330 likes | 434 Views
EVA-SEMINARENE OG NORSK EVALUERINGSPRAKSIS - noen betraktninger. Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen Bodø/ Nordlandsforskning 3.9.04. Etablert for å skape møteplass for diskusjon omkring både virkemidler, teoretisk forankring og metodikk
E N D
EVA-SEMINARENE OG NORSK EVALUERINGSPRAKSIS-noen betraktninger Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen Bodø/Nordlandsforskning3.9.04
Etablert for å skape møteplass for diskusjon omkring både virkemidler, teoretisk forankring og metodikk Særlig opptatt av å styrke tilbudssiden både når det gjelder den faglige siden og når det gjaldt samarbeid Var også viktig å gi status i fagmiljøene for å arbeide med evalueringsprosjekter Var behov for å legitimere og markedsføre nytten av evalueringer knyttet til politikkutforming og implementering i forvaltningen Skulle bidra til bedre samarbeid mellom kjøperne og mer koordinert aktivitet ift å sikre tilstrekkelig omfang og grundighet i evalueringene Bidra til økt forskningsaktivitet knyttet til evalueringsteori og metodikk, samt samspill mellom evalueringsprosesser og politikkutforming HISTORISK TILBAKEBLIKK
Har langt på vei nådd sine mål innenfor punktene 1-3. Har hatt stor betydning for utbedring av ”systemfeil” på tilbudssiden i evalueringsmarkedet Har bidratt til:-sterk økning i samarbeid om anbud mellom institusjonene-økt tverrfaglig samarbeid innenfor prosjektene-sterk forbedring i det metodiske arbeide-et bedre datagrunnlag knyttet til evalueringene-økt internasjonal aktivitet og samarbeid HVA HAR EN OPPNÅDD (1)?
Har sviktet når det gjelder å nå mål på etterspørselssiden. Har et stykke på vei legitimert evalueringen i forvaltning og politikk (mål nr 4) Er imidlertid fortsatt preget av ritualer og politisk innblanding i hvordan evalueringenes design Har ikke klart å oppfylle målene knyttet til punkt fem og seks. Mange små fragmenterte evalueringer med lite midler (fare for at evalueringer blir enkel ”konsulentmat” med overfladiske analyser og enkle konklusjoner) For lite følgeevaluering (ex ante, midtveis og ex post) For lite politikkdiskusjon i kjølvannet av evalueringene Departementene har ikke gitt tilstrekkelige signaler når det gjelder å få evaluering og politikkutforming inn som eget forskningsprogram/tema i NFR HVA HAR EN OPPNÅDD (2)?
Kjøpersiden bør gjøre EVA-seminarene mer interessante:-mer informasjon fra kjøperne om hvordan en tenker og prioriterer-orientering om hva som er på gang-med uttrykk av mer eksplisitte krav til hva en oppfatter som god evaluering-få frem hvordan politikerne tenker Bør ha mer systematikk knyttet til hvordan en evaluering skal skje. Dette bør starte før politikken/virkemidlet implementeres Bør i anbudsdokumentene være mer eksplisitte på hva som kreves av fagmiljøene og gi klarere informasjon i ettertid om hva slags kriterier en la til grunn Bør institusjonalisere evalueringskjøpersiden slik at en får muligheter for å koordinere og samkjøre evaluering av flere virkemidler Bør stimulere til større evalueringskonsortier der vi får til mer helhetlige metastudier og evalueringer som dekker virkemiddelspekteret og en bredere kontekst Kjøperne bør øremerke midler innenfor NFR til eget program for evalueringsmetodikk og politikkutforming HVA BØR EN GJØRE FRAMOVER?
Litt om utviklingstrekk innen nærings- og innovasjonspolitikken Noen kritiske spørsmål om dagens FoU og evalueringsarbeide knyttet til politikkområdet Mulig opplegg for FoU og evalueringsarbeide knyttet til en regionalt tilpasset nærings- og innovasjonspolitikk Krav til metodisk tilnærming i evaluerings-arbeidet Innhold:
NÆRINGS-, DISTRIKTS- OG REGIONALPOLITIKKEN OG DET TILHØRENDE VIRKEMIDDELAPPPARAT I STØPESKJEEN- HAR VI DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR Å FORTELLE HVILKE VERKTØY VI TRENGER?
