1 / 19

Nye tankar om gamle tema

Nye tankar om gamle tema. Arne Torp Pensjonert professor i nordisk språkvitskap Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Sjølvkritisk blikk frå ein lærebokforfattar med relativt lang fartstid Tema i Grip teksten Vg2 2014: Norrønt språk ( kap . 5)

anne-cash
Download Presentation

Nye tankar om gamle tema

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Nye tankar om gamle tema Arne Torp Pensjonert professor i nordisk språkvitskapInstitutt for lingvistiske og nordiske studiumUniversitetet i Oslo Sjølvkritisk blikk fråeinlærebokforfattar med relativt lang fartstid • Tema i Grip teksten Vg2 2014: • Norrønt språk (kap. 5) • Språkhistorie på 1800-talet (kap. 6)

  2. Språkhistorie: Ein disiplin i nedbygging • gjeld både lærarutdanning og skole • nasjonsbygginga fullført i 1945? men i år feirarme 1814! Sjå på dette…

  3. http://www.uib.no/fg/forse/24160/ny-norsk-spr%c3%a5khistorie

  4. Verket kjem ut på Novus forlag i løpet av 2014-2016

  5. Lærebokforfattaren ser seg attende • Norrønt språk i Språklinjer (1990) • Vikingenes språk (700-1350; s. 44-51) • Norrønt språk (s. 52-76) • 7 «leksjonar», 11 tekstutdrag • Dette kapitlet blei brukt som pensum på grunnutdanninga i Lektorprogrammet ved UiO frå 2003 («kvalitetsreformen») til 2012, då emnet blei nedlagt.

  6. Døme på norrøn tekst i Språklinjer (1991: utdrag fråStrengleikar; omsett frå fransk på 1200-talet) Men sjå s. 23 og s. 314-316 i Grip teksten!

  7. Kongsspegelen-Konungsskuggsjá:Eingammalnorsk læretekst fråmidten av 1200-talet Grip teksten s. 23; jf. http://folk.uio.no/arnet/konungs.wmv

  8. Læreplan norsk vg2 om språkhistoriske disiplinar • Språk, litteratur og kultur • Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendigforståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. • Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. • Spesielt om norrønt språk: • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: • gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk språk • Då går me til s. 180-181 i den nye boka

  9. Er engelsk nordgermansk (nordisk) (jf. Grip teksten s. 201) • Siste ord (førebels) frå Faarlund i ordskiftet: • Joseph Emonds og eg meiner ikkje at vi kan “bevise” noko som helst - det er sjeldan mogleg i historisk lingvistikk, men vi meiner at vi kan sannsynleggjera ei anna historie enn den vanleg aksepterte. Dagens engelsk har sitt geografiske opphav i eit tospråkleg område. Vokabularet er ei blanding av to språk - det er det allmenn semje om - men syntaksen skil seg på viktige punkt frå eit mogleg vestgermansk opphav, noko som ville føresetja syntaktiske endringar av uventa slag i engelsk språkhistorie. Dersom ein reknar med eit nordgermansk opphav i staden, er ei rekkje syntaktiske drag i dagens engelsk svært lette å forklare. (http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/1_engelsk-skandinavisk-motsvar2.html)

  10. Læreplan norsk vg2 om språkhistoria på 1800-talet • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet • Dette er utdjupa slik på s. 205 i Grip teksten VG2:

  11. Parallellar mellom norsk og finlandsk historie (1) • Norge før 1800-talet • 1450: Union mellom Danmark og Norge som skal vare ”til ewightijd” • Unionstraktaten er skrivenberre på dansk • 1500-tallet: Bibelen kjem på dansk i Norge • 1700-talet: Den norske overklassa begynner å rette talemålet sitt etter det danske skriftspråket • Finland før 1800-talet • 1300-talet: Russland og Sverige blir einige om at Finland skal vereein del av Sverige • 1500-talet: Bibelen kjem på finsk (men ikkje stort anna) • Finland blir heile tida styrt på svensk; overklassa snakkar og skriv berre svensk

  12. Parallellar mellom norsk og finlandsk historie (2) • Norge/Noreg etter 1800 • 1814: Norge blir kongerike i union med Sverige • 1853: Ivar Aasen skaper landsmålet • 1885: Landsmål (> nynorsk) blir jamstilt med ”det almindeligeBogsprog” • 1907: Riksmålet (> bokmål) skiller lag med dansken i Danmark • 1905: Norge/Norig blir eget kongerike • Finland/Suomi etter 1800 • 1809: Finland blir et russisk storfyrstedømme • 1830-åra: Det nye finske skriftspråket blir skapt • 1863: Finsk blir jamstilt med svensk • 1850-talet: ”Svenskarär vi intelängre, ryssar vill vi inte bli, låt oss vara finnar!” • 1917: Finland/Suomi blir republikk

  13. Finland og Noreg – fakta og kontrafaksjon Snellmans’sagenda was exceptionally radical, since its implementation meant that the Swedish-speaking upper classes would intentionally adopt Finnish, the majority language with less social prestige. As a result, the Swedish-speaking upper classes were divided during the 19th century. Some followed Snellman’slanguage-political agenda and began to use Finnish at home. Others continued speaking Swedish. The linguistic division could tear families apart: some siblings became Fennomaniacs, others holding on to Swedish […] (Heikki Paunonen. 2005. ”Standard written Finnish as mother tongue.”) Aasen’sagenda was exceptionally radical, since its implementation meant that the Danish-speaking upperclasseswouldintentionallyadoptNorwegian, themajoritylanguagewith less social prestige. As a result, theDanish-speakingupperclassesweredivided during the 19th century. SomefollowedAasen’slanguage-political agenda and began to useNorwegian at home. OtherscontinuedspeakingDanish. The linguisticdivisioncould tear families apart: somesiblingsbecame “målstrevarar”, othersholdingon to Danish[…]

  14. Ein nynorsk freistnad på å kopiere fennomanane? • Her kunne det blitt ein generasjon med nynorsk som førstespråk: • I 1923 kjøpte Bondeungdomslaget i Oslo garden Smestad og delte han opp i tomter som blei selde til lagsmedlemmer. • Heimegrendi blei namnet på dette heilnorske Oleanna. • Det seier litt om visjonane i norskdomsrørsla på den tida. • Etter Kleiva m.fl. red. 1985: Nynorsk av hjartans lyst (s. 120)

  15. Sjå tenkjepause s. 210!

  16. 1878-vedtaket om undervisningstalemålet i skolen: det viktigaste vedtaket i norsk historie for vern av dei norske dialektane • og grunngjevinga var pedagogisk og praktisk: Frå Språklinjer 1991: Men det var berre tøv og tant… sjå side 227

  17. I 1814 var det knapt nokon som drøymde om at Noreg skulle få eit eige skriftspråk • Kring 1900 var det klart for alle at Noreg snart ville få to(meir eller mindre) norske skriftspråk. • Men dette var ikkje planlagt – det var nærmast ei arbeidsulykke i nasjonsbyggingsprossessen. • I 2014 er det mange som framleis ser den norske tospråkssituasjonen som ei arbeidsulykke, mens det politisk korrekte er å sjå denne stoda som einmeirverdi. I alle fall har det gjeve oss som er glade i språkhistorie, mykje å stelle med!

More Related