Plantevernmidler og milj

1. Uvettig bruk av plantevernmidler kan gi alvorlige konsekvenser i milj�et- forurensning av vann og jord, skader p� kulturlandskapet, planter og dyr Plantevernmidler og milj� TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING:Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer p� enkelte av lysarkene. P� mange lysark st�r det forel�pig ikke noe her, mens p� andre vil du finne nyttige tips til undervisningen. TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING:Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer p� enkelte av lysarkene. P� mange lysark st�r det forel�pig ikke noe her, mens p� andre vil du finne nyttige tips til undervisningen.

2. Merking Preprater som kan skade milj�et skal v�re merket for dette p� etiketten Symboler Milj�skadelig Giftig for bier. Solsymbolet er n� fjerna, spesifikasjoner om spr�ytetidspunkt st�r under bruksrettledning Setninger Giftig for fugl Giftig for meitemark Giftig for bier og insekter Meget giftig, giftig eller skadelig for vannlevende organismer Kan for�rsake u�nskede langtidsvirkninger i vannmilj�et Spesifikasjon p� sikkerhetssone til vann, antall meter Kan for�rsake grunnvannsforurensning

3. Milj�merking

4. Punktutslipp En av de viktigste kildene til forurensing med plantevernmidler i bekker og elver er punktutslipp: s�l ved tilm�ling, blanding og fylling, samt ved vasking av spr�yteutstyr og handtering av rester.

5. Viktig ved tilm�ling, blanding og fylling I Les etiketten n�ye, v�r n�ye med dosering Unng� s�l. Skyllevann fra m�lebegre og kanner skal fylles p� spr�ytetanken Unng� � fylle spr�yta p� omr�der der det er risiko for avrenning (asfaltert eller gruslagt og drenert g�rdsplass, i n�rheten av sluk osv.)

6. Viktig ved tilm�ling, blanding og fylling II Bruk heller et sted med moldjord, gjerne med vegetasjon. Dette reduserer risikoen. Ikke benytt samme sted �r etter �r Forsikre deg om at utstyret ikke lekker Fyll aldri vann fra bekker/vassdrag v.h.a. spr�ytas pumpe - fare for hevertvirkning tilbake i vassdraget Risikoen for s�l/utslipp kan v�re stor under transport V�r klar over at du har farlige kjemikalier p� tanken Ikke bruk hageslange ved p�fylling Risikoen for s�l/utslipp kan v�re stor under transport. V�r klar over at du har farlige kjemikalier p� tanken. � Ikke bruk hageslange ved p�fylling, da dette tar un�dig lang tid. Det er lett � g� fra og glemme p�fyllinga i slike tilfeller og s�l kan lett oppst�. Bruk heller buffertank med flott�r og/eller grov slange slik at p�fyllinga skjer raskt og effektivt. Risikoen for s�l/utslipp kan v�re stor under transport. V�r klar over at du har farlige kjemikalier p� tanken. � Ikke bruk hageslange ved p�fylling, da dette tar un�dig lang tid. Det er lett � g� fra og glemme p�fyllinga i slike tilfeller og s�l kan lett oppst�. Bruk heller buffertank med flott�r og/eller grov slange slik at p�fyllinga skjer raskt og effektivt.

7. Biobed Oppstillingsplass for spr�yta. P�fylling kan ogs� skje her Biobedet fungerer som et biologisk rensefilter Biobedet er ikke ment som avfallsplass/dumping av plantevernmiddel-rester (fortynna eller ufortynna) Det er knyttet noe usikkerhet til hvor god effekten av biobed er alle tilfeller, og til hvordan et biobed best b�r stelles for � oppn� best mulig effektDet er knyttet noe usikkerhet til hvor god effekten av biobed er alle tilfeller, og til hvordan et biobed best b�r stelles for � oppn� best mulig effekt

8. Hva skjer med plantevernmidler i naturen?

9. Spr�yting Tre m�ter plantevernmidler kan komme p� avveie under spr�ytearbeidet Avdrift Overflateavrenning Utvasking og grunnvannsforurensing