Halvering av midler til tradisjonell regionalt tilpasset næringspolitikk over en tiårsperiode Næringspolitikk knyttet til industrisektoren preget av andre hensyn enn næringsutvikling Innføring av nye innovasjonsvirkemidler som er sterkt knyttet til universitetsbyer, et mindre antall teknologiintensive næringer og til partiell utvikling i bedriften Sentralisering av beslutningsprosesser knyttettil innovasjonsvirkemidlene Utviklingstrekk i nærings- og innovasjonspolitikken:
Har vi vært for kritisk til de tradisjonelle verktøy innen regional nærings- og innovasjonspolitikk?*vektlegging av støtte til kompetanse på bekostning av investeringer i fysiske aktiva? *vektlegging av radikale innovasjoner på bekostning av inkrementelle erfaringsbaserte forbedringer? *vektlegging av tilleggseffekt (addisjonalitetsfokus) på bekostning av bred kompensasjon for regional markedssvikt når det gjelder kapital- og komkpetanseinnsatsfaktorer ?*ensidig fokus på problemcasene i tradisjonelle næringer og på suksesshistoriene i de nye? Kritiske spørsmål når det gjelder FoU omkring innovasjonspolitikken (1):
Er man i ferd med å utvikle nye ”kostbare” verktøy med smalt virkefelt (fare for å skyte spurv med kanoner)?* regionale innovasjonssystemer (SIVA-nettverk) på bekostning av lineært samspill i leverandørsystemer (primærnæringer) eller frie kreative nettverk (kunnskaps og emosjonsintensiv tjenesteyting)*teknologibasert FoU på bekostning av et mangfold i FoU-basert nyskapning *geografisk konsentrasjon/klyngetenkning på bekostning av regionalt mangfold, ikke minst innen FoU-politikken *”picking the winner strategier” med satsing på ekstremav-kastnings- og høyrisikobransjer på bekostning av bredde i næringssatsing Kritiske spørsmål når det gjelder FoU omkring innovasjonspolitikken (2):
Anbefalinger knyttet til nærings- og innovasjonspolitikken:Er vi ukritisk i ferd med å kaste oss på en teknologiinnovasjonsbølge der vi risikerer ”å kaste barnet ut med badevannet”? Er egentlig faglig bredde og næringsmessig og regional mangfold knyttet til verdiskapning som skal stå i fokus.
Noen anti-teser: • Kapitaloverrisling til mange bransjer, gründere og innovatører gir bedre effekter enn konsentrasjon til et fåtall ekstremvekstbransjer med høy risiko • De tradisjonelle ressursbaserte næringene vil fortsatt være hjørnesteiner i norsk næringsliv hvis de moderniseres • De mange små innovasjoner gir minst like store nyskapningseffekt som de få (risikable) store • Regional skreddersøm av virkemidlene bedre enn standardiserte, landsomfattende konsepter • Regionalisering av ansvaret for hele spekteret av statlige virkemidler gir mer effektiv bruk enn statlig sentralstyring
Er evaluatorene for lite kritisk til de betingelser som evalueringskjøperne setter og de ressurser som stilles til rådighet? Er evaluatorene for lite flinke til å skape tverrfaglighet, transparente studier og å utveksle materiale slik at helheten kommerfram? Er evalueringsinnsatsen er i ferd med å blipartiell, perspektivløs, politisert og pengeløs? Kritiske spørsmål om dagens evalueringsinnsats:
”Nye” krav til evalueringsarbeidet i et regionalt næringsutviklings- og innovasjonsperspektiv: 1) Næringsspesifikk forståelse2) Bedriftsintern prosessinnsikt3) Forståelse for bedrifters vekstfaser4) Innsikt i entreprenørens ”indre nervetråder”5) Regionale sætrekk-markedsimperfeksjoner6) Kritisk komparasjon av de ulike virkemiddeltyper
Postulat 1:Må fokusere med på kunnskap om nærings/bransjespesifikke forskjeller når det gjelder suksessfaktorer og behov for virkemidler
Ressursbaserte primær og industrinæringer Tjenesteproduksjon og servicenæringene De høyteknologiske industrinæringene De kunnskapsintensive, tjenesteytende næringene (KIFT) De emosjons-intensive kulturnæringene Må dekke spekteret av næringer i innovasjonsforskningen:
Økt forståelse for hva som kreves av strategiske ressurser for å kunne konkurrere i en næring Kjenne de ulike næringers markedsstruktur og konkurransekrefter Fokus på evne til å skape verdier for kundene og beskytte seg mot/nøytralisere konkurransekreftene Se på hvordan entreprenøren spiller en særlig rolle som ressurs i arbeidet med å fornye etablerte virksomheter og å skape nye Krav til næringsspesifikk kunnskap knyttet til virkemiddelutforming:
