Erfaringskonferansen 2009

1. Erfaringskonferansen 2009 Noen innspill på slutten av en spennende konferanse AAa /Lillehammer 240909

2. Veien blir til mens vi går oss vill! Holde ut Å kunne se små, men likevel viktige endringer AAa /Lillehammer 240909

3. Co-ocurring disorders is the expectation, not the exception (Kim Mueser) AAa /Lillehammer 240909

4. DD-feltet i dag • Viktig å framheve alt som har skjedd siden 2000 • 2010: retningslinjer som har rimelig konsensus i fagfeltet. • Utfordringene blir gjøre screening og kartlegging av rus til standard prosedyre • - og psykisk lidelse i rusbehandling • Kan vi se på PRISM som en spennende utfordring som gir feltet et faglig løft? AAa /Lillehammer 240909

5. Behandling • Fortsatt henvise alt som smaker av rus til “de som kan det” (fortsatt todeling) eller • Skal vi gjøre rusmisbruk til et vanlig klinisk fenomen som behandlere flest bør kunne noe om? • Retningslinjene framhever samtidig behandling (enhet /team /terapeut) for samtidige lidelser AAa /Lillehammer 240909

6. På denne konferansen: • En inspirerende og verdig prisvinner • Skule og Aasen gav oss eksempler på å integrere rus i behandling rettet mot henholdsvis depresjon og menns avmakt. • Tvangsbehandling og Lost, bør vi bruke den mer i psykisk helseverninstitusjoner? • Systematisk fleksible poliklinikker (PUT – Asker) med klare prioriteringer og som dele byrdene med kommunen. AAa /Lillehammer 240909

7. Utfordring • Hvordan få kommuner og fastleger til å nyttiggjøre seg og bruke slik kunnskap og slike erfaringer. • Retningslinjene utfordrer kommunene både mht kartlegging og ”behandling” Hva er godt kommunalt dd-arbeid? AAa /Lillehammer 240909

8. To overlappende arenaer • Botiltak : - Avhengige av DPS/akutt –poster for å holde ut, postene er avhengige av at botiltaket fungerer godt. - Viktig med gjensidig anerkjennelse av den andres kompetanse og erfaring. - Bolig som lærings- eller behandlingsarena??? • Oppsøkente team/ACT osv: For ikke å lage en særomsorg må systemene/etatene finne en god modell eller gode avtaler for helt nødvendige supplerende tjenester. AAa /Lillehammer 240909

9. Identifisering av pas med dd Integrert vurdering av - ” – Omfattende vurd. av psyk.helse Omfattende vurd. av rusmisbruk Integrert behandlingsplan Integrert kriseplan Integrering av tjenester (IP) Omfang av tjenester Tjenester uten tidsbegrensning Kapasitet til oppsøkende tiltak Klient/behandler ratio Integrert gruppebehandling av dobbeltdiagnose Gruppebehandling Individuelle motiverende intervjuer Individuell kognitiv atferdsterapi Familieintervensjoner Farmakologisk behandling av psykiske lidelser Hjelp til selvhjelp Stadiebasert behandling Reduksjon av negative konsekvenser (skadereduksjon) samarbeidssoner 2. linjen begge steder Elementer i integrert behandling(etter Muesers fidelityskala) AAa /Lillehammer 240909

10. Kvalitetsregister for rusbehandling,mulige dimensjoner • Problembelastning, funksjonsnivå og mestring • Behandlingsinnsats, eget system innsats fra andre • Pasientens tilbakemelding på behandlingen • Pasientens aktiviteter under behandlingsforløpet • Hendelser i pasientens omgivelser /miljø AAa /Lillehammer 240909

11. AAa /Lillehammer 240909

12. Samarbeid går greit når brukerne/pasientene vet hva de vil, har klare bestillinger og avgrensede problemer. Samarbeid fungerer bra når oppgavefordelingen mellom ulike tjenesteytere er klar og veldefinert … når pasientene gjør det legen sier, møter til avtale og er takknemlige for behandlingen Dvs greie og hyggelige, men hjelpetrengende pasienter Samhandling er utfordrende når både problemene og bestillingene er sammensatte .. når mange instanser må jobbe samtidig, ingen kan greie alle oppgavene alene og fagrollene går over i hverandre … når pasientene ikke møter til avtale, ikke leser og svarer på brev og har helt andre ting å gjøre enn å møte på et kontor Dvs. utfordrende og kranglete, men likevel hjelpetrengende i stor grad Samarbeid og samhandling AAa /Lillehammer 240909