10. Avdrift Hvilke konsekvenser har avdrift? Forurenser vann og naboeiendommer P�virker vegetasjon og dyreliv i kulturlandskapet Kan for�rsake skader p� egen eller andres �ker/avling Redusert effekt av spr�ytingen Avdrift f�rer dessuten til redusert effekt av spr�ytingen, dvs: Bortkasta penger!! Spr�ytefrie soner med anbefalt bredde 6 m kan anlegges opptil omr�der som er verdifulle for biologisk mangfold. Dette er frivillig. Det er ikke tillatt � spr�yte i kantsoner utenfor �keren med mindre det er et ledd i skj�tselen av kulturlandskapet.Avdrift f�rer dessuten til redusert effekt av spr�ytingen, dvs: Bortkasta penger!! Spr�ytefrie soner med anbefalt bredde 6 m kan anlegges opptil omr�der som er verdifulle for biologisk mangfold. Dette er frivillig. Det er ikke tillatt � spr�yte i kantsoner utenfor �keren med mindre det er et ledd i skj�tselen av kulturlandskapet.

11. Overflateavrenning Under hvilke forhold oppst�r overflateavrenning? Plantevernmidler som bindes sterkt til jord Bratte skr�ninger Kraftig regnv�r/sn�smelting Plantevernmidler som bindes sterkt til jord: for eksempel: fenpropimorf (Forbel) og propikonazol (Stratego, Zenit)Plantevernmidler som bindes sterkt til jord: for eksempel: fenpropimorf (Forbel) og propikonazol (Stratego, Zenit)

12. Utvasking og grunnvannsforurensing Hva skjer? Plantevernmidler fraktes med vannstr�mmen ned gjennom jorda og til gr�fter, bekker og grunnvann Skjer oftest med plantevernmidler som er lett l�selige i vann og som bindes svakt i jorda Avhenger mye av jordtype og av hvor mye vann som renner gjennom jorda Plantevernmidler som er lett l�selige i vann og som bindes svakt i jorda: som for eksempel MCPA (Optica Combi), diklorprop-P (Duplosan Super) og Metalaksyl-M (Ridomil Gold) Plantevernmidler som er lett l�selige i vann og som bindes svakt i jorda: som for eksempel MCPA (Optica Combi), diklorprop-P (Duplosan Super) og Metalaksyl-M (Ridomil Gold)

13. Unng� at plantevernmidler kommer p� avveie I Test utstyret, er det riktig innstilt? Tenk over dysevalget, sm� dyser gir mindre dr�per enn store dyser Spr�yt helst n�r det er vindstille. Spr�yt aldri n�r vinden er over 5 m/s. Ta hensyn til vindretning Senk farten under spr�yting Bruk lav bomh�yde og unng� store bombevegelser

14. Bruk lavt arbeidstrykk Overhold sikkerhetssoner til vassdrag Etabler vegetasjonssoner Unng� vanning like etter spr�yting Reduser spr�yting p� omr�der uten vegetasjon Spr�yt aldri n�r br�nner! V�r obs p� morgent�ken. Denne kan drive i retning vassdrag, sj�er og veksthus Unng� at plantevernmidler kommer p� avveie II Til Vanning Gjelder vanning med spreder/ ikke dryppvanning Til Vanning Gjelder vanning med spreder/ ikke dryppvanning

15. Risikokart Ved � kombinere ulike kart med informasjon om plantevernmidlet, kan vi f� et risikokart for overflateavrenning av plantevernmidler

16. Hva skjer med plantevernmiddelet etter at det har kommet ut i naturen? Nedbrytning Binding Transport

17. Nedbrytning Nedbrytning skjer f�rst og fremst ved hjelp av mikroorganismer!

18. Nedbrytningshastighet I Nedbrytingshastigheten varierer mellom ulike plantevernmidler Begrepet halveringstid sier noe om hvor rask nedbrytingen er. Halveringstid er den tiden det tar f�r halvparten av stoffet er brutt ned Midler som brytes ned sakte kalles persistente Nedbrytningshastighet avhenger av jordtypen, temperatur, fuktighet, mikroorganismenes aktivitet

19. Nedbrytingshastighet II Figurtekst:Nedbrytningshastigheten varierer mellom ulike stoffer, jordtyper og klimatiske forhold. Stoff A har i dette eksempelet en halveringstid p� 5 dager, mens stoff B har halveringstid p� 100 dager.Figurtekst:Nedbrytningshastigheten varierer mellom ulike stoffer, jordtyper og klimatiske forhold.

