Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009

1. Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009

2. Tema • Dagens tilknytningsform, EØS • Nærings- og industripolitikk • Energi • Miljø • ESA • Påverknad med og utan EU-medlemskap

3. Kva EØS er • Like reglar og konkurransevilkår for varer, arbeidskraft, kapital og tenester (dei fire fridomar)

4. Kva EØS ikkje er • Utanriks- og tryggjingspolitikk • Internasjonale avtalar, herunder miljøavtalar • Tollunion og handelspolitikk med tredje land • Landbrukspolitikk • Fiskeripolitikk • Bistandssamarbeid • Justis- og asylpolitikk • Finans- og pengepolitikk, ØMU • Skatter og avgifter • EUs framtidige politikk

5. Direktiv vedtekne i EU vs Noreg Ny lovgjeving vedteke i EU (blått) og EØS (svart) i åra 2003-2007. Kjelde: EUR Lex og EFTAs årsrapporter.

6. Tema 2 Nærings- og industripolitikk

7. Kva vart sagt i 1994......? Varig nedtur? “Ved et nei 28. november blir det en varig nedtur, som begynner 29. november. Fra den dagen vil investeringene bli mindre og mindre.» Dåverande NHO-direktør Karl Glad VG 14. november 1994

8. Og den faktiske situasjonen.. Kraftig høykonjunktur "Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur. Siden våren 2003 har den årlige veksten i fastlandsøkonomien vært over 4 1/2 pst. i gjennomsnitt. Veksten har vært bredt basert, med sterk oppgang i både vare- og tjenesteproduserende sektorer. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1970-årene for å finne en tilsvarende sterk vekstperiode." Nasjonalbudsjettet 2008 (St.meld. nr. 1 (2007-2008), side 17).

9. «Det finnes ikke økonomiske argumenter for at Norge skulle bli medlem i EU» Tidligere EU-ambassadør Gerhard Sabathil, Aftenposten 4. januar 2004

10. Økonomi og sysselsetting EU-25Noreg Økonomisk vekst 1996-2007 (%) 2,28 % 2,73 % Arbeidsløyse (februar 2009) 8,2 % 3,1 % Sysselsette, 15-64 år (2008) 66,3 % 78 % Sysselsette, kvinner, 15-64 år (2008) 59,4 % 75,4 % Sysselsette, 55-64 år (2008) 45,7 % 69,2 %

11. Sysselsette i ulike næringar

12. Marknadstilgang • Frihandelsavtalen, 1973: • Toll- og kvotefri marknadstilgang for alle industrivarer • EØS-avtalen, 1. januar 1994: • Reduserte tollsatsar for visse fiskeslag • WTO-avtalen, 1. januar 1995: • Tak på tollsatsar • Tvisteløysingsmekanisme

13. Tenestedirektivet • Tjenestemarkedet • 70% av BNP i EU • utgjør bare 20 % av handel over landegrensene • EU-traktaten § 49 og EØS-avtalen artikkel 36: ”det skal ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium” • Innebære kraftig press på norske arbeidsplasser i tjenestesektoren

14. Forbodet mot offentleg støtte • All offentleg støtte som kan påverka konkurransen er i utgangspunktet forbode (§ 59, 61-64)‏ • Omfattar tilskott, gunstige lån, skatte- og avgiftsfordelar, sal av eigendom, varer og tenester under marknadspris • Visse unnatak • ESA, årsskiftet 2008/09: 82 saker om statsstøtte til behandling

15. Lovleg statsstøtte • ESA: State Aid Guidelines, 400 sider, om lovleg og ulovleg statsstøtte • Unnatak frå forbodet (§ 61.2-3)knyta til • Naturkatastrofer • Manglande øk. utvikling (i definerte område)‏ • Prosjekt som er viktige på europeisk nivå • Norsk statsstøtte, 12,6 mrd (2005)‏ • 0,55% av BNP (mot 0,42% i EU)‏ • Mesteparten er regionalstøtte og vert gjeven gjennom skatte- og avgiftsfritak

16. Industrikraft • «Handlingsrommet for politisk styrte avtaler eller til å gi statsstøtte, er svært begrenset p.g.a. EØS-avtalen» Enoksen, 11.12.06 • Langsiktige kraftavtalar frå 50- og 60-talet går ut neste åra • Marknadspris kan bety nedlegging eller utflagging • Forhandlingar med ESA om industrikraft har så langt ikkje lukkast

