NAV-kontor 2008 - 2009 NAV Rogaland 9.9.08

1. direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV-kontor 2008 - 2009NAV Rogaland 9.9.08

2. Hva skal et NAV-kontor? • Informere/veilede om velferdsordninger, bistå i søknadsprosess om nødvendig, ta i mot søknad, • Behandle sosialsaker; videresende statssaker • Følge opp bruker med sikte på arbeid eller økt deltakelse i samfunnet • Bistå arbeidsgiver Uten forvaltningsenheter kan ikke Nav-kontoret møte brukers behov

3. Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse? • Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere • Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset • Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov • Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid + medarbeidere som er tydelige, tilstede, løsingsorienterte

4. Arbeidsgivere er en viktig bruker NAV må • fremstå helhetlig og samordnet ved kontakt og tjenesteyting overfor arbeidsgivere og virksomheter! • opprettholde og videreutvikle kunnskap om arbeidsmarkedet gjennom samhandling med virksomheter • støtte virksomheter i arbeid med oppfølging av sykmeldte og forebygging i arbeidslivet • bistå virksomheter ved rekruttering • bistå og tilrettelegge ved rekruttering av arbeidskraft med redusert arbeidsevne • følge opp IA-virksomheter ihht Intensjonsavtalen • innrette kvalifiseringstiltak etter markedets behov og skaffe tiltaksplasser i ordinære virksomheter • være raskt tilgjengelig i flere kanaler • bistå virksomheter ved omstilling/nedbemanning Og bare da kan vi gi god veiledning om arbeidsmarked/arbeidsliv til brukerne

5. Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse? • Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere • Systematisk oppfølging av bruker– standardisert og individtilpasset • Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov • Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

6. Vi skal jakte på brukerens muligheter – sammen med brukeren Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

7. Arbeidsevnevurderinger i NAV • Arbeidsevnevurderinger skal være et felles verktøy for både statlige og kommunale tjenester ved NAV-kontorene • Arbeidsevnevurderingen skal alltid foretas av veiledere ved NAV-kontorene, i samhandling med bruker. En rekke aktører vil gi innspill til vurderingen; behandlere, tiltaksarrangører m.fl • Arbeidsevnevurderingen danner grunnlag for brukers plan.

8. Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Oppfølging Midlertidige ytelser Gjennomføring Evaluering Arbeid og deltakelse Varige ytelser Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid

9. Trinn i arbeidsevnemetodikken Behovsvurdering • Identifisere brukere som kan ha behov for mer omfattende bistand rettet for arbeid. Egenvurdering • Sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Ressursprofil • En systematisk kartlegging og framstilling av brukerens ressurser og barrierer. • Sikre at alle nødvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre. Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig Arbeidsevnevurdering • Kartleggingen skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak. Aktivitetsplan • Hvilke tiltak er nødvendige/hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket tilstand. Alle med 14a-vedtak skal ha.

10. NAV-lovens § 14a Behovsvurdering Arbeids- evne- vurdering Vedtak: Ordinær bistand Vedtak: Moderat bistand Vedtak: Nedsatt arbeidsevne Aktivitetsplan Trer i kraft 1.5.09

11. Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår NAV-loven Dagpenger Sosialhjelp Sykepenger Tiltak kortvarige Behovs- vurdering Tiltak langvarige Arbeidsevne- vurdering Arbeids- avklarings- penger Uføre- pensjon Kvalifiserings- stønad Aktivitetsplan Kvalifiserings- program Individuell plan

12. Behovsvurdering - Kartleggingsspørsmål .

13. Behovsvurdering – støtte til vurderingen .

14. Ressursprofil – strukturert dokumentasjon

15. Helhetsvurdering arbeidsevnevurdering

16. Aktivitetsplan - Plan

17. Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Oppfølging Midlertidige ytelser Gjennomføring Evaluering Arbeid og deltakelse Varige ytelser Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid

18. Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse? • Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere • Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset • Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov • Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

19. Kvalifiseringsprogrammet • Tilbud til de som er eller står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp • Plikt å tilby det når NAV-kontoret er etablert • Bruke både kommunale og statlige virkemidler • Øremerkede tilskudd til kommunen beregnet ut fra sosialhjelpsnøkkel

20. Regelverksutfordringer i statlige tiltak • 30 – 40 ulike tiltak og virkemidler, til dels overlappende i innhold men for ulike målgrupper – f.eks: • 3 ulike avklaringstiltak – et for yrkeshemmede, et for sykmeldte og et for langtids arbeidssøkere • 3 ulike oppfølgingstiltak og en egen ”fadderordning” • 3 typer arbeidspraksistiltak • Dessuten ordninger som så å si ikke er i bruk som ”Bedriftsintern opplæring” og ”Midlertidig sysselsetting” • Bruk av tiltak koblet til hvilken folketrygdytelse bruker mottar og om arbeidsgiver er IA-virksomhet Uholdbart!

21. Hovedinnhold i forslag til forskrift om arbeidsrettede tiltak • Arbeidsrettede tiltak kan tilbys alle som har behov . • et felles avklaringstiltak for alle brukere med behov for en bred vurdering av arbeidsevne • utvide målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering til å gjelde alle som har behov for denne tjenesten (ikke bare sykmeldte) • et felles oppfølgingstiltak som bygger på metodikken i ”Arbeid med bistand”, men som omfatter flere brukergrupper • Utgifter knyttet til gjennomføring av attføringstiltak hjemles i tiltaksforskrift og inngår i rammebevilgning. • Fremmes ikke forslag til vesentlige endringer i tiltak som gjennomføres i skjermet sektor • Planlagt innført 1.1.09

22. Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse? • Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere • Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset • Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov • Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

23. Kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger • Kvalifiseringsstønaden • Ikke behovsprøvd stønad som skal motivere til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet • AAP • Slår sammen rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad • Formål: å sikre inntekt mens mottaker bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid • For de som: har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid • Som hovedregel i fire år • Bygger videre på attføringspenger • Innføres 1.5.09

24. Vi gir mennesker muligheter