Norsk skole og tilpassa opplæring

1. Norsk skole og tilpassa opplæring

2. Flinke ikke tjent med A-klasser Land som skiller flinke og dårlige elever, oppnår dårligere skoleresultater enn land med blandede klasser. OECD-undersøkelsen PISA viste at Norge oppnår helt middelmådige skoleresultater. Men det skyldes ikke at Norge har en heterogen skole der flinke og svake elever fra ulike sosiale miljøer går sammen. Det viser nye analyser av PISA-resultatene. Tvert imot ser det ut til at land der de velstående barna går i egne private skoler, kommer dårlig ut. Det samme gjelder land der elevene tidlig deles inn etter hvor gode resultater de oppnår. Aftenposten nettOppdatert 14.12.03, kl 00:02  Harald Høie Tilpassa opplæring

3. Innvandrerelever skulker mye Elever som er født i utlandet, har dobbelt så mye fravær som etnisk norske elever. I få andre land er forskjellene så store. LARS KLUGE15-årige  innvandrerelever faller ut av skolen. En OECD-undersøkelse viser at Norge er dårligst i å dempe forskjeller mellom innvandrerungdoms og andre ungdommers tilknytning til skolen. Elevene ble spurt hvor mye fravær de hadde hatt de siste to ukene, og hvor ofte de hadde kommet for sent. Svarene viser at fraværet i Norge er mindre enn gjennomsnittet på 20 prosent. Hos oss er fraværet på 17,7 prosent, og det er lavest i Norden. Forskjellene mellom de ulike landene i undersøkelsen er enorme. Japan og Hongkong har et fravær på 5 prosent, mens Israel og Bulgaria har 40 prosent. Danmark ligger høyt med over 30 prosent fravær. Harald Høie Tilpassa opplæring

4. Store forskjeller i NorgeForskjellene i fravær mellom ulike elevgrupper er imidlertid spesielt store i Norge. Dette stemmer med tidligere analyser av disse såkalte PISA-undersøkelsene. De viser at det også er store faglige forskjeller mellom elever i Norge. Antagelsen har vært at norsk skole utjevner forskjeller. Så viser det seg at det er tvert om, når vi sammenligner med andre land. Tallene som nå legges frem, viser at dette ikke bare gjelder faglige prestasjoner, men også fravær. Harald Høie Tilpassa opplæring

5. 6.2 Den gode/profesjonelle lærer 1 • Det er gjort flere studier av lærerdyktighet, og en internasjonal oversikt over studier av lærerdyktighet ble gjort av Hopkins (1993). : • Orientering mot utvikling og innovasjon, særlig positivt er virkningen av at lærere benytter arbeidsformer som innebærer at elevene må samarbeide i en eller annen form. • Orientering mot at elevene skal lære noe, gjøre klart for elevene hva de skal lære, organiserer elevenes læring og lager progresjon på en tydelig måte og uttrykker høye forventninger til elevene sine. • Læreren er aktiv i planleggingen av sin undervisning, og forklarer for elevene hva de skal lære, gir dem veiledning underveis, holder seg informert om deres fremgang og gir tilbakemelding om den. • Har evne til å tenke gjennom eller reflektere over sin undervisning. Dette er en nødvendig betingelse for at læreren skal kunne integrere, harmonisere og videreutvikle sin praksis slik at undervisningen får mening for elevene. Harald Høie Tilpassa opplæring

6. 8.2 Det norske læreplanverket - et helhetlig kompetansesyn • Til tross for at kompetansebegrepet i liten grad har vært brukt innenfor grunnopplæringsfeltet i Norge, ligger det til grunn et helhetlig kompetansesyn i tolkingen av læreplanverket 2 . • Det brede kompetansesynet er nærmere utdypet og omfatter blant annet: • eksakte kunnskaper og forståelse av grunnleggende lover og prinsipper • etisk refleksjon • motoriske ferdigheter • syn for det estetiske • evne til å anvende kunnskaper og verdier i den praktiske virkeligheten Harald Høie Tilpassa opplæring

7. I ASEM-rapporten deles basiskompetansen opp i åtte nøkkelkompetanser 9 : • «lese- og skriveferdighet, regneferdighet og vitenskapelig tenkemåte (basisferdigheter) • fremmedspråk (for eksempel engelsk) • IKT-ferdigheter og bruk av relevant oppdatert teknologi (IKT-kyndighet) • sosial kompetanse • etisk kompetanse • entreprenørskap • å lære å lære • kulturell kompetanse» ASEM (Asia-Europe Meeting) er en uformell dialog og samarbeidsprosess mellom ti asiatiske land og 15 EU-land 7 , der det samarbeides om politiske, økonomiske og kulturelle temaer. Harald Høie Tilpassa opplæring

