190 likes | 361 Views
Hvad ved man om tørresyge i Norge, og erfaringer med frostskader Ved Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken. NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving NLR Viken driver forsøk og rådgiving i planteproduksjon innen alle grener av landbruket
E N D
Hvad ved man om tørresyge i Norge, og erfaringer med frostskaderVed Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken
NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet Norsk Landbruksrådgiving NLR Viken driver forsøk og rådgiving i planteproduksjon innen alle grener av landbruket Primærområde vest for Oslofjorden, frukt og bær også øst for Oslofjorden 15 ansatte, derav 13 rådgivere 2 kontorer (Gjennestad i Stokke og Lier)
Produksjon av surkirsebær i Norge • totalt 475 dekar (47,5 ha) • 10 (6) dyrkere • Avling ca 300 tonn (2012 40 tonn!) • Sorter: Stevnsbær, Fanal, Kelleris 16, (Nefris, Tiki) • Bærmottak: Findus • Pris: ca 8 kr pr kg
Tørresyge (Colletotrichum acutatum) Soppsykdom som har mange vertplanter Forårsakes av Colletotrichum acutatum – samme sopp som forårsaker svartråte i jordbær C. acutatum var tidligere karanteneskadegjører Viktig årsak til avlingstap i surkirsebær
Tørresyge (Colletotrichum acutatum) • Symptomer i surkirsebær: • Mumielignende frukter kan utvikles tidlig i sesongen • Sent i sesongen: brune, innsunkne flekker. • Oransje sporemasse utvikles etter en tid
Hvor er smitte av tørresyge? • Smitte kan finnes i trærne hele året • Ikke vanlig med smitte i blomsten • Etter blomstring og framover kan soppen finnes på både underutviklet og normalt utviklet frukter • Smitte på grønne blad – ikke alltid synlig • Vinter, smitte: • utenpå knoppene, på knoppskjell • på gamle fruktstilker (viktig!) • på fruktmumier • i årsskudd • Smittespredning fra andre vekster kan forekomme, men trolig ikke problem
Sammenheng mellom tørresygesmitte og sprøytebehov? Tab: Bitterråte på bladplater og stilker 3.aug Undersøkelse av smitte gjennom sesongen (2005) Prøver fra bukettgreiner og skudd samlet inn 4 ganger gjennom sesongen (15/6-22/6-22/6-3/8)
Mer om tørresyge Smitte er tilstede i alle dyrkingsområdene selv om angrep ikke er vanlig i alle områder (søtkirsebær) Variasjon i angrep må skyldes ulikt nivå av smitte Grønn kart er viktig tidspunkt for bekjempelse Euparen bekjempet smitte på blad bedre enn Delan og Teldor Smitte kan følge med plantemateriale ved etablering av nye felt
Forsøk med bekjempelse Forsøk med 5 Delan-sprøytinger gjennom sesongen Sprøyting ble kuttet ut i ulike stadier (blomstring, grønn kart, før høsting) Størst avlingstap for grønn kart-stadiet Kobber på svellende knopp gir mindre angrep
Bekjempelse • Sprøyteteknikk • God dekning er viktig – kan være vanskelig med høye, tette trær • Stor nok væskemengde • Tåkesprøyte – oppkonsentrering • Hva er rett dosering? • Switch+Delan 50-75 g +50-75 g pr daa • Delan alene 100 g pr daa • Sjekk dekning med væskefølsomt papir
Vinter/frostskade Tørre grener Svak blomstring
Vinterskade • Avmodning av trærne om høsten • Høye vintertemperaturer etterfulgt av lave temperaturer • 2012 – 20 grader i mars, frost i april-mai • 2008 – mild vinter, svellende knopp medio mars, streng kulde 20-25. mars • Frost i blomstring • Høy nitrogenstatus i trærne gir større fare for vinterskade • Høstgjødsling etter endeknoppdanning
Avmodning om høsten Friskt bladverk om høsten er viktig Sterke angrep av heggeflekk gir tidlig bladfall Dette gir dårlig avmodning Og vinterskade
Oppsummering bitterråte • Viktig råtesopp i surkirsebær i Norge • Angrep på fruktene mest synlig rett før høsting • Størst problem i varme og fuktige somrer • Bekjempelse av store og tette trær vanskelig • Viktigste sprøytinger: • Kobbersprøyting på svellende knopp • Delan på grønn kart stadiet • Preparater i Norge: Nordox, Delan, Signum og Switch
Oppsummering frostskade • Beholde bladene på trærne om høsten • Forsiktig med høstgjødsling hvis høy N-status i jorda • (?)Bladgjødsling dagen før varslet frost: • 500 g urea • + 150-200 Kalium-Plus (eller 200 ml Resistim) • (?)Urea + Croplift etter nattefrost