Kunnskapsnasjonen Norge – en realistisk fremtid uten realfag?

1. Kunnskapsnasjonen Norge – en realistisk fremtid uten realfag?

2. Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag • Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfagog Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

3. Norge trenger topp kompetanse i naturvitenskap og teknologi • Teknologisk utvikling er basert på grunnleggende naturvitenskapelig kunnskapservervelse. • En langsiktig velstandsvekst vil skje som resultat av teknologiske nyvinninger. • Høyt utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle. • En kunnskapsnasjon er avhengig av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT). • Gode forskningsmiljøer innenfor disse fagene er avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til energi, klima, mat og helse. • MNT-fag er en viktig motor for innovasjon og næringsutvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. • Vi må være internasjonale for at våre forskningsmiljøer og kunnskaps-bedrifter skal kunne følge med i den globaliserte kunnskapsutviklingen (absorpsjonsevne).

4. Utviklingen har gått i gal retning de siste 15-20 år I • Det er for få søkere til høyere MNT-utdanning i forhold til behovet. • NIFU-STEP har kartlagt et behov for minst 2500 nye PhD-kandidater tilhørende MNT-fagene innen år 2016. Med dagens produksjon ligger vi kun an til 1000. • Antall heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene er synkende. I 1998 var 52 % av realfagslærerne over 50 år. I 2006 har denne prosentandelen økt til 60 %. • MNT-fagene er det eneste fagområdet innenfor UoH-sektoren som de senere år har opplevd en reduksjon i antall faste forskerstillinger innenfor FoU.

5. Utviklingen har gått i gal retning de siste 15-20 årII • I tiårsperioden fra 1995 til 2005 har finansieringen av MNT forskning hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole- og instituttsektoren sett under ett. • Doktorgradsstipend er sterkt underfinansierte for MNT-fagene og UHR har vist at prosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med 100 – 500 000 NOK/år. • Det er for liten investering i vitenskapelig utstyr. Totalt for sektoren gikk 4% av de samlede FoU-kostnadene i 2005 til vitenskapelig utstyr. For MNT-fagene har det de siste 15 år vært en fallende andel. Dette er spesielt kritisk for MNT-fagene, hvor tilgangen på avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive god forskning.

6. Teknologi/ anvendelser Forsker- utdanning Formidling/ profilering Undervisning Grunnleggende forskning må være fundamentet for all MNT-basert kunnskaps- og næringsutvikling Forskning Fundament

7. Teknologi/ anvendelser Formidling/ profilering Forsker- utdanning Forskning Fundament Undervisning Ressursforskyvning fra grunnleggende forskning mot undervisning og forskerutdanning. Dette svekker MNT-basert kunnskaps- og næringsutvikling og dermed fundamentet for de nasjonale innsatsområdene.

8. Utviklingen kan snus gjennom en helhetlig satsning nå! • Vi tror et bredt politisk flertall og et konkurransedyktig og kunnskapsbasert næringsliv ser verdien av å investere i en langsiktig kunnskapspolitikk. • Vi foreslår en samlet satsing på forskning og høyere utdanning i form av en nasjonal dugnad. • Kjernen i dugnaden er en MNT-pakke. • Innebærer en generell styrking av forskning, høyere utdanning og forskningsbasert næringsutvikling frem mot ønsket nivå i 2018.

9. Forslag til en handlingsplan Tiltakene for å gjennomføre en MNT-dugnad kan deles i følgende hovedkategorier: • Rekruttering (utdanning og forskerutdanning) • Fag- og disiplinutvikling (forskning) • Utstyr og annen infrastruktur (vitenskapelig utstyr) • Samhandling med næringsliv • Internasjonalisering

11. Profil på MNT-pakken • Utdanningspakken bør ha en overvekt mot de eksperimentelt tunge fagene. • Øke basisbevilgninger til UoH, bl.a. for å kunne rekruttere inn gode forskere – spesielt kvinner. • Økt forskerrekruttering opp mot 2500 nye PhD, økt satsing på nærings PhD. • Bevilgninger til vitenskapelig utstyr • over institusjonenes budsjetter. • til Forskningsrådet i form av programmer for avansert vitenskapelig utstyr og storutstyr. • Viktig med insitamenter for forskningbasert nærings- og samfunnsutvikling.

12. Det har så langt vært mange utredninger, men lite bevilgninger……. Handlingsplanen må iverksettes raskt!

13. Gjøre spiralen for kompetanse positiv for realfag: Økt rekruttering og bedre kvalitet i opplæringen i realfag. Hovedhensikt

14. Det haster – nå! • Erfaringer med endringer i forsknings- og utdanningssektoren de siste 20 år har vist at MNT-fagene stadig kommer ut som den tapende part. • Har vi som nasjon råd til at denne utviklingen fortsetter? • Vi ser frem til et samarbeid for å konkretisere MNT-pakken ytterligere. • I rapporten ”Kunnskapsdugnad for verdiskaping” vises det til at dere politikere har et unikt finansielt handlingsrom i tiden frem til 2015. Bruk det!

15. Realiteten:Nedskaler! Samfunnsoppdraget: Fortsett, oppskaler! Gi realfagene vind i seilene !!!! MNT er rigget for mer – har stort potensial!

16. Tidsserier viser at en relativ MNT-nedgang har pågått over de siste 20 år

17. Ferske tall fra NIFU STEP viser en svakere realvekst for MNT enn de fleste andre fag også i perioden 03-05

18. Andelen fast FoU personale går ned i MNT fag (kilde NIFU STEP)

19. Behov for vitenskapelig utstyr Kartlagt behov for avansert vitenskapelig utstyr fordelt etter fagdisipliner. Kilde: Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur, Norges forskningsråd 2004

20. Prosentvis andel til investeringer i vitenskapelig utstyr i perioden 1991 - 2005. (kilde NIFU STEP)

21. Studieplass helårsekv. kNOK(Forhold relativt SV-fag)

22. Studieplass helårsekv. kNOK(Forhold relativt SV-fag)

23. Søkere til realfag i videregående • Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i 2007. • Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen. • Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %. • I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %. • For mange alternativer som ikke er studieforberedende. • For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Kilde: Utdanningsdirektoratet

24. Søkere til realfag i videregående • Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i 2007. • Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen. • Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %. • I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %. • For mange alternativer som ikke er studieforberedende. • For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Nasjonalt ca. 9%nedgang i antallsøkere til MNT-fag i perioden 2001-2006 Kilde: SSB

25. Liten andel realister med høyere utdanning i Norge [%] Andel i alderen 24-64 med høyere utdannelse som har real- og ingeniørfagsutdannelse (2004). Kilde: OECD, Education at a glance 2007

26. Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene(hovedfag, siv.ing., cand.mag., antall) Over 50 år: 1.10.98: 52% 1.10.02: 62% 1.12.04: 62% 1.12.05: 59% 1.12.06: 60% Kilde: AAD (1998 og 2002), KS (2004-2006)

27. Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene(hovedfag, siv.ing., cand.mag., %) Kilde: AAD (1998 og 2002), KS (2004-2006)

28. Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene(hovedfag, siv.ing., cand.mag., %)