Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse

1. EtterutdanningskursGrunnleggende ferdighetå kunne regne i alle fagMat og helse 8.-10. trinn Utarbeidet av Elise Klaveness, Høgskolen i Vestfold

2. Målsetting for kurset • Å bevisstgjøre om praktiske og teoretiske sammenhenger mellom læring i mat og helse og å kunne regne • Regnefaglige komponenter • Didaktiske komponenter • Utvikle og dele oppgaver/aktiviteter knyttet til regning i mat og helse

3. Innhold • Skjæringspunkter mellom regning og mat og helse • Didaktiske spørsmål • Diskusjoner • Verksted • Utprøving på egen arbeidsplass

4. Den grunnleggende ferdigheten ”å kunne regne” • spesifisert kort i hver fagplan • løfte frem regningen i hvert enkelt fag • ...men på fagets premisser • koblet til praktisk regning • være brobygger mellom den teoretiske og den praktiske matematikken • forsøkt målt i nasjonale prøver • handler også om problemløsing i koblingen mellom matematikk og andre fag

5. Grunnleggende ferdighet å regne i mat og helse • Tenk gjennom hva du legger i grunnleggende ferdighet å regne i faget mat og helse spesielt. Notér kort. • Grupper på ca fire. • Presenter for hverandre og diskuter.

6. Hva sier LK 06 om å kunne regne i mat og helse? • Å kunne regnei mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. • Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenlikne priser på varer. • I mat og helse er regning et viktig verktøy blant annet for å kunne • velge og sette sammen et riktig kosthold • reflektere over forbruk • lage mat til hverdags og til arrangementer

7. Hovedområder • Tall og algebra • Geometri • Måling • Statistikk

8. Tall og algebra - 1 • arbeid med og forståelse av tall og telling (for eksempel en-til-en koblingen vi må gjøre når vi dekker bord) • sammenlikning av mengder (for eksempel ved å sammenlikne priser) • negative tall (for eksempel ved beregning av underskudd i budsjett eller ved samtale om negative temperaturer)

9. Tall og algebra - 2 • trening i bruk og forståelse av de fire regneartene (for eksempel ved å øke eller redusere oppskrifter) • trening av hoderegning og overslag (for eksempel i forbindelse med innkjøp) • behandle og sammenlikne brøk, prosent, promille og desimaltall (for eksempel ved baking av boller: Hvordan vi må dele deigen slik at det passer til antall boller som skal lages)

10. Tall og algebra - 3 • benytte regneark (for eksempel ved oppsett av budsjett) • regne med formler (for eksempel ved beregning av en persons daglige forbrenning)

11. Geometri - 1 • arbeid med begrepsforståelse og et bevisst forhold til to- og tredimensjonale figurer (for eksempel ved baking av horn: Hvilken form er det lurest å kjevle ut deigen i for å få plass til flest mulig trekantede hornemner?)

12. Geometri - 2 • arbeid med og forståelse av lengde, volum og areal (for eksempel ved utkjevling av pepperkakedeig – jo flatere, jo flere pepperkaker fra samme volum) • utforsking av geometrisk mønster (for eksempel: Hvordan pynte en kake symmetrisk?)

13. Måling - 1 • praktiske målinger og beregninger med blant annet lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid, energi og pris (for eksempel ved å beregne næringsinnhold i en vare) • samtale om og beregne usikkerhet for målinger (for eksempel ved veiing av ingredienser) • omgjøring mellom enheter og valg av enheter (for eksempel ved å gi oppskrifter oppgitt i liter, mens måleredskapen oppgir desiliter)

14. Måling - 2 • arbeid med dager, måneder, år og klokka (for eksempel i forbindelse med å forstå datostempling av mat) • erfaring med de norske myntene (for eksempel i forbindelse med praktisk innkjøp)

15. Statistikk - 1 • arbeide med og samtale om sortering (for eksempel ved opprydding i kjøkkenet) • tolke og lage tabeller, diagrammer og statistiske tall som har med helse, ernæring og forbruk å gjøre (for eksempel lese en avisartikkel angående helse som bruker statistiske data)

16. Statistikk - 2 • søke etter og analysere data som har med helse, ernæring og forbruk å gjøre, samt å utvise kildekritikk (for eksempel ved å søke etter helsetall i databasen til Statistisk Sentralbyrå) • få erfaring og kunnskap om begrepet sannsynlighet (for eksempel: Hva er, ut i fra statistiske data, sannsynligheten for at et overvektig barn også blir overvektig som voksen?)

17. Najonale prøver 2008, 8. trinn Oppgave 18 (tall) Trude skal lage eplegrøt. Til 4 personer skal det være 2/3 kg epler. Hvor mange kg epler trenger Trude til 8 personer? A 2/6 kg B 4/6 kg C ¾ kg D 1 1/3 kg

18. Fordel mat og helse … • Motiverende å spise det man lager • Smaken viser om oppskriften er riktig • Måltall, omgjøringer og regning har tydelig praktisk betydning

19. Spørsmål på kjøkkenet • ”Er ikke 1 liter mel det samme som 1 kg mel?”Spørsmålet kunne gjerne ha kommet fra en elev i grunnskolen. • Men det er også blitt stilt av en allmennlærerstudent som tok fordypning i mat og helse og tidligere hadde tatt fordypning i matematikk.

20. Regning med hensikt (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.215) • I matematikktimene kan elevene se i fasiten om de har regnet riktig. • Hva gjør de i mat og helse-timene? • Det handler om læringssyn • Bør læreren formidle for elevene hva den riktige oppskriften skal være? • Eller bør læreren trekke seg tilbake og la elevene ”smake” sine evt. feil i oppskriften?

