NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011

1. NTNUs lærerutdanningMøte lærerutdannere i Århus8. mars 2011 Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Per Ramberg, dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)

2. April 2004

5. Universitetet i Trondheim - NTNU • Ca 20.000 studenter • 7 fakultet (realfag, teknologiske fag, humanististiske fag, samfunnsfag, medisin, arkitekt) • To søyler: • 1910: NTH (sivilingeniørutdanning) • 1922: Norges Lærerhøgskole (lærerutdanning) • Mange profesjonsutdanninger: • Lærerutdanning (utdanner 600 lærerer pr år) • Sivilingeniørutdanning (utdanner ca 80% av sivilingeniørene i Norge) • Arkitektutdanning • Legeutdanning • Psykologiutdanning

6. Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning

7. Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning

8. Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning

9. NTNUs respons på disse trendene –grunnutdanning av lærere • 510 plasser – søkertall høsten 2010 i parentes: • bachelor / master + PPU (485 søkere) – 160 plasser • bachelor / master + FPPU (318 søkere) – 100 plasser • 3-årig yrkesfaglærerutdanning – 50 plasser • Helse-/sosialfag (88 søkere – 30 primær) • Teknikk / industriell produksjon (25 søkere – 11 primær) • Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær) • Restaurant og mat • Elektro • 5-årig lektorutdanning – 200 plasser • Språk (670 søkere – 122 primær) • Historie (558 søkere – 105 primær) • Samfunnsfag (495 søkere – 77 primær) • Realfag (716 søkere – 100 primær) • Geografi (199 søkere – 20 primær)

10. NTNUs lærerutdanning – oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren • 2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb • 2003: Master i skoleledelse • 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk • 2006: Master i naturfagdidaktikk • 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk • 2008: PIL-prosjektet • 2009: Master i estetiske fags didaktikk • 2009: KOMPiS • 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning • 2009: S-Team • 2010 Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning • 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere • 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen • 2010: “Rektorskolen” • 2010: “SKOLE” • 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse • 2011: Master i yrkesdidaktikk

11. NTNUs lærerutdanning – stor faglig bredde (25 ulike fag) • Realfag: Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, informatikk • Språkfag: Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk • Samfunnsfag: Samfunnskunnkap, historie, geografi, religion, økonomi • Praktisk - estetiske fag: formgivning, media, idrett, drama, musikk • Yrkesfag: Bygg/anlegg, teknikk- og industriell produksjon, restaurant og mat, helse- og sosial

12. Spenninger • Mellom teori og praksis • Kontroll og autonomi • Profesjonskvalitet og akademisk kvalitet • Fag og pedagogikk • Pedagogikk og fagdidaktikk • Lærerens profesjonelle autonomi og samfunnets behov for styring/kontroll

13. 1998 Partnerskoler – ønsket kompetanse • Lærere og skoleledere som har en lærerutdanningsidentitet • Lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse • Lærere med veilederkompetanse • Lærere som er involvert i FOU-arbeid ved skoler som er utviklingsorienterte • Samfunnsorienterte institusjoner med gode relasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt

14. 1998NTNUs partnerskapsmodell - målsettinger • Vise sammenhengen mellom teori og praksis • Legge grunnlaget for videre profesjonsutvikling etter endt grunnutdanning • Bidra til skoleutvikling på den enkelte skole • Utnytte praksisfeltet bedre mht opplæring av lærerstudenter • Ikke omfatte for mange skoler og størst mulig bredde av skoler • Kunne veilede uegnete studenter ut av lærerutdanningen på et sikkert grunnlag

15. Samarbeidspregete partnerskap • Lærerne i skolen og lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider og samhandler om studieopplegget • Lærerutdannere er ute på praksisskolene og lærere i skolen er på utdanningsinstitusjonen for å samarbeide og delta om faglig virksomhet • Skolen og lærerutdanningsinstitusjonen anerkjenner hverandres faglige legitimitet i deres bidrag til lærerutdanningen • Evaluering skjer i samarbeid mellom partene

16. NTNUs partnerskapsmodell - innhold • Praksis og utvikling av praksisteorier • Utviklingssamtaler og mikroundervisning • Veiledning av studentenes dokumentasjonsarbeid (FOU) • Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet og skikkethet • Etter- og videreutdanning av lærere ved partnerskolene • FOU-samarbeid • Skoleovertakelser • Hospiteringsmuligheter

17. NTNUs partnerskapsmodell: Omfang og organisering • 36 partnerskapsskoler (18 gr.sk og 18 vgs) • 7 partnerskap, hvert med ulike 5-6 skoler • 5-6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap • 2 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap • 30 - 40 studenter pr partnerskap i heterogene partnerskapsklasser • All praksis innen partnerskapet • Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver partnerskapsklasse

