Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR

1. ØKONOMISKE UTSIKTER Er finanskrisen avblåst? Diagrammer til innlegg av Konsernøkonom Nils Terje Furunes, DnB NOR Morgenmøte i Sandnes Sparebank, Forus, 23. september2009

2. BANKERS MARKEDSVERDI Kilde: J.P. Morgan / Bloomberg

4. Prosentandeler av verdens bruttonasjonalprodukt2007 Regnet i kjøpekraftspariteter 3.2 Russland 16.1 Eurosonen 4.1 Øst-Europa 21.4 USA 10.8 Kina 3.8 Midt-Østen 6.6 Japan 4.6 India 4.6 Sør-Øst- Asia 3.0 Afrika 8.3 Latin-Amerika Kilde: IMF, World Economic Outlook, april 2008

5. Svakt globalt oppsving Kilde: DnB NOR Markets, august 2009

6. Svakt internasjonalt oppsving • Anslagene er jevnt over revidert noe opp siden forrige runde • 2009: Anslår BNP-fall i OECD og verden på hhv. 3,7 og 1,5% • 2010: Anslår hhv. +0,9 og 2,3%

7. Råvareprisene speiler totalbildetFørst dobling, så halvering. Omslag siste to måneder

9. Hva har vi lært av tidligere kriser?(IMF Staff Position Note, 29 Dec 2008) Vellykket håndtering av finanskrisen er en nødvendig betingelse for å oppnå et varig oppsving i aktiviteten. (Japan mislyktes med stimulansene på 90-tallet fordi man ikke løste problemene i banknæringen.) Løsning av finanskrisen går alltid forut for løsningen av den makroøkonomiske krisen. En budsjettpolitisk stimulans er nyttig (nødvendig) dersom finanskrisen smitter over til bedrifter og husholdningers balanser. Den budsjettmessige responsen har størst virkning på aggregert etterspørsel dersom den hensyntar krisens "spesifikke forhold". Hva gjøres? Pengepolitikken: Renten (ZIRP = zero interest rate policy). Likviditet. Trykking av penger. Spesifikke tiltak overfor bankene. Budsjettpolitikken: Økte utgifter/skattelette. 14. oktober 2014

10. Oppsummering – internasjonal økonomi (I) Aldri i moderne tid har verden vært rammet av en så sterk og samtidig økonomisk nedgang, og aldri før er det blitt satt i verk så omfattende og synkroniserte mottiltak fra sentralbanker og statsmyndigheter over hele verden. Vi er på helt ukjent grunn når det gjelder å vurdere effekten av alle tiltakene. Endringer i publiserte tall og anslag det siste året bekrefter at det nå er ekstremt krevende å lage prognoser, og disse må møtes med ekstra skepsis. Utviklingen har så langt vært bedre enn de fleste prognosemakere trodde for noen måneder siden. Generelt er land med stor eksport av industrivarer (Japan, Tyskland, Sverige, Mexico o. a.) hardere rammet av nedgang i aktivitet enn store importland (USA og Storbritannia). Det ser nå ut til at perioden med sterkt fall i verdensøkonomien er over, men krisen er langt fra over. Japan, Tyskland og Frankrike hadde vekst i andre kvartal i år om enn svak og preget av offentlige stimulanser. Internasjonale finansmarkeder fungerer bedre, men banktapene har neppe nådd toppen. Risikoviljen er imidlertid kommet delvis tilbake og de store internasjonale børsene har steget 35 – 50 prosent fra bunnen i mars. Erfaringsmessig tar det tid før veksten kommer opp etter finans- og bankkriser. Store ubalanser i produksjons- og handelsmønster og i spareadferd mellom land trenger å korrigeres. Global overkapasitet i mange næringer vil dempe investeringer og forbruk fremover. Store underskudd i statsfinansene i USA, Storbritannia og andre land er ikke opprettholdbare over tid og må avløses av økt privat etterspørsel for å oppnå varig vekst.

11. Oppsummering – internasjonal økonomi (II) I USA ser det ut til at lagernedbyggingen er ferdig og eiendomsmarkedet har sluttet å falle. Siden privat forbruk utgjør over 70 prosent av BNP er utviklingen i husholdningenes formuer (boligpriser og aksjekurser) en nøkkelfaktor for et omslag oppover. Stor gjeld i husholdningene, et svakt arbeidsmarksmarked og finanspolitiske stimulansetiltak som ikke er opprettholdbare tilsier en svak utvikling og lave renter gjennom hele neste år. Også i eurosonen ventes en svak utvikling gjennom hele neste år, bla. som følge av både senere og mindre finanspolitiske stimulanser enn i de angelsaksiske landene og svake banker, bla.i Tyskland. Kina har greid å opprettholde høy vekst, bla. gjennom en meget ekspansiv budsjett- og pengepolitikk og sterk utlånsvekst. Store infrastrukturinvesteringer har bidratt til å løfte olje- og andre råvarepriser samt tørrbulkratene. Tilløp til bobler på aksje- og eiendomsmarkedene kan tvinge frem politikkinnstramminger tidligere enn ønsket. Sverige, med sin store eksportorienterte kapitalvareindustrisektor, er sterkt rammet av finanskrisen. BNP-fallet i år blir det største siden den annen verdenskrig. Solide statsfinanser, en ekspansiv økonomisk politikk og en høy sparerate tilsier en kraftig oppgang når den internasjonale konjunkturen tar seg opp. De svake utsiktene internasjonalt tilsier lave styringsrenter og romslig likviditet gjennom hele neste år.

