1 / 29

Gevinstrealisering - kalkylemodeller

Gevinstrealisering - kalkylemodeller. Se også eget regneark med modeller. Målsetting med temaet. Gevinstrealisering – forståelse Når planlegges gevinstrealiseringen Hvordan sannsynliggjøre gevinstrealiseringen på et tidlig tidspunkt Samfunnsøkonomisk kalkyle, NytteKostnadskalkyle Metodikk

barbie
Download Presentation

Gevinstrealisering - kalkylemodeller

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gevinstrealisering - kalkylemodeller Se også eget regneark med modeller

  2. Målsetting med temaet • Gevinstrealisering – forståelse • Når planlegges gevinstrealiseringen • Hvordan sannsynliggjøre gevinstrealiseringen på et tidlig tidspunkt • Samfunnsøkonomisk kalkyle, NytteKostnadskalkyle • Metodikk • Teknikk • Samfunnsøkonomisk kalkulasjonsrente • Hva kan måles i en NK-analyse • Litteratur: NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser

  3. Faser i industri/bygg Byggeperiode Avslutning og idriftsetting Detail engineering Forprosjekt og basis engineering Mål på aktivitet Gevinstrealisering Opplæring tid

  4. Faser i IT-prosjekt Gevinstrealisering + opplæring • Et større IT-prosjekt i en ikke IT-organisasjon Byggeperiode Avslutning og idriftsetting Detail engineering Forprosjekt Basis engineering Mål på aktivitet tid

  5. Faser i OU-prosjekt + opplæring • Et større organisasjonsutviklingsprosjekt bør en kjøre etter PLP Hovedprosjekt Forstudie Forprosjekt Mål på aktivitet tid

  6. Faser i et større prosjekt i AT Gevinstrealisering i ATAT som lærende organisasjon Gevinstrealisering objektene + opplæring internt AT Gjentak for å måle gevinstreali-sering og lære av disse • Gevinstrealisering på to nivåer • Samfunnet = objektene • Intern i AT, AT som lærende organisasjon Hovedprosjekt Forstudie Gevinstrealisering AT Forprosjekt Mål på aktivitet tid

  7. Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomhet • ”--- at kroneverdien av en konsekvens skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå den ---” • At noe er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» betyr at befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket faktisk koster • For belyse slike vurderinger bruker vi Nytte-kostnadsanalyser (NK-analyser)

  8. Avtagende grensenytte ? Nytte/velferd Nytte/velferd Inntekt/ressurser Inntekt/ressurser Sekundære behov: • Behov skapt av sosiale forhold og markedsføring • Tilfredsstillelse Primære behov: • Mat og klær • Kjærlighet • Trygghet • Annerkjennelse Avtagende grensenytte: Etter hvert som muligheten for å skaffe oss stadig nye goder øker, avtar den relative nytten disse verdiene har for oss

  9. NK-analyse eller skjønn • Hva er mest lønnsomt? • Forebyggende tiltak • Livreddende tiltak • La personer død eller bli invalidisert (veier og ulykker) • NK-analyser vil ikke gi en fullstendig analyse av slike forhold • NK-analyser vil aldri kunne erstatte en åpen og bred offentlig debatt og politisk skjønn • Men NK-analyser vil som regel kunne gi grunnleggende bidrag til forståelse, debatten og det politiske skjønnet • NK-analyser er alltid i kroner og øre • Uttrykk det som kan uttrykkes i kroner og øre • Resten uttrykkes kvalitativt og konsekvensmessig, hvor en overlater vurderingen av verdien til leseren

  10. Samfunnsmessig anskaffelseskostnad • Anskaffelseskostnaden er selve investeringsobjektet: • Dvs prosjektets kostnader • Pluss eventuelle infrastrukturkostnader som ikke er belastet prosjektet fra basisorganisasjonen • Pluss kostnader med oppfølging pluss • de kostnader som påløper hos objektet • Tidskostnader som følge av prosjektet • Kostnader og investeringer som objektet må gjennomføre som en konsekvens av prosjektet

  11. Regler for kalkulasjonspriser • Prisen ved den norske grensa ekskl. toll og avgifter • Diamond Mirrless-resultatet • Det offentlige skal bruke de samme kalkulasjonspriser som i privat sektor • Brutto lønn inkl. sos.kostnader • MVA – innføring også på offentlig sektor for å redusere konkurransevridning • Miljøavgifter – forurensning/arbeidsmiljø • Lokalt – ja • Nasjonalt - tja • Globalt – nei • Arbeidsløshet • Korttid – nei • Langtid – nja • Regionalt – tja • Regionalt og langtid - ja

  12. Regler for kalkulasjonspriser • Kalkulasjonsrente 7% • Langsiktig risikofri vurdering 2-4% (reell rente, internasjonalt, Norges Bank signalrente) • Risikovurdering i statlig sektor i snitt ca. 4% • Økonomi er et komplisert system i en slags form for likevekt som ”justerer” seg selv og de feil vi gjør • Ikke regne dobbelt • Kortsiktige ”gode løsninger” har som regel en langsiktig motsatt ”negativ” og forsterker det egentlige problemet • Strukturelle problemer må løses strukturelt

  13. Kalkulasjonsrente? • Varierer fra individ til individ • En funksjon av den situasjon vi er i • Et uttrykk for prioritering i et tidsrom • Hva er rente? • Tidsperspektiv – ”i dag” kontra ”i morgen” • Risikoelement • 100.000 i dag kontra 120.000 om ett år, hva velger du? • Halveringsformelen • Bruk: • 7% kalkulasjonsrente normalt • 4% kalkulasjonsrente ved vurdering av ny forskrift/lov