18. PPU – koordinator – en nøkkelrolle • En erfaren og reflektert lærer ved praksisskolen • 15% stilling betalt av NTNU • Brobygger mellom NTNU og praksisskolen • Planlegger, gjennomfører og evaluerer studentenes praksis • Finner egnete veiledere for lærerstudentene • Deltar i ulike aktiviteter ved NTNU (tirsdager etter kl 12.00) • Partnerskapsmøter • Evaluering av hver enkelt students progresjon • Seminarundervisning • Ansvar for en basisgruppe (individuelle samtaler, mikroundervisning, praksisbesøk, veiledning…) • Deltar i FOU-prosjekt

19. Lærerkompetanse Autonomi 3) 4) FOU i praksisfeltet Forskningsbaserte teorier Praksis Teori 1) 2) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier Kontroll

20. 2007 FOU - prosjektet Målsetting: Å heve kompetansen over streken på en slik måte at kompetanseområdene i de 4 kvadrantene koples sammen til en helhetlig kompetanse

21. FOU-kompetanse - Intensjon • Utvikle studentenes FOU-kompetanse knyttet til praksisfeltet • Reise problemstilling og formulere mål, aksjonere/utprøve, samle data, analysere og drøfte resultat innefor et fokusområde ved hjelp av forskningsbaserte verktøy. Knyttes til fag, fagdidaktikk og pedagogikk • Utvikle studentenes tverrfaglige samarbeidskompetanse • Utvikle kunnskap ut fra komplementær kompetanse, utvikle samarbeidskompetanse og respekt for ulike fag

22. Hvorfor FOU-kompetanse? • Grunnutdanningen gir en “startkompetanse” • Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis • Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse – hindre “Kenguruskolen” • Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne • Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke “virker” • Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående

23. Hva kan FOU-arbeid bidra til? • At ”Kenguruskolen” svekkes? (T Tiller) • Pedagogiske svingninger og pedagogiske konsulenter bidrar til ”tretthet” og motløshet? • At lærernes stemme blir tydeligere i den politiske utdanningsdiskurs? • Dokumentasjon av praksis og systemkritikk • At lærerstatus og profesjonen styrkes? • Gjennom både akademisk tyngde og profesjonsrelevans • At den enkelte lærers og skoles kompetanse styrkes? • Økt kunnskap gir mer målretta tiltak

24. Aksjonslæring som FOU-strategi • Forsknings-/undersøkelsesprosesser som kunnskapsøkning og læringsprosess • Utvikling må starte nedenfra • Skolen er den viktigste enheten for endring • Lærere i fellesskap må utvikle rutiner for å lære av egen praksis • Refleksjon og handling i sammenheng (utvidet lærerprofesjonalitet) (L Stenhouse, T Tiller)

25. FOU-kompetanse - Kriterier Prosjektrapport (de beste rapportene blir publisert) • Beskrivelse av prosjekttema • Problemformulering • Metodisk tilnærming • Beskrivelse av forsøk/utprøving • Resultater (data og analyse) • Utviklingsdimensjon

26. FOU-kompetanse - kriterier Prosessrapport • Beskrivelse av egen læringsprosess, læringsutbytte og gruppedynamikk • Analyse av viktige hendelser i prosessen • Refleksjon av egen presentasjon på FOU-konferansen

27. FOU-kompetanse - dokumentasjon FOU-konferanse • Introduksjon med problemstilling • Beskrivelse av forsøk/utprøving • Drøfting av Resultat • Tilbakemelding fra / diskusjon med tilhørere Innlevering av rapportene 14 dager etter konferansen

28. Erfaringer fra studentenes FOU-arbeid • Sterkere kobling mellom egne- og forskningsbaserte teorier og praksis • Studentenes eierforhold til prosjektet er viktig • Samarbeid er vanskelig men nyttig • Skolen nyssgjerrig på (og skeptisk til) kompetansen

29. En kort oppsummering: Kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet Organisering: NTNUs partnerskapsmodell med 36 skoler Faggrupper med komplementær kompetanse Lærerutdanningsmodeller som kopler fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis Utdanning: Oppfølging av nyutdannete lærere Etter og videreutdanning satt i system FOU- arbeid i skolen – obligatorisk for alle lærerstudentene Mastergradsprogram med fokus på læringsarbeid i skolen Doktorgradsprogram med fokus på lærerutdanning og skole PIL-prosjektet med fokus på praksisnær lærerutdanning

30. NTNUs lærerutdanning – kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet Forskning: Stipendiater med forskning fokusert mot skole Forskerskole for lærerutdanning med målsetting å sosialisere stipendiater inn i lærerutdanning med forskning knyttet til praksisfeltet Forskningsenheten SKOLE Prosjekt innen EUs rammeprogram