og familie selv velge hvem være med. Familierådet foreslår tiltak. • Norge: Familieråd brukes, men for sjelden • Barnevernet skal alltid vurdere familie eller nært nettverk som fosterhjem. Gjøres ikke ofte nok i praksis • Hva med lokalsamfunnet?

16. Mangel på tiltak • Barnekomiteen etterlyser ofte tiltak for å styrke foreldrenes evne til omsorg og barneoppdragelse, Storbritannia, Frankrike, Canada. Island får ros • Ingen slik kritikk mot Norge • Betyr ikke at vi har et stort nok spekter av tiltak og at de er gode nok for det de skal avhjelpe • Evalueringen viser at erfaringene fra praksis og forskning må brukes i større grad

17. Det biologiske prinsipp • Barnekomiteen har kritisert høyt antall omsorgsovertakelser. Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Canada • Kritikk mot grunnene til omsorgsovertakelse, Canada, Bosnia-H., Frankrike (økonomiske problemer, fattigdom) • Raundalen-utvalget: Poenget ikke å fjerne flere barn fra familien, men å gjøre det i tide i de riktige tilfellene. I de andre tilfellene sette inn målrettede tiltak for å reparere manglene ved tilknytningen

18. Plasseringssteder • Mange stater får kritikk fra Barnekomiteen mot for mye bruk av institusjoner. Øst-europeiske land, Danmark, Finland, Canada, Nederland • Norge får ros for innsats for å redusere bruk av institusjoner og for prioritering av fosterhjem

19. Omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere • Barnekomiteen var i 2010 bekymret over at barnevernet hadde fått omsorgen bare for de under 15 år • Barn er barn til de fyller 18 år • I 2009 hadde vi ikke kapasitet pga stor tilstrømning, men nå legges omsorgssentre ned • Meld. St. 27 (2011-2012) Barn på flukt tar ikke på alvor at de under 18 år har særskilte behov • Omsorgen på mottakene er for dårlig

20. Avslutning • Mye bra i det norske barnevernet! • Men rom for forbedringer: • Sektortenkningen • Koordinering mellom nivåer • Høring av barn • Individuell klagerett • Familieråd og nettverksbaserte løsninger • Videreutvikling av tiltak • Øke prestisjen for de som jobber i det kommunale barnevernet, unngå gjennomtrekk