12. Vil biltettheten i Kina følge utviklingen i andre land? Source: IMF – World Economic Outlook

13. NORGE

14. Norge heldig – Sverige uheldig Kina og andre fremvoksende økonomiers økte betydning har gitt oppgang i råvarepriser og prispress nedover på industrivarer. Dette har vært gunstig for Norge og uheldig for Sverige. Til tross for at 2003 – 2007 representerer den sterkeste vekstperioden i Norge siden Korea-boomen på 50-tallet har forbedringen i bytteforholdet (terms of trade) betydd mer for inntektsutviklingen enn veksten i BNP.

17. Eksempel på industriordreutviklingVolvo: Verdens nest største lastebilprodusent(2008-tall 20/2)

18. Krisen ute rammet Norge på fem måter • Gjennom høyere pengemarkedsrenter – hver tredje utlånskrone i norske banker hentes fra utlandet. • Gjennom tilgangen på kreditt. Tap i utenlandske finansinstitusjoner reduserer deres utlånskapasitet og usikkerhet gjør mange med overskuddslikviditet uvillig til å låne den ut, uansett pris - m.a.o. likviditetskrise. • Krisen bidrar til redusert vekst ute og demper etterspørselen etter norske varer og tjenester, spesielt shippingtjenester, råvarer og energi (olje). • Gjennom børsfall. Før uroen eide utlendinger anslagsvis 40 prosent av aksjene på Oslo Børs og sto gjerne for 80 prosent av omsetningen. Pga. uroen og stort likviditetsbehov selger mange utlendinger seg ut av norske aksjer, obligasjoner og andre aktiva og trekker pengene hjem. Kronekursen faller. I tillegg faller kronen med oljeprisen. • Psykologisk gjennom nyhetsbildet. Forbruket dempes og investeringer utsettes.

19. Etter myndighetenes likviditetstiltak (bankpakke I) • Tilgangen på likviditet e økte og prisen ble senket. Samtidig ble det gitt svært sterke forsikringer om at man om nødvendig vil sette i verk ytterligere tiltak for å forhindre at (større) norske banker går overende. • Dermed økte tilliten til bankene. De kunne avlyse ytterligere renteøkninger og etter hvert sette rentene ned. • Men, press på kapitaldekningen, svakere utsikter og høyere risiko førte til lavere låneutmåling og høyere risikopåslag for mange typer lån. • Publikum valgte i økende grad tryggere bankinnskudd fremfor mer risikable plasseringer som aksjer og annen type egenkapital. • Fokus i Norge ble gradvis dreid bort fra finansnæringens situasjon og mot hvor dyp og langvarig nedgangskonjunkturen ville bli.

20. Hvor dyp og hvor langvarig blir nedgangen?

21. Andre lands tiltak påvirker også oss

22. RNB09: Norge stimulerer mer enn andre • Vi stimulerer mer enn andre, med unntak for Storbritannia. • Effektene er også antakelig sterkere her pga. gode statsfinanser i utgangspunktet.

23. Spesielle krisetiltak • Første trinn (12. okt.): Bytte-ordning (stat <-> OMF) for inntil 350 mrd. i inntil tre år. Utvidet til fem år primo februar. • Kommunalbankens EK økt med 300 mill 21. nov. GIEKs garantiordning økt med 60 mrd., bygge-lånsgaranti skip økt med 3 mrd' og Innovasjon Norges låneramme økt med 1''' 23. nov. • Annet trinn (26. januar): 20 mrd. i tiltakspakke for arbeid. Utvidet til 23 mrd. den 6. februar. • Tredje trinn (8. februar): Kredittpakke på 100 mrd., fordelt med 50 mrd. hver på Statens obligasjonsfond (SOF) og Statens finansfond.

24. Norge har en unik finanspolitisk handlefrihet Offentlig sektors netto renteutgifter 2009 i prosent av BNP

26. ARBEIDSINNVANDRINGEN DEMPES • Antall arbeidstillatelser synker samtidig som ledigheten har økt særlig sterkt for utenlandske statsborgere • Trolig har mange med arbeidstillatelser flyttet ut • Nesten halvparten av arbeidstillatelsene gjelder polakker, og Polen er det land i Øst-Europa som har klart seg best under krisen.

28. Regionalt nettverk – kapasitetsutvikling alle næringer Andel bedrifter som melder om betydelige kapasitetsproblemer Kilde: Norges Bank

36. Mellom 1900 og 1954 ble realboligprisen mer enn halvert. • Først i 1986 – og også i 1998 - var realboligprisen tilbake til 1899-nivået – etter nær 100 år. • - Gode år for boligkjøp har vært 1921 – 1954 – 1976 og 1992-93. • - Dårlige år for boligkjøp har vært 1899 – 1933 og 1987-88.

37. Mer stabile inflasjonsforventninger, sparing i forkant av eldrebølgen i mange land, god tilgang på sparemidler fra Asia og oljeproduserende land har trukket rentenivået ned og eiendomsprisene opp.

39. Leieprisutvikling for kontorlokaler i Oslo-området Kilde: DnB NOR Næringsmegling

40. Avkastning og risiko i boligmarkedet Perioden 1993 – 2007 har vært enestående avkastningsmessig i etterkrigstiden samtidig som volatiliteten har gått ned. Realavkastning på bolig og volatilitet i reelle boligpriser. Norge. Prosent Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

41. Hva påvirker boligprisene? Tall fra Norges banks boligprismodell • På kort sikt er tilbudet av boliger, målt med den samlede boligmassen om lag konstant, slik at endringer i boligprisene vil variere med endringer i etterspørselen • 1 prosentenhet økning i renten reduserer boligprisene med 2,25 prosent i løpet av det påfølgende kvartal og 3,25 prosent etter knapt ett år • 1 prosents økning i lønningene hever boligprisene med 0,5 prosent i løpet av et halvt år og 1,75 prosent på lengre sikt • En økning i boligprisene vil imidlertid gi økt boligbygging og boligmasse, og på riktig lang sikt vil boligprisene øke i takt med lønnsveksten • En permanent økning i arbeidsledighetsraten fra 4 til 5 prosent vil redusere boligprisene med 4 prosent etter 1 år, drøyt 8 prosent etter 3 år og med 11 prosent på lang sikt Powerpoint\ntf\Oppsummering norsk økonomi

42. Ingen boligprisboble ifølge Norges Banks prismodell Faktisk og simulert boligpris. 1000 kroner per kvm. 1. kv 06 – 1. kv 09 Kilder: NEF, EFF, ECON Pøyri, FINN.no og Norges Bank

43. Høy befolkningsvekst og kraftig fall i boligbyggingen vil stabilisere boligmarkedet I perioden 2000 – 2006 økte boligbyggingen hvert år mer enn antall husholdninger. I 2007 snudde det og denne utviklingen forsterkes i år og neste år som følge av sterk nedgang i boligbyggingen og fortsatt stor befolkningsvekst.

44. Sterk befolkningsvekst i Norge – særlig i Rogaland Kilder: Statistisk sentralbyrå

45. Boligsalget går tregt Kilde: Finn.no

46. Stor rentereduksjon og bedre arbeidsmarked enn fryktet har snudd boligprisfallet til oppgang. Siden november i fjor er boligprisene økt med 10,1 prosent sesongjustert (nesten 16 prosent ujustert fra bunnen). Økende arbeidsløshet, mange usolgte boliger, spekulanter som skal ut av leilighetsmarkedet og strammere kredittpraksis begrenser oppsiden. • Stor folketilvekst – særlig i Oslo-området og i Rogaland - og sterk nedgang i igangsettingen av nye boligprosjekter virker prisdrivende. Mange, som av frykt for ytterligere prisfall utsatte boligkjøp, er nå i markedet. • Boligprisene vil over tid øke noe mer enn inntektsveksten i husholdningene - anslagsvis rundt 5 prosent - fordi husholdningene antakelig vil ønske å bruke en økende andel av inntekten på bolig. • Bedre balanse gir et mer selektivt marked. Boliger med "feil" er mest sårbare for prisfall, selv om de er billigst. De viktigste økonomiske størrelsene å følge med i på kort sikt er utviklingen i: Arbeidsløsheten Renten Husholdningenes inntekter

49. Aktiviteten faller i bygg og anlegg Stimulansepakkene er underveis og vil hjelpe

50. Norge: Konjunktubarometret for industrien • Status: • Svakest på 35 år • En overvekt av bedriftene venter reduksjon i produksjon og sysselsetting inneværende kvartal • Siden sist: • Noe bedre for trevarer • Verre for treforedling, • maskinindustri og offshore/transportmidler