Fragmentering eller fellesløsning?

1. Fragmentering eller fellesløsning? 5. oktober 2010 Unni Knutsen

2. Oversikt • Organisering av bibliotekvesenet i Norge • Folkebibliotekenes bibliografiske produksjon • Grunnleggende erkjennelser - produksjon og spredning av metadata • BIBSYS og Libris • Strategiske valg

3. Biblioteklandskapet – forvaltning på statlig nivå Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Forskningsbibl. UH-bibliotekene BIBSYS Skolebibl. Også Kulturdepartementet: Folkebibliotek, fylkesbibliotek, fengselsbibliotek, pasientbibliotek etc.

4. 3 nivåer av forvaltning Staten Statslig finansierte: UH-bibliotek Vitenskapelige bibliotek Andre spesialbibliotek Museum Også private bibl.: høgskoler, vitenskapelige inst., museer, arkiv, helseinst. … Fylke Fylkesbibliotek (18) Bibliotek i videregående skole (369) Mobile bibl.tjenester er ulikt organisert og finansiert Folkebibliotek (430/799) Bibliotek i grunnskole (2401) Pasientbibliotek Fengselsbibliotek (statlig finansiert , 22) Kom-mune

5. Kommunene er små (2006) • 244 (av 430) kommuner har under 5000 innbyggere, 35 % av de ansatte i bibliotekene har bibliotekfaglig utdanning • Kun 67 kommuner har mer enn 5 bibliotekårsverk • Men: 93 % av landets innbyggere bor i kommuner med bibliotek som har bibliotekfaglig kompetanse

6. Kjennetegn ved små bibliotek • Kort åpningstid • Lite personale (ofte deltid) • Lav bibliotekfaglig kompetanse • Ikke mulighet for å tilby komplekse tjenester som inngår i et moderne bibliotek • Enkelte inngår kommunesamarbeid (katalog, transportordning, felles låneregler, (kultur)arrangement ..)

7. Bibliografisk arbeid • De større bibliotekene importerer data fra sentral leverandør (fortrinnsvis Biblioteksentralen) – God kvalitet • Bibliotek (< 10 000) kun 68 % får data fra sentral leverandør, 28,4 % kopierer, 3,6 % egenregistrerer som hovedstrategi • Det er kvalitetsmessige (betydelige) mangler i katalogene til bibliotek i mindre kommuner (< 3 000), særlig i kommuner uten fagutdannet biblioteksjef

8. Eksempel - Felleskatalog

9. Kvalitetsaspekter - felleskataloger Fordeler med fellesbase: • Effektivisere katalogiseringsarbeidet • Kan forhandle pris på katalogdata • Undersøkte fellesbaser hvor det både er fagutdannede og ikke-fagutdannede biblioteksjefer Ikke entydig svar: • Økt bruk av abonnement fra sentral leverandør på ny tilvekst sikrer kvalitet • Hvordan samarbeides det? • Kvalitetssikring knyttet til sammenslåingen?

10. Observasjoner • Et dokument bør katalogiseres én gang (UBC) • Dobbeltregistrering, kopikatalogisering og bibliografisk oppretting av poster fører til ineffektivitet, høye kostnader og tap i kvalitet på produktene • Dårlig datakvalitet i enkeltkataloger, vil føre til dubletter og forringet kvalitet ved aggregering av data

12. Under utvikling

13. Grunnleggende erkjennelser • Brukerne er på Internett • Lisbet Rausing (2010): ”To do research, only one in a hundred American college students turn first to their university catalogue. Over 80 percent turn first to Google.”

14. Situasjonen i Norge • Nina K. Buskoven, Statistisk sentralbyrå (2006): 9 % har brukt bibliotekets nettjenester i bibliotekets lokaler siste år, 80 % aldri 9 % har brukt bibliotekets nettjenester utenfor bibliotekets lokaler siste år, 87 % aldri • Storbyundersøkelsen (2008): 7 % bruker bibliotekets søke-PCer

15. Hva gjør vi? • Brukerne forlater bibliotekkatalogene til fordel for informasjonsinnhenting på Internett • Større kataloger klarer konkurransen bedre og kan tilby bedre søketjenester (Libris, BIBSYS, WorldCat) • Katalogdata må spres til Internett og integreres i tjenester der dersom vi ønsker at våre data og samlinger skal være relevante

17. WorldCat i Google books

18. Grunnleggende erkjennelser (forts.) • Vi må gi tilgang til våre metadata på nye måter: API-er(mashups) og linked data (semantisk web) • Eksempler på bibliografiske data som linked data: VIAF og LCSH • Libris tilbyr tilgang gjennom flere api-er, bruker åpne standarder og er en del av den semantiske webben

19. Grunnleggende erkjennelser (forts.) • Hvis vi skal utveksle og samarbeide om produksjon av poster (internt og eksternt) må eierskap til bibliografiske data være avklart • Vebjørn Søndersrød: Katalogregelen (vernetid): tillatt for bibliotek å kopiere enkeltposter, men ikke større mengder data eller gjentatt og systematisk nedlasting

20. Grunnleggende erkjennelser (forts.) • Fornyingsdepartementets blogg om viderebruk av offentlige data sier: ” Data som har blitt samlet inn og systematisert for skattebetalernes regning, bør i de aller fleste tilfeller gjøres fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater. ” • Teknologirådet (2010): Fra Altinn til alt ut? : Offentlige data for innovasjon og demokrati • Bibliotekene må frigjøre data!!!!

21. BIBSYS • Fellesbase for fag- og forskningsbibliotek, inkludert Nasjonalbiblioteket • Nåværende størrelse: 5,3 millioner titler, 16 millioner eksemplarer • Skifte av plattform forestående • Har valgt OCLCs nestegenerasjonsprodukt Web-scale Management Services (WMS) • Bibliotekene som deltar i fellesbasen, eksporterer ikke data til lokale kataloger

23. BIBSYS • BIBSYS-samarbeidet innebærer meget effektiv katalogisering • Samarbeid med Biblioteksentralen om data • Integrasjon av elektroniske dokumenter • Høy grad av kvalitetssikring • Høyt IKT-faglig nivå • Strategi å spre data utenfor biblioteksystemet • Vil utvikle nasjonalt autoritetsregister • Rommer nasjonalbibliografien

24. Veien videre • Ingenting prinsipielt i veien for at også norske folkebibliotek kan delta i BIBSYS • Dette ville ha stor strategisk verdi: effektiv katalogisering, aggregering av data, bedre og samkjørt tjenesteutvikling, økt spredning av data til Internett og bedre tilrettelegging for samarbeid med andre metadatamiljøer • Forutsetning: folkebibliotekenes ”bibliografiske profil” må videreføres

25. Til sist en brannfakkel … • Avskaff lokale systemer! • Lag lokale innganger til de sentrale katalogentjenestene