  14. Metodikk - nåverdimetoden • Dersom vi får utbetalt årlige beløp av ulik størrelse, A0, K1, K2, ... Kn i slutten av hvert år, i n år og renten r er fast. Kan vi finne nåverdien, NV, ved følgende beregning: • A0 er anskaffelseskostnaden og er alltid et negativt tall i kalkylene

  15. Nåverdimetoden • Investeringens fremtidige kontantstrømmer tilbakeføres - diskonteres - til investeringstidspunktet ved hjelp av en rentefaktor • Alle kontantstrømmene diskontert til år 0- Anskaffelsesutgiften=Netto nåverdi (NNV) • Dersom NNV er positiv, er investeringen lønnsom

  16. Rente – hva er best? Normalt beste løsning – litt etter hvert

  17. En modell på ”God vakt” • Det er vanskelig å anslå som følge av ”God vakt” • Antall reduserte dødsfall • Reduksjon i invalidisering • Reduksjon i sykefravær • Andre effekter av et bedre arbeidsmiljø • Men det kan være lærerikt å lage en modell og kjøre beregningene

  18. Gevinstene = innbetalingene • Kvantitative verdier • Redusert sykefravær • Færre som blir invalidisert helt eller delvis • Færre dødsulykker • Kvalitative verdier • Bedre livskvalitet • Trygghet / mindre angst • Bedre arbeidsmiljø

  19. NK-analyse 1 – ”God vakt”

  20. NK-analyse 2 – ”God vakt” • Dvs, det er overveiende sannsynlig at ”God vakt” er et meget lønnsomt prosjekt! • Men for å finne ut om det har vært en riktig bruk at ATs ressurser må vi gjøre tilsvarende beregninger på alle andre prosjekter og prosjekter som ikke ble gjennomført

  21. Verdsetting av miljømessige goder • Markedspriser • Betalingsvillighet (betinget verdsetting) • Reisekostnadsmetoden • Hedoniske metoder (sammenligne valg) • Kostnadseffektivitetsanalyser • Betinget verdsetting er problematisk ved: • Verdsetting av truede dyrearter • Verdsetting av liv • Ekspertpaneler • Verdsetting (nei) • Konsekvensutredning (ja)

  22. Verdsetting av miljømessige goder • Konsekvensanalyser – effektfokusert • Et tilsynsprosjekt på arbeidsmiljø, det er lett å kalkulere investerings- og driftskostnader • Effekten vet vi lite om • Problemstilling: hvor stor må effekten være for at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt • Den skjønnsmessige vurderingen blir om det er sannsynlig at effekten blir så stor • Politisk skjønn • Ekspertpanel • Eksempel • Hva må være minimum effekt av ”God vakt” for at dette skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt

  23. Hva er minimums effekt for at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt? Bruk av målsøkning:velg verktøy + målsøkning,Sett celle c35 til 0 mill vedå endre celle a3 (effekt vurd)

  24. Verdsetting av miljøgoder • Reisekostnadsmetoden • En vil bruke opplevelsen inntil en føler at grensenytten blir lik grensekostnaden

  25. Verdsetting av tid • Tid er en for viktig ressurs til å kaste bort • Tid er den ressursen ”jeg” har størst knapphet på • Jeg kan bruke tid til å tjene mer penger • For å bruke på velferdsgoder • Jeg etablerer dermed en (min) likevekt mellom tid på å tjene penger og tid på det gode liv • Dvs den siste timen med det gode liv er like mye verdt som hva jeg kan tjene brutto ved å jobbe den siste timen ekstra • Marginal nytte = marginal kostnad

  26. Verdsetting av ”Fjelltoppen” • Reisekostnadsmetoden • 8 000 personer over Besseggen hvert år?

  27. Verdsetting av Birkebeinerrittet • Lag en NK-analyse av Birkebeinerrittet • Noen basis forutsetninger for deltakerne • 15000 deltakere med deltakeravgift på kr 750 • Gjennomsnittelig reisetid er 2,5 timer en vei og det er 180 km en vei, regn pris per km på kr 2,00 • 30% tar organisert busstransport til kr 400 • 50% overnatter til en snittpris på kr 900 • Alle spiser for kr 400 • Rittet tar i snitt 4,5 timer • Alle bruker utover dette ca. 10 timer i tilknytting til forberedelse til rittet, eks trening • Det frivillige arbeidet • 1300 frivillige • Snitt 7 timer per frivillig • Regn en basis timepris på kr 300

  28. Avslutning • Vi kan i dag verdsette mange goder hvor det ikke er observerbare markedspriser • Problemområder • Verdien av det vi ikke vet • Verdien av en art (planter, dyr, organismer) • Et menneskeliv (ulykker) definert til NOK 10 mill. (FD 1998), forsikringsutbetalinger • I dag kan denne prisen være 30 – 40 mill. • Alternativtankegangen er viktig • Vi kan i dag ikke verdsette vennskap på en meningsfylt måte • Hedoniske metoder vil gjennom konkrete undersøkelser gi oss stadig mer kunnskap om hvordan vi gjennom våre handlinger verdsetter det gode liv i kroner og ører

  29. Avslutning • NK-analyser er et verktøy for å forstå og gi oss et bedre beslutningsgrunnlag • Fort gjort å regne dobbelt • Mange har misstillitt til slike kalkyler, derfor • Synliggjør forutsetningene • Snu problemet på hodet: ”Hvor stor må effekten være for at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomhet” • Still spørsmålet: ”Hva er sannsynligheten for at vi klarer dette?” • Er vurderingene over 90% så er det meget sannsynlig at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt

More Related