17. Leige av kraftverk? • Leigeavtale med Statkraft • Kraftstasjonane Tyssefaldene, Saudafaldene og Svelgen • Boliden (Odda), Tinfos Titan & Iron (Odda) og Elkem Bremanger • Leige av kraftverk ikkje like gunstig • På marknadsvilkår (på avtaletidspunktet)‏ • Klausul om tørrårssikring med løpande marknadspris (dersom >35 øre/kwh i 7 døger)‏ • Leige av kraftverk kan strida mot EFTA-domen om heimfall

18. Industrikraft i Trøndelag • 5 bedrifter med stortingsbestemte kraftkontraktar (smelteverk og papir)‏ • Kontraktane går ut seinast 2010 • Over 1000 arbeidsplassar i fire lokalsamfunn • Med marknadspris på kraft er utflagging ofte alternativet • Utflagging er dårleg miljøpolitikk – norske miljøkrav blant dei strengaste

19. Ervervslov – litt historikk • Konsesjonslov fram til 1. januar 1994: • Diskriminerte mellom utanlandsk og nasjonalt eigarskap • Kunne påleggja sal framfor nedlegging • Ervervslov 1994-2002: • Meldeplikt når eigarskap passerte visse tersklar • Departementet kunne stilla vilkår for kjøp (men ingen oppkjøp vart stoppa)‏ • ESA stilte spørsmål • Konkurranselov, 2002- • Konkurransetilsynet: Kan ikkje hindra nedlegging

20. Ny ervervslov • Regjeringa har varsla ny ervervslov • Hovudhensikt: • hindra nedlegging av lønsomme bedrifter ved å pålegga sal viss det finst nye eigarar som er villige til å ta over drifta • Lovkomité: Vil vurdera forslaget opp mot EØS-reglane om fri flyt av kapital og fri etableringsrett

21. Jordbruket Inntektstap i norsk jordbruk ved EU-medlemskap: Kjelde: Norges Bondelag

22. Vil WTO letta tilpassinga til EU? • Sidan 1994 har avstanden til EU blitt større (LMD-rapport)‏ • Eventuell ny WTO-avtale vil føra til kutt i støtte og tollvern i både EU og Noreg. • Den relative skilnaden mellom Noreg og EU blir derfor omtrent uendra

23. Næringsmiddelindustri • Næringsmiddel- og drikkevareindustrien 50 461 tilsette (2006)‏ • Landbruksbaserte delen av næringsmiddelindustrien underkant av 30 000 arbeidsplassar • Redusert nasjonal råvareproduksjon fører til tilsvarande reduksjon i næringsmiddelindustrien

24. Norsk fiskeeksport • Noreg er verdas 3. største eksportør av sjømat • Auka med 18 % i dei 6 fyrste månadene i 2006, samanlikna med fjoråret • 67% av eksporten går til EU • Over 75 prosent av norsk fisk og fiskevarer til EU blir importert til berre 2 prosent eller lågare toll. • EU ein av verdas største sjømatimportørar. • 1995-2003 • Nettoimporten opp 44 % • Produksjon ned 20 % • Framover: Ikkje marknadstilgang, men ressurstilgang som er viktig. Norge som sit med dei gode korta.

25. Felles EU-hav • Felles EU-hav 12-200 mil • ”Equal access” grunnlaget for fiskeripolitikken sidan 1970 • Prinsippet om ”historiske rettar” og ”relativ stabilitet” midlertidig ordning (EUs grønbok om den framtidige felles fiskeripolitikk, mars 01)‏ • Prinsippet om relativ stabilitet kan opphevast med kvalifisert fleirtal

26. Kvotehopping • På kort sikt den største trusselen ved EU-medlemskap • Betyr oppkjøp av kvoter gjennom kjøp av fiskebåtar med kvote • Fleire EU-dommar mot Storbritannia • Alt tidleg på 90-talet var kvar 6. britiske fiskebåt på utanlandske hender

27. Ulike forvaltningsregime • Utkasting av fisk under minstemål • Påbod i EU • Forbod i Noreg, Island, Færøyane, Grønland, Canada og Russland • Noreg: periodisering og stenging av fiskefelt • EU: talet på fiskedøger • Stor overkapasitet i EUs fiskeflåte • Manglande kontroll: Tjuvfiske på torsk i Nordsjøen og Skagerak berekna til 30-50% av totalkvota

28. Internasjonale forhandlingar • §12 i grunnlova: Unionen har einerett til å inngå internasjonale avtalar (WTO, havrettsspørsmål, FN, etc)‏ • EU vil representera Noreg i norsk-russisk fiskerikommisjon, NAFO, NEAFC