20. Binding og transport I Plantevernmidlene bindes til jordpartikler. Hvor sterk denne bindinga er avhenger av midlenes og jordas egenskaper Midler som bindes sterkt til jord vil transporteres sammen med jorda (erosjon og overflateavrenning)

21. Binding og transport II Midler som l�ses lett i vann og bindes svakt i jorda vil kunne vaskes ut Faren for utvasking er st�rst ved overdreven vanning/mye nedb�r like etter spr�yting, og i por�se og sandholdige jordtyper med lite organisk materiale

22. Funn av plantevernmidler i vann I Jordforsks overv�kningsprogram i elver og bekker (JOVA)1995-2004: plantevernmidler er p�vist i 78 % av alle pr�ver 35 av 44 p�viste plantevernmidler er funnet i konsentrasjoner > 0,1 �g/l (fastsatt drikkevannsgrense) Indikasjoner p� at dette kan v�re et minkende problem

23. Funn av plantevernmidler i vann II

24. Skadevirkninger p� planter og dyr I Direkte skadevirkninger Avdrift av ugrasmidler p�virker vegetasjonen utenfor �keren Forgiftning av fugler og dyr ved at disse spiser beiset s�vare, granulerte insektmidler eller spr�ytet vegetasjon Direkte overspr�yting eller avdrift av insektmidler. For eksempel spr�yting i blomstrende vegetasjon (bier og andre insekter), overspr�yting av kantsoner eller vannforekomster etc.

25. Skadevirkninger p� planter og dyr II Indirekte skadevirkninger Redusert n�ringstilgang Redusert tilgang til levesteder

26. Skadevirkninger p� planter og dyr III Bioakkumulering Enkelte plantevernmidler er s� tungt nedbrytbare og s� fettl�selige at det er fare for at de hoper seg opp (akkumulerer) i ulike organismers fettvev over tid Kan f� opphopning i n�ringskjedene

27. Bioakkumulering

28. Reduser skader i kulturlandskap og vassdrag I Les og f�lg milj�faremerkingen p� etiketten Ta hensyn til sikkerhetssoner mot vann (oppgitt p� etiketten) Spr�yt ikke direkte over �pent vann eller vannkilder Bruk spr�yteutstyr og innstillinger som gir liten risiko for avdrift

29. �kerholmer og kantsoner skal ikke spr�ytes Beskytt omr�der med h�yt biologisk mangfold Sett av en spr�ytefri �kerkant dersom dette er mulig Unng� spill av beiset s�korn og granulerte insektmidler Reduser skader i kulturlandskap og vassdrag II

30. Reduser skader i kulturlandskap og vassdrag III

31. Rengj�ring I Mye av forurensningen med plantevernmidler i bekker, elver, innsj�er og drikkevannsbr�nner skyldes uhell og/eller slurv!

32. Rengj�ring II Viktig ved vasking av spr�ytetank, rester og tomemballasje Unng� v�skerester ved avsluttet spr�yting Rester p� spr�ytetanken skal fortynnes 5 ganger med vann og spr�ytes ut over det behandlede arealet. Tankskylleutstyr letter dette arbeidet Unng� at spr�yteutstyret blir tilgriset av plantevernmidler utvendig 

33. Rengj�ring III En god del rester kan bli sittende igjen p� bommen etter spr�yting. Det anbefales � gjennomf�re en grovskylling av spr�yta og bommen ute i �keren Tenk n�ye over valg av vaskeplass! Vask ikke spr�yteutstyr i n�rheten av drikkevannsbr�nner! Rester av konsentrerte plantevernmidler og ikke reingjort tomembalasje skal leveres til mottak for farlig avfall. Det er leveringsplikt for alt farlig avfall over 1 kg En god del av et plantevernmiddel kan bli sittende igjen som rester p� bommen etter spr�yting. Det anbefales � gjennomf�re en grovskylling av spr�yta og bommen ute i selve �keren f�r man g�r i gang med den mer grundige rengj�ringen En god del av et plantevernmiddel kan bli sittende igjen som rester p� bommen etter spr�yting. Det anbefales � gjennomf�re en grovskylling av spr�yta og bommen ute i selve �keren f�r man g�r i gang med den mer grundige rengj�ringen

34. Milj�plan i jordbruket

35. Milj�plan i jordbruket Obligatorisk del som gjelder plantevernmidler F�ring av spr�ytejournal Ingen spr�yting av kantvegetasjon og �kerholmer Riktig p�fylling, vasking og h�ndtering av rester Frivillig del som gjelder plantevernmidler Spr�ytefrie soner ytterst i �keren Opprettelse av vegetasjonssoner og fangdammer