Ny struktur i høyere utdanning?

1. Ny struktur i høyere utdanning? Studieveiledersamling UMB 18.10.07 Steinar Stjernø

2. Rammefaktorer og utviklingstrekk • Kunnskap og forskning som produktivkraft • Internasjonal konkurranse og internasjonal utdanning • Konkurranse om arbeidskraft og talenter • Svingninger i ungdomskullene og de unges preferanser • Kontinuerlig akademisk drift jakt på u-status • Konkurranse = økende og sviktende kvalitet Utvalget for høyere utdanning

3. Internasjonale tendenser: • Ønske om å koble forskningsinstitusjonene nærmere til økonomisk innovasjon • Konsentrasjon av forskning i større enheter • Utvikling av ”elite”-institusjoner • Større del av forskningsressursene fordeles gjennom EUs organer • Økende konkurranse fra private og kommersielle aktører Utvalget for høyere utdanning

4. Fram til Mjøsreformen: • Høyskolene bachelorutdanninger • Universitetene hovedfags/masternivået • Universitetene doktorgradsnivået Utvalget for høyere utdanning

5. Utviklingstendenser: • Begynnende konvergenstendenser: høyskolene akademiseres og universitetene yrkestilpasses • I 2008-2009 universitet i Tromsø og Bodø i tillegg til Stavanger og Agder • - og i 2013-2016 Telemark og Innlandet, så HiO • Skillet mellom universitetsfag og høyskolefag da definert borte – 3. generasjons profesjonsutdanninger både universitets- og høyskolefag Utvalget for høyere utdanning

6. 2020: Andel av studentene i ulike profesjonsutdanninger i universitet: • 24 – 36 % av lærerstudentene • 33 – 46 % av sykepleierstudentene • 30 – 44 % av ingeniørstudentene • -------- • 35 – 47 % av de ”gamle” høyskolenes studenter vil være universitetsstudenter Utvalget for høyere utdanning

7. I 2020 • 12 universiteter • Store forskjeller universitetene i mellom • Store forskjeller høyskolene i mellom • Ingen prinsippielle forskjeller mellom u og h (1 doktorgrad) Utvalget for høyere utdanning

8. Hva gjør det? • En stadig større spredning av doktorgradsressursene • Et økende antall mastergrader basert på små miljøer • Mange små og svake konkurrerende vitenskapelige miljøer • Små miljøer – med mange unntak – mindre produktive og utviklingsdyktige? Utvalget for høyere utdanning

9. Hammerfest Namsos Steinkjer Alta Levanger Stjørdal Kautokeino Trondheim Tromsø Molde Ålesund Harstad Evenstad Volda Narvik Rena Lillehammer Sandane Elverum Førde Hamar Gjøvik Lillestrøm Sogndal Oslo Hønefoss Drammen Bodø Ås Bergen Kongsberg Notodden Sarpsborg Halden Stord Horten Fredrikstad Rauland Bø Haugesund Porsgrunn Nesna Stavanger Grimstad Kristiansand Utvalget for høyere utdanning

10. I dag i offentlig sektor • 57 studiesteder med permanent lokalisert personale • 29 statlige institusjoner med færre enn 5000 stud • 41 studiesteder med færre enn 2000 studenter • 19 studiesteder med færre enn 1000 studenter • Sykepleierutdanning 23 steder (5 private) • Lærerutdanning 18 steder • Ingeniør- og sosialarbeiderutdanning: 13 steder Utvalget for høyere utdanning

11. Ekspansjon i mastergrader i høyskolene • Fra 2003 60 nye masterstudier i statlige høyskoler (i tillegg 9 i Agder før det ble univ) • Høyskolene i Gjøvik, Hedmark, Lillehammer 20 nye som ledd i universitetsambisjoner • Til sammen 100 mastergrader • Alle statlige høyskoler unntatt tre har master-grader i dag Utvalget for høyere utdanning

12. Masterstudiene – små fagmiljøer • 6 masterstudier uteksaminerte ingen studenter • 31 uteksaminerte 1- 10 studenter • 21 uteksaminerte 10 – 20 studenter • 3 uteksaminerte 21 – 30 studenter • 4 uteksaminerte over 30 studenter Utvalget for høyere utdanning

13. Prosentvis vekst i antall 20-24 åringer Figuren er basert på ”midlere” verdier på forutsetninger: ”Den mest sannsynlig utviklingen”. Utvalget for høyere utdanning

14. Vekst 20-24 år uten innvandring Figuren er basert på ingen netto innvandring – ellers er forutsetningene ”midlere”. Utvalget for høyere utdanning

15. Altså: • Knutepunktstrategien feilslått – institusjonene utvikler ingen arbeidsdeling – tvert imot • Det trengs samarbeid om master- og doktorstudier • Videre utvikling av forskning må skje mer konsentrert • Det trengs styringsstruktur for å sikre kvalitet, helhet og prioriteringer Utvalget for høyere utdanning

16. Utvalget drøfter bl.a.: • Kan utviklingen stoppes og etableres en ny arbeidsdeling mellom u og h? • Bør det være en formell differensiering mellom universitetene? • Bør Norge ha et toppuniversitet på internasjonalt høyt nivå? Utvalget for høyere utdanning

17. Skjerpe kravene til doktorgrad og universitetsstatus? • Slippe universitetstittelen fri? • Svekke krav til å bli universitet: 1 doktorgrad og størrelse? • Fusjoner mellom høyskolene? • Nettverk mellom universitet og høyskoler? • Fusjoner mellom universitet og høyskoler? Utvalget for høyere utdanning

18. I tilfelle, hva med Øst-Norge • UiO stort nok som det er • Nye institusjoner: Innlandet, Viken, og Vest-Viken? Utvalget for høyere utdanning