140 likes | 780 Views
VG3 – norsk: Grammatikk og språkhistorie. Repetisjon. Grammatikk - ord. Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: Substantiv : Gjenstander, personer, steder, abstrakter Egennavn – bøyes ikke
E N D
VG3 – norsk:Grammatikk og språkhistorie Repetisjon
Grammatikk - ord • Åpne ordklasser – ordklasser som stadig kan fylles av nye, norske ord: • Substantiv: Gjenstander, personer, steder, abstrakter • Egennavn – bøyes ikke • Fellesnavn – har grammatisk kjønn, bøyes i entall og flertall og i bestemt/ubestemt • Verb: Det som skjer • Svake, sterke, blandinger, uselvstendige og hjelpeverb • Alle bøyes i tid • Adjektiv: Ord som beskriver substantivene nærmere • Bøyes i grad og i kjønn og tall
Lukkede ordklasser – ordklasser som sjelden eller aldri får nye, norske ord: • Determinativ: Ord som bestemmer substantivet, mengde, antall, utpeke, avgrense Eksempler: en, den, sju, sin, noen, disse • Pronomen: Ord som kan erstatte et substantiv Kan bøyes i tall og kjønn Eksempler: de, han, hun, som • Preposisjoner: Små, ubøyelige ord som plasserer noe i tid og rom Eksempler: før, etter, på, i over, gjennom, langs, bortover, under • Konjunksjoner/sideordningsord: Binder språkelementer sammen Eksempler: og, eller, men, for • Subjunksjoner/underordningsord: Plasserer leddsetninger i en helsetning Eksempler: at, om, hvis, når, fordi • Interjeksjoner: Ord som danner ei ytring aleine, ofte et utropsord Eksempler: ja, huff, hjelp, au • Adverb: Ord som beskriver verb Eksempler: ofte, alltid, ikke
SETNINGER: Norsk er et analytisk språk der rekkefølgen på orda er viktig og bøyninger mindre viktig. Men vi bruker en del bøyninger for å skille i tid, antall og hvem som utfører ei handling. • Verbal: Det som skjer. Noen tar ikke objekt, noen tar ett objekt og noen tar to objekt. • Subjekt: Den som utfører handlinga; sammen med verbalet setningsledd som kreves. • Objekt: Direkte og indirekte. • Adverbial: Uttrykker når, hvor, hvorfor osv. noe skjer. • Predikativ: Et ledd som er identisk med subjektet. Noen verb tar predikativ.
Norsk særpreg • Setninger: • Verbet står på plass nummer to i ei vanlig setning. • Eksempel: Han kom ikke i dag. • I ei leddsetning vil et adverbial kunne flytte verbalet til plass nummer tre. • Eksempel: Jeg hørte at han ikke kom i dag.
Norske standardlyder • Vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å • Diftonger: ai, au, ei, øy • Konsonanter: b, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, r, s, t, v • Konsonantlyder: kj, sj • Dialektene har flere lyder, både vokaler og konsonanter, for eksempel palatale lyder, skarre-r, tjukk l, lyder med ekstra pust, rn og rt på Østlandet osv. Stemt s fins ikke i norsk, og vi bruker ikke europeisk uttale av vokalene y, u, o, slik for eksempel samisk og dansk gjør.
Setningsmelodi: • Høytone – Vestlandet og Nord-Norge, som i engelsk. • Lavtone – Trøndelag og Østlandet, som i svensk.
Tonelag: • Tonelag 1 av gamle enstavingsord • Eksempler: bønder, tapet • Tonelag to av gamle tostavingsord • Eksempler: bønner, tape • I Nord-Norge er det ikke tonelagsskille
Bøyninger: • Norsk var et bøyningsspråk, ganske likt tysk, for 1000 år sia når det gjaldt kasus: 4 kasus med rester av et par til. Tilsvarende i latin. I dag fins kasus i noen dialekter i Sør-Norge, og noen rester i stående uttrykk og i objektsform av personlige pronomen. • En gang må grammatisk kjønn ha hatt betydning, men i dag klarer vi oss uten kjønn (som i engelsk – og samisk) og uten kasus.
Historie: • Siste istid slutta for 15000 år sia i Norden. Det har sikkert vært mennesker her før den tid også, men vi finner ingen spor etter dem. • For rundt 3000 år sia bredde folk og språk seg utover Europa fra slettelandet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Eldre språk blei fortrengt, og dette ur-indoeuropeiske språket tok over i Europa. (Noen rester av eldre språk fins riktignok, men ikke i Norge.)
Vår grein kalles germansk, der vi finner engelsk, tysk, nederlandsk, færøyisk, islandsk, svensk, dansk og norsk. En annen grein fra Ural-området er finsk-ugrisk, som også kom nordover, og både ungarsk, estisk, finsk og samisk hører til denne språkgruppa. • Det er av og til lett å se likheter inne språkfamilier: skole, skule, Schule, school, école, escula – far, fader, Vater, father, pater, padre, pêre. • Men hva med: corn, cranium, horn, hjerne, hjort, rein, hjørne – caput, kaputt, chapeau, Kopf, hode, head.