21. Problemstilling – 1 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216) • En vaffeloppskrift som brukes til 17. mai-feiringen gir så gode vafler at elevene i 3. klasse vil bruke samme oppskrift. • Men de har bare oppskriften som gir 150 vafler….

22. Problemstilling – 1 forts.(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216) • Vaffeloppskrift til 10liter røre (150 vafler) • 3 l kefirmelk • 3l melk • 900 g smør • 1,8 kg sukker • 3 kg hvetemel • 12 egg • 6 ts vaniljesukker • 3 ts kardemomme • 3 ts salt • Hva skal ei lita gruppe gjøre når de vil ha 2 vafler hver?

23. Læreren lager ”problemer”(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.217) • Vaffeljernet har 5 hjerter. Dere er 3 på gruppa. • Hvor mange plater må dere steke for at dere skal få 3 hjerter hver? • ..eller hvis alle 14 skal få 3 hjerter? • Hvor mange plater har dere stekt om det er 30 hjerter?

24. Problemstilling – 2 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216) • Den årlige julefrokosten skal forberedes og elevene har 200 kr i klassekassa. De skal ha rundstykker, men hvordan skaffe disse? • Hva er prisen pr. stk hos bakeren eller i butikken? Hvor er det billigst? • Hva vil det koste å lage dem selv?

25. Problemstilling – 3(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219) • Er det like mye energi i alle typer kjøttpålegg? • Hvor mange gram av påleggene gir 50 kJ? • Hvor mye må vi spise av tre typer pålegg for å få i oss like mye energi? • Lag søylediagram som viser energiinnhold i påleggene.

26. Problemstilling – 3 forts.(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219)

27. Problemstilling – 4(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.91) • Design et pepperkakehus med din helt spesielle stil. • Det skal være tredimensjonalt. • Det skal ha en overflate på max. 1000 cm2. • Lag skisse av huset og bli enige på gruppa om hvilket forslag dere vil bruke. • Gjør overslag over overflaten.

28. Problemstilling – 5(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.97) • På skolens kantine skal dere komme med en ny rett som kan selges. • Retten skal være sunn, enkel å tilberede og billig, og den skal smake godt. • Kom med forslag og gjør overslag over pris på råvarer og foreslå pris i kantina. • Vurder næringsinnholdet. • Hvor mye kan kantina tjene på denne retten i året?

29. Kroppsmasseindeksen (KMI)(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.31) • Vi finner KMI ved å ta vekta i kilo og dele med kvadratet av høyden i meter. • En person som veier 60 kg og er 1,70 m høy har KMI på: • 60 : (1,7 · 1,7) = 60 : 2,89 = 20,8 • For ungdom er det vanskelig å si hva som er normalt. • Over 20 år: KMI mellom 25 og 30 er normalt • Fedme når KMI er over 30.

30. Energi fra næringsstoffene(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.30) • Karbohydrat: 17 kJ per gram Fett: 38 kJ per gram Protein: 17 kJ per gram • Maten bør gi 50-60 % energi fra karbohydrat, 30 % fra fett og 10-20 % fra proteiner.

31. Energi fra næringsstoffene, forts. • Hvis vi spiser 10 000 kJ på en dag og maten inneholder: 80 g fett, 90 g protein og 319 g karbohydrat, regnes energiprosentene ut slik: • Fra karbohydrat: (319 · 17 · 100)/10 000 = 54,3 % • Fra fett: (80 · 38 · 100)/10 000 = 30,4 % • Fra protein: (90 · 17 · 100)/10 000 = 15,3 %

32. kJ i minuttet: Sove, ligge i ro 5 Sitte, spise 6 Stå 7 Stillesittende arbeid 8 Vanlig gange 17 Rask gange 20 Jogging 35 Fotball/håndball 38 Sykle i 21 km/t 46 Danse 46 Svømme 59 Løpe i 13 km/t 71 Forbrenning og regningHvilke muligheter gir tabellen under?

33. 1 krm = 1 mlkrm = kryddermål 1 ts = 5 ml 1 ba = 10 ml 1 ss = 15 ml 1 kaffekopp = 1,5 dl 1 dl hvetemel = 60 g 16 dl hvetemel = 1 kg 1 dl sukker = 90 g Flere muligheter?

34. IKT i mat og helse • Flere nettsteder gir muligheter: • http://matportalen.no/matvaretabellen • http://www.matprat.no/ • http://www.frukt.no/forsiden.aspx • http://www.melk.no/

35. Passelig mengde? • Hvordan bruke regning i mat og helse? • Kan det bli for mye av ”det gode”, slik at det blir mattetime mer enn mat og helse? • Kan det bli for lite? Bruker vi mulighetene? • Gir ferdighetene i regning bedre forståelse i faget mat og helse? • Gir erfaringene i mat og helse bedre regneforståelse og ferdigheter?

36. Til neste samling Tenk over og noter ned eksempler fra egen undervisning på bruk av den grunnleggende ferdigheten å regne i mat og helse. Noter ned eksempler du mener handler om dette, ikke vær for kritisk! Har du sett muligheter/anledninger som du kunne ha brukt på en annen måte? Forbered deg til å dele eksemplene med de andre på neste samling.

37. Litteratur • Fauskanger, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (red.) (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. • Ask, A. M. S., Bjerketvedt, N. M., Jensen, I. L. F. (2006). Matlyst. Oslo: Det Norske Samlaget.