29. Nasjonalstaten ”En ny EU-søknad kan ikke komme før EU har funnet en ny tilnærming til ressursspørmål. Dette dreier seg om viktige spørsmål for et land som bygger mye av sin næringsvirksomhet og bosetting på naturressursene, men det er også avgjørende for vår felles sårbare klode” ”Det er nettopp når det gjelder landbruket og fiskeriene jeg mener nei-siden hadde mye rett” ”Jeg har sett fra innsiden hvordan EU presser på for å komme inn på nye fiskebanker.” ”Den nasjonalstaten som blir mest påvirket, er best egnet til å regulere bruken av naturen på vegne av alle.” ”Jeg er altså blitt overbevist om at ansvaret for ressursene ikke kan overlates til folk som har dem på lang avstand.” Torbjørn Jagland, ”Vår sårbare verden”, januar 2002

30. ” Et ja til euro (og EU) vil avskaffe norsk penge-politikk og bety en nedlegging av Norges Bank. Det er å gå vel langt. Steinar Strøm, professor ved Økonomisk Institutt UiO, Dagsvisen, 8. november 2002 Utanfor EU kan vi styra pengepolitikken • Noreg: • Valutaforskrift fastlagt av Stortinget • Grunnlova fastslår at Stortinget skal driva oppsyn med sentralbanken • Stortinget vedtek rammene for statsbudsjettet • Rente ut i frå norske forhold • EU: • ”Valutaforskrifta” traktatfesta • Forbode å styre sentralbanken • EU set krav til m.a. budsjettunderskot • Felles rente ut i frå ”EU-forhold”

31. Best i økonomisk politikk? • Noreg kom best ut i ei spørjeundersøking blant alle nolevande nobelprisvinnarar i økonomi (Wall Street Journal). • VG (13.09.04) skriv at nobelprisvinnarane roser norsk økonomi ”opp i skyene” • Scorer særleg på utjamning mellom samfunnslag og velferd

32. Tema 3 Energipolitikk

33. Litt ressursgeografi • Noreg er største havmakta i Europa • 2 millionar km2 hav, mest like stort som Middelhavet • Nest-størst samla areal (land og hav) i Europa • Noreg er ressursrikt: • Verdas nest største eksportør av gass (30% av EUs import kjem frå N)‏ • Verdas 3. største eksportør av olje (over 20% av EUs import kjem frå N)‏ • Verdas 3. største skipsfartnasjon

34. Hva er hjemfall? • Etter reglene om hjemfall overtas alle kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Disse reglene gjelder ikke kommunale/fylkeskommunale kraftverk. • Selger kommunen, fylkeskommunen eller staten til private eller utenlandske eiere mer enn en tredjedel av kraftverket, begynner hjemfallstiden å løpe og staten kan kreve hjemfall etter 60 år, regnet fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. • Nitti prosent av kraftverkene her i landet er offentlig eid, og hjemfallsordningen utgjør i dag en sterk barriere mot salg av offentlige kraftverk.

35. Hva er konflikten? • Brundtland-regjeringen slo fast at hjemfallsretten ikke var i strid med EUs regelverk. • Likevel meldte ESA i 2002 at de mener den norske hjemfallsretten er i strid med EØS-avtalen.

36. ESAs syn • Bjørn T. Grydeland, tidligere norsk EU-ambassadør i Brussel og president for ESA, sier til Bergens Tidende 26. april 2006: • ”Vi mener ordningen bryter med EØS-avtalen på to punkt: Både når det gjelder retten til fri bevegelse av kapital og retten til fri etablering.” • ”Vi har ikke noe imot hjemfallsinstituttet som sådan. Men det må være en likebehandling mellom private og offentlige aktører.”

37. Hva er problemet? • Innføring av hjemfall for offentlige kraftverk vil føre til et press på kommuner og fylkeskommuner for å selge kraftverkene så fort som mulig fordi verdien vil synke for hvert år (ettersom hjemfallstidspunktet nærmer seg). • Det vil åpne for at utenlandske eiere kan overta store deler av den norske vannkraften. Det finnes i dag ingen innenlandske kjøpere som har nok kapital til å kjøpe opp en større andel av de offentlige eide kraftverkene.