Postulat 2:Må ha mer kunnskap om hvordan de ulike virkemidler treffer inne bedriften for å få til skreddersøm og god arbeidsdeling mellom virkemidlene
BASIS- RESSURSER STYRINGS- RESSURSER DYNAMISKERESSURSER INNOVATIVE PROSESSER Industripar-ker/Næringshager Integrasjons/nettverks-ressurser Fysiske ressurser Produkt- innovasjoner Innov. Norge -fin. støtte-program Styre- og ledelses-ressurser Organisatoriske innovasjoner Prosess- innovasjoner Kompetanse ressurser Entreprenøriell orientering Bedrifts- innovasjon Rådgivnings-institusjoner Finansielle ressurser Markeds- innovasjoner Kommunale næringsetater Markedsførings/- relasjonsinnovasjoner Lærings-rutiner/intern PU Skatte-incentiver FoU Såkorn/venturefond Universitet/forskningsinstitutt Forskningsparker/inkubatorer/teknologiprogram
Postulat 3:Må ha mer kunnskap om hvordan bedrifter velger innovasjonstilnærminger tilpasset ambisjonsnivå og faser i utviklingen
Grader av innovasjon: 1) Inkrementell innovasjon (viderefører etablert suksesskonsept) 2) Imitasjon- kopierer bestemt teknologi/kompetanse 3) Utvikling I: Tester ut og tilpasser kjente og utprøvde løsninger på nye områder 4) Utvikling II: Tester ut og tilpasser kjente, men ikke-prøvde løsninger 5) Forskning I: Skaper helt nye løsninger på bakgrunn av forsøksarbeid og utprøvning 6) Forskning II (avansert): Utvikler helt nyekonsepter gjennom vitenskapelig etterprøvbare eksperimenter og analyser
Postulat 4:Må ha mer kunnskap om entreprenørens handlingsmønster og drivkrefter
Nettverket Grunnleggende ressurser Familie og verdier Entreprenøriell orientering Entreprenørens personlighet Entreprenørforståelse i dybden:
Postulat 5.Behov for regionalt tilpasset innovasjonsfokus med behov for næringsmessig mangfold og vekt på markeds-imperfeksjoner
Prinsipper for regional innovasjonspolitikkutforming: • Se på behovet i regionene for å videreutvikle mangfoldet i næringsgrunnlaget • Se nærmere på næringer som fungerer som særlige stimuli for annen næringsvekst (tjenesteyting) • Tilpass utviklingsarbeidet til hver nærings særtrekk • Klargjør hva som er knapp faktor når det gjelder innsatsfaktorer, og tilstedeværelsen av markeds-imperfeksjoner hvor det offentlige bør intervenere • Vurder organisering ut fra særpreg når det gjelder næringers behov, regionale forutsetninger og virkemidler • Finn laveste optimale regionaliseringsnivå for forvaltning og partnerskap innen virkemiddel-apparatet
Næringskarakteristika/ konkurransesærtrekk Behov for interne strategisk- entreprenørielle ressurser En region-ogbransje- differensiertnærings- og innovasjons- politikk Innovasjonsgrad/vekstambisjoner bedrift Regionale markeds-imperfeksjoner Fig. Sentrale påvirkningsfaktorer i utviklingen av en region-og bransjedifferensiert innovasjonspolitikk
Postulat 6: Må få sterkere fram sammenligninger mellom de ulike virkemidler hva angår presisjon og hva de koster
Maktteori Institusjonell økonomi -markedsimperfeksjoner/systemfeil Innovasjonsteori Sosial nettverksteori Bedriftsøkonomi-strategi Entreprenørskapsteori Psykologi Evalueringsmetodikk (1):Krav til faglig-teoretisk mangfold
Gründere Bedrifter Bransjer Regioner Nasjoner Evalueringsmetodikk (2)Krav til kobling av nivåer
Longitudinelle studier Følgestudier Statistisk data fra bruker og leverandør Helhetlige studier som inkluderer hele settet av virkemidler Utstrakt bruk av kontrollgrupper Flernivåstudier Evalueringsmetodikk (3) Sammensatte verktøy for datainnsamling og analyse
Krav til større bredde i perspektiver, og kritisk forsknings-basert tilnærming i evalueringsarbeidet En detaljert entreprenør, bedrifts- og næringsforståelse som knyttes opp mot inngående regional innsikt er nødvendig for å få til en tilpasset innovasjonspolitikk for hele landet Er ”markedssvikt” på etterspørselssiden i evaluerings-markedet med for mange og fragmenterte kjøpere Vi må lage større evalueringskonsortier der vi får til mer helhetlige metastudier og evalueringer somdekker virkemiddelspekteret og de ulike objektenessærtrekk Konklusjon: