NOKUT-konferanse 20. april 2010

1. NOKUT-konferanse20. april 2010 Kvalifikasjonsrammeverk og læringsmålorientering: Redskap for bedre kvalitet? Hvordan påvirker det nye paradigmet arbeidet med læreplaner? Førstelektor Mona Evelyn FlognfeldtAvdeling for lærerutdanningoginternasjonale studier

2. Bakgrunnen for mitt engasjement • deltaker i lokal arbeidsgruppe (HiO) for 5-10-løpet i ny grunnskolelærerutdanning, og nasjonal faggruppe for engelsk • utfordring fra nasjonalt rammeplanutvalg: utforme nasjonale retningslinjer for faget engelsk i de to utdanningene • nasjonale retningslinjer skal samsvare med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (Jfr. Stm. 11, 2009) • retningslinjene skal uttrykke læringsutbytte (ikke innsatsfaktorer eller innholdskomponenter) • kategorier: kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse • i starten: “generell kompetanse” – en problematisk størrelse • oppgavenå: utforming av programplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 • oppgavenå: utforming av fagplan i engelsk 5-10 (45+15 stp) • utfordringer i implementasjonsfasen: samarbeid med faget pedagogikk og elevkunnskap, med/om praksisopplæringen om omkring fellestemaer

3. Litt om problematikken • “generell kompetanse” – hva betyr det? (detektivarbeid) • Nærliggende begreper på engelsk: generic skills, key skills, core skills, keycompetencies, transferable skills • Arbeidslivet har ofte problemer med å vurdere kompetansen til arbeidssøkere: hva slags yrkesrelevans har en bachelorgrad? • Fagspesifikk kompetanse (kunnskaper og ferdigheter) / ikke-fagspesifikk, generell (=generisk) kompetanse • Rundskriv fra KD (21. mars 2010) –Kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler:Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter (s. 4)

4. Flere definisjoner • Kompetanse: generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor fremtidig yrkesutøvelse. Eksempler: selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter (definisjon hentet fra rapporten fra rammeverksarbeidsgruppa, 2007) • En kompetent person kjennetegnes ved å ha kunnskaper og ferdigheter og evne til å nyttiggjøre seg disse i ulike sammenhenger(om læringsutbytte, s. 19) • Kompetanse som kan brukes over et bredt felt og av mange arbeidsgivere, kaller vi generell kompetanse (KD-nettside om kompetansebegrepet)

5. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge • fastsatt av KD 20. mars 2009 • gjelder følgende grader: • bachelorgraden (1. syklus) > nasjonale retningslinjer I fag • mastergraden (2. syklus) • PhD-graden (3. syklus) • kvalifikasjoner uttrykkes gjennom deskriptorer på de tre nivåene • læringsutbyttebeskrivelser (ikke innsatsfaktorer) i forhold til kategoriene: • kunnskaper • ferdigheter • generell kompetanse

6. Veienvidere? • Beskrivelsene på institusjonsnivå vil være mer konkrete, inneholde en rekke fagspesifikke krav og kunne operere med andre kategorier i tillegg til dem som er definert på nasjonalt nivå. Samtidig må beskrivelsene av studieprogrammer og kvalifikasjoner reflektere de nasjonale deskriptorene(rapport, s. 32) • Ved utgangen av 2012 skal alle studie- og fagplaner være i samsvar med rammeverket. • Når rammeverket er implementert, skal Norge selvsertifisere det i forhold til det europeiske – innen 2013. • På HiO-LUI har vi benyttet læringsutbytteformuleringene fra de nasjonale retningslinjene i program- og fagplaner.

7. Hva blir så helheten? • Utforming av læringsutbytte betyr at fokus ligger på studentens læring, en student-sentrert tilnærming • Med læringsutbyttet som utgangspunkt må innholdet i studiet/emnene defineres i etterkant. • ”Læringsutbytte” (fra learningoutcome) er et tvetydig begrep: forventet læringsresultat (læringsmål?) / de kvalifikasjoner studentene faktisk har tilegnet seg i studiet (sluttkompetanse) • Beskrivelsen av læringsutbyttet skal være prestasjonsnøytralt; det beskriver hva som inngår i en bestått prestasjon (minstestandard, terskelnivå) • Kvaliteten på læringsutbyttet vil kunne vurderes i tillegg, når det er bestått - med karakterer (< vurderingskriterier)