38. Betydningen av norsk vannkraft • Samlet inntekt for norske kraftprodusenter • 2003: 70 milliarder kroner • 2004: nærmere 40 milliarder kroner • 90 prosent av kraftverkene i Norge eies av kommuner, fylkeskommuner og staten. Det betyr at alle i Norge får sin andel av denne formidable verdiskapninga. • Blir norske kraftverk kjøpt opp av utenlandske eiere forsvinner mye av denne verdiskapninga til utlandet, både for oss og for framtidige generasjoner

39. EFTA-dommen • Domstolen ga 26. juni 2007 ESA medhold i at hjemfallsordningen var i strid med EØS-regelverket • Domstolen pekte på manglende konsistens i praktiseringen av hjemfallsordningen. • Men domstolen anerkjente offentlig eierskap for å ivareta miljø- og forsyningsinteresser

40. Regjeringas «anordning» • «Konsolideringsmodell», 10. august 2007, enkelte endringer i Industikonsesjonsloven av 1917: • Ingen nye konsesjoner til private (enten det gjelder eiendomsrett, bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett)‏ • Privat eierskap maks 1/3 av et kraftverk • ESA (Nationen, 14. august)‏ • Markedspris ved hjemfall av private kraftverk • Eller kommunene må betale staten for fordelen ved å slippe hjemfall

41. Oljedirektivet • Godkjent av Stortinget 12. juni 1995 • Konsesjonar i olje- og gassutvinning • «må tildeles på grunnlag av objektive og offentliggjorte kriterier» • «...endret Statoils situasjon dramatisk.» (Dagens Næringsliv, 20.6.2006)‏ • Før direktivet: • Statoil minst 50% deltaking på alle felt • OED bestemte operatøransvar • Krav om bruk av norsk arbeidskraft, norsk FOU

42. Gassmarknadsdirektivet • Vedteke i EU, aug 1998, norsk lov okt 2001 • Røyrsystemet tilgjengeleg for alle, gasskjøparane står fritt • Etter hardt press frå EU vart Gassforhandlingsutvalet lagt ned • Årleg tap på 9 mrd kroner (DN, 31.1.01)‏

43. Tema 4 Miljøpolitikk

44. Klima • FNs klimapanel: menneskelig aktivitet påvirker klimaet • Den britiske Stern-rapporten har påvist at det ikke lønner seg å utsette tiltak. • EU/Norge: mål å unngå en større global temperaturøkning enn 2 grader celsius (i forhold til nivået før industrialiseringen). • Da må verdens rike land redusere sine utslipp med gjennomsnittlig 30 prosent innen 2020 og 80 prosent innen 2050.

45. Målsettingar

46. Kvotesystemet • Forslag til norsk kvotesystem 2008-2012 • Basert på prinsippet om at forureinar betalar • Andel gratiskvoter • EU: Over 90% • Noreg: 30% (inkludert petroleum)‏ • Tildeling av utslepp • EU: På basis av prognosar • Noreg: På basis av historiske data (mindre sårbart for manipulasjon)‏ • Norsk målsetting å kopla seg til EU sitt kvotehandelssystem

47. Forordningen Reach • en av de mest omfattende og omstridte miljøreformene i EUs historie • dekker hele kjemikalieområdet og erstatter om lag 40 eksisterende reguleringer • gjelder nye så vel som eksisterende stoffer, og både merking og bruk av kjemikalier • vedtatt av EU i desember 06, trådte i kraft 1. juni • omfattes av EØS-avtalen • høringsrunden om den norske gjennomføringen avsluttet i august

48. 1. Fritak for stoffmengd < 1 tonn • Produsentar og importørar får ansvaret for å registrera sine stoff hos Kjemikaliebyrået, (The Chemical Agency), Helsinki • Men registreringskravet gjeld ikkje nye stoff (produsert eller importert) under 1 tonn/år • For stoff som krev godkjenning (dei mest skadelege) gjeld ikkje dette unnataket • Dagens norske krav til registrering og testing gjeld ned til 10 kg

49. 2. Dårleg substitusjonsordning • Krav om å substitusjon av dei farlegaste stoffa (kreftframkallande, arvestoff- eller reproduksjonsskadelege og hormonforstyrrande) der det finst tryggare alternativ • Reach har påbod om subsitusjon berre for dei farlegaste stoffa. • Dersom produsent/importør kan dokumentara nytteverdi > risiko blir stoffet godkjent

50. 3. Dårleg produsentansvar • Produsent/importør er pålagt å dokumentera innhald og verknader av stoffa • Reach manglar eit meir grunnleggjande produsentansvar (duty of care-prinsippet)‏