13. 1+1 = 13,7 • Hvordan skape god samhandling rundt brukere som kan ha 13,7 diagnoser i snitt. • - - og som har en lidelse de egentlig burde slutte med (NB Hvor mange er det egentlig?) AAa /Lillehammer 240909

14. Behandling, samarbeid og funksjonssvikt 100% integrert omfattende samarbeidsamtidig samarbeid ------- avgrenset samarbeid, parallell men god logistikk sekvensiell 0 % godt svakt funksjonsnivå AAa /Lillehammer 240909

15. Evaluering av rusreformen (IRIS)(siste setning) • ”Den største utfordringen for de tverrfaglige spesialiserte tjenestene for rusmiddelmisbrukere blir dermed å utvikle samhandlingsmodeller og praksisformer som oppfyller krav til sammenhengende og tilpasset behandling, snarere enn ensidig oppmerksomhet på formelle henvisningsprosedyrer og overholdelse av frister.” AAa /Lillehammer 240909

16. Noen utfordringer • Samarbeid rundt de mest krevende (psykiatriens multitraumer) utfordrer organiseringen av tjenestene • Utfordrer nivå- og linjetenkning, behandlingsmetoder og behandlerroller • Utfordrer vår faglighet og vår oppfatning av de vi skal samarbeide med • Utfordrer ledelse AAa /Lillehammer 240909

17. Samhandling • Handler ikke om å sende pasientene rundt (flyt) men å samarbeide om oppgaver ingen helt klarer alene • Motsatt av: ”rett behandling - på rett sted – til rett tid” (St.meld. nr 47) (Unntak: punkt 10.2.3, side 113) • Helsevesenet i Norge er utmerket når det gjelder avgrensede oppgaver innenfor en kortere tidsperiode AAa /Lillehammer 240909

18. Samhandling II • Handler om å ta tak i de 13,7 –erne som utfordrer oss og så lage en individuell plan / handlingsplan som sier hva vi skal gjøre i ulike og (ikke helt planlagte) situasjoner. (Dette betyr en IP som er kort og konkret) • Samhandlingen må forankres på ledelses- og systemnivå – gjerne interkommunalt AAa /Lillehammer 240909

19. Kvalitet på dd-behandling og samarbeid Kvaliteten på behandlingen blir ikke bedre enn det svakeste ledd på tiltaks- eller samhandlingskjeden. AAa /Lillehammer 240909

20. Tanker om hverandre: • Førstelinjen følger ikke opp, har ikke bolig, dårlig ettervern, svak kompetanse, stor turnover. • Pasientene får jo ikke behandling, blir ikke bedre, 2.linjen har urealistiske forventninger til hva kommunen kan gjøre • og alltid : pasientene er ikke motiverte, vi kan ikke gjøre noe. AAa /Lillehammer 240909

21. eller: • Skape fleksible systemer og fleksible behandlere som gjør det enklere for brukerne (samhandlingssone i stedet for gråsone) • Unngå “kelnertenkning” (dette er ikke mitt bord),men heller se hvordan roller og nivå kan utfylle hverandre • “Dette kan vi bidra med” er bedre enn å understreke begrensninger AAa /Lillehammer 240909

22. Hva må gjøres • Ledere må tenke ut over eget system, sikre samhandling og gjøre den mindre personavhengig • Organisasjonen må ha ansvar for at kartleggingsverktøy og behandlingsmetoder brukes systematisk • Ha utdanning som er systemforankret • Behandlerne (de mest erfarne) bør kunne bevege seg ut av kontorene og utfordre rolle og nivåtenkning AAa /Lillehammer 240909

23. Utfordring til konferansedeltagerne: • Hvilke elementer bør inn i en fidelity skala for god samhandling? f.eks: - grad av ledelsesforankring - grad av klinikerfleksibilitet - grad av aksept for at andre også kan ha forstått noe - grad av mistro til andre systemer - grad av å være på tilbudssiden - grad av å finne gode praktiske løsninger AAa /Lillehammer 240909

24. Samhandling oppsummert • Alle samarbeidsfora og -nettverk må ledelses- forankres i på høyere og ansvarlig nivå • Respekt for andre systemers (kommunens) begrensninger og ståsted • Tenke fleksibelt mht roller og oppgaver (etater) • Gråsone som samhandlingssone • Tråkk i hverandres bed, men ikke på hverandres blomster (men plant gjerne noen nye) AAa /Lillehammer 240909