8. ECTS Users’ Guide har følgende definisjon av ”læringsutbytte” (s. 47). Den kan brukes som et utgangspunkt:Learning outcomes are statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate after completion of a process of learning The process of learning could be, for example, a lecture, a module or an entire programme. Et eksempel: Irsk høyere utdanning skiller mellom tre områder for læring: kognitiv, affektiv og psykomotorisk og opererer med typer av læringsutbytte. I norsk sammenheng er ikke holdninger tatt med i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

9. Praktisk arbeid med formulering av læringsutbytte i engelsk • Utgangspunkt i diskusjon i faggruppa om hva engelskfaget i lærerutdanningen skal være • Vanskelig å komme i gang: svært kompleks prosess og få retningslinjer og begrepsforklaringer i begynnelsen • Nasjonal struktur avklart for de fire årene i utdanningene • Prosessen lettere etter at emnenes omfang var avklart:Engelsk 1 (30 stp) og Engelsk 2 (30 stp) for hvert løp • Andre nasjonale faggrupper arbeidet parallelt: praksisopplæring, pedagogikk og elevkunnskap, overgripende temaer som digital kompetanse, vurdering • Resultat: ferdigheter formulert i stor grad er anvendt kunnskap, med innebygget progresjon og klar profil for engelskfaget i de to utdanningene. Dette gjelder også generell kompetanse. • Viktig premiss: Det doble perspektivet i lærerutdanning

10. Læringsutbytte for engelsk 1 5-10 KUNNSKAP Studenten • har grunnleggende kunnskap om lydsystemet i engelsk, ordtilfanget og språkets grammatiske struktur samt innsikt i kulturelle konvensjoner for språkbruk • har innsikt i arbeidet med å videreutvikle de grunnleggende ferdighetene og tilrettelegge for progresjon i overgangen mellom barne- og ungdomstrinn • har kunnskap om barn og unges språklæring i et andrespråksperspektiv, språklæringsteorier samt strategier, metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer språkutvikling • har kjennskap til et vidt spekter av lærebøker og andre læringsressurser som kan brukes i opplæringen

11. Læringsutbytte for engelsk 1 5-10 FERDIGHETER Studenten • kan bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig og være god språkmodell for elevene • kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn • kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og legge til rette for elevenes selvstendige språklæring ved å bevisstgjøre dem i valg av læringsstrategier • kan kritisk vurdere og bruke egnede lærebøker og andre læremidler

12. Læringsutbytte for engelsk 1 5-10 GENERELL KOMPETANSE Studenten • kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen • kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst • kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

13. Studieprogram og emner • Mål for arbeidet ved lærerutdanningsinstitusjonene: De skallegge til rette for integrerte grunnskoleutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling (fra Forskrift om rammeplan) • Læringsutbytteformuleringene for studieprogrammene (1-7 og 5-10) må lages slik at det er mulig å lage læringsutbyttebeskrivelser i emnene. • Studieprogrammenes læringsutbytte er overordnet emnenes (=fagplaner) • Programmene skal ikke ha karakterbeskrivelser. • Fagplanene for emnene må utformes slik at mål, innhold, vurderingsmåter, karakterbeskrivelser – alt henger sammen på en systematisk, gjennomsiktig og meningsfull måte. • Ikke slik:

14. ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert!” G. Handal og J. Osnes (1970), Universitetsstudier under debatt

15. Grunnskolelærerutdanningsrammeplanensgenerellekompetanse Kandidaten • kan bidra til profesjonelt lærerfellesskap med tanke påvidereutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform • kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse ogevne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klasserom • kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner vedskolens arbeid • kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning tillæreryrket • innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for åmøte framtidens skole

16. Noennyttigelenker • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning • KDs side om rammeverket • Rapport fra arbeidsgruppe (2007) • Framdriftsplan for implementeringen av rammeverket • KDs fastsettelse av rammeverket (20.3.09) • Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning? (Eirik Lien, NTNU, oktober 2009) • Læringsutbytteihøyereutdanning(NIFU STEP-rapport, 2007) • Assessing generic skills (australskressurs) • Defining generic skills (australskyrkesopplæring) • Writing and Using Learning Outcomes: a Practical Guide