8. .4.2 Kapittel 9 En tilpasset opplæring for alle • Utvalget foreslår: • Kravet om tilpasset opplæring for alle etter opplæringslovens bestemmelser forsterkes (§ 1-2), og nåværende bestemmelser om spesialundervisning utgår. • Atferdsproblemer må løses gjennom utvikling av læringsmiljøet, samarbeid med foreldrene og eventuelt andre hjelpeinstanser. Atferdsproblemer er en pedagogisk og organisatorisk utfordring for skolen og skolens ledelse. • Alle elevene skal tilhøre en basisgruppe. Størrelsen på denne skal i prinsippet gjenspeile forholdstallet mellom lærere og elever ved skolen, og til vanlig ikke være større enn 12. Sammensetningen skal gjenspeile mangfoldet i elevgruppen. Basisgruppen skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset oppfølging. En basislærer skal ha ansvaret for gruppen. • Elever/lærlinger med situasjonsbestemte behov vil ha rett til spesiell tilrettelegging av opplæringen. Slik tilrettelegging kan være bruk av assistent, IKT-verktøy, tilrettelagt tilgjengelighet til lærestedet, fysiske hjelpemidler eller andre spesielt tilrettelagte læremidler. Harald Høie Tilpassa opplæring

9. Elever/lærlinger som har en individuell plan ut fra bestemmelser i helselovgivingen, kan få enkeltvedtak om avvik fra gjeldende læreplan dersom dette er nødvendig. Dette enkeltvedtaket må bygge på en sakkyndig vurdering og angi hvordan vedtaket skal følges opp, jf. forslag 6. • Skoleeier skal ha et kvalitetssikringssystem som kan dokumentere hvordan skolene iverksetter et inkluderende læringsmiljø og gir tilpasset opplæring til alle. • Tilpasset opplæring for alle forutsetter som et minimum at ressursnivået i dagens grunnopplæring opprettholdes inkludert ressursene som brukes til spesialundervisning. Harald Høie Tilpassa opplæring

10. En inkluderende skole stiller store krav til skolen. Når en elev ikke fungerer, er spørsmålet: Hva er galt med skolen? I den tradisjonelle skolen har spørsmålet vært: Hva er galt med eleven? Harald Høie Tilpassa opplæring

11. Skogen mfl. oppsummerer sin forståelse av inkludering ut fra L97 og andre grunnlagsdokumenter på følgende måte: • Det angår hele skolen som system - ikke bare særskilte elevgrupper. • Alle elever skal tilhøre et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap. • Å delta i det faglige fellesskapet, der alle får utnyttet sitt læringspotensiale, krever tilpasning av undervisningen når det gjelder forhold som mål, lærestoff/innhold, arbeidsmåter, vurdering og rammebetingelser. • Å delta i det sosiale og kulturelle fellesskapet, der alle elever skal få lære i felles aktivitet med andre, og få være naturlige og selvfølgelige deltakere i et felleskap der mangfold betraktes som en berikelse. Inkludering forutsetter samarbeid og demokrati. Det gjelder elever så vel som tilsatte og foresatte. 8 NOU 2003:16 s.85 Harald Høie Tilpassa opplæring

12. Gruppestørrelse - basisgrupper Klassebegrepet skal utgå, og at det i stedet for klasseforstanderen skal komme en kontaktlærer. Når skolene gis frihet til å organisere i andre grupper, vil det gi muligheter for å skape nye funksjonelle enheter som gjør det mulig å differensiere slik at tilpasningen til den enkelte elev blir mer reell. Det vil også øke mulighetene for varierte undervisnings- og organiseringsmåter. Harald Høie Tilpassa opplæring

13. Basisgrupper (12 elever) og basislærerbasisgruppene må gjenspeile det sosiale og kulturelle mangfoldet som finnes på skolen. Gruppen må ha en plan som viser hvordan den vil arbeide med basiskompetansen på en inkluderende måte. Basisgruppen skal være den sosiale enheten for elevene, og det vil derfor være naturlig at en spesiell lærer har ansvaret for denne enheten Mange skoler har allerede lærere som arbeider i team. Medlemmene i teamet kan for eksempel gis ansvar for hver sin basisgruppe. Oppgaven som basislærer vil innebære: a) koordinering og et særlig ansvar for å følge med i elevenes utvikling og resultatoppnåelse. b) ha ansvaret for kontakten til foreldrene til elevene i basisgruppen. c) drive med direkte undervisning og veiledning Harald Høie Tilpassa opplæring