Biogass Ørland Presentasjon på Biogass 09 Fosen, 11. mai 2009 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS

1. Biogass ØrlandPresentasjon på Biogass 09 Fosen, 11. mai 2009Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS

2. Bakgrunn for Biogass Ørland Biogass fra husdyrgjødsel – et kinderegg? Litt om biogass Biogass Ørland Vegen videre Innhold

3. Svein Lillengen tenker, lærer, prøver og begeistrer Og finner ut at gammel kunnskap og ny teknologi fungerer Ørland kommune lager en klima- og energiplan Og ser at over halvparten av klimautslippene i Ørland kommer fra landbruket Bøndene, kommunen og kraftlaget bestemmer seg for å gjøre noe Og tenker at et globalt problem kan bli en lokal mulighet? Ørlendingene gjennomfører en forstudie Og finner ut at biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er et kinderegg 1. Bakgrunn for Biogass Ørland

4. Produksjon av fornybar energi Fra klimagass til energiressurs Gass, strøm, varme, drivstoff Økt verdiskaping i landbruket Agronomisk drift ved bruk av vekstskifter Større spredningsfleksibilitet Optimalisert logistikk for sentrale anlegg Reduserte klimagassutslipp Fangst av metan Mindre bruk av kunstgjødsel 2. Biogass fra husdyrgjødsel – et kinderegg?

5. 3.1 Litt om biogass - Hva er biogass? • Produsert fra nedbryting av organiske materialer • Består hovedsakelig av metan og karbondioksid • Brennverdi i naturgass (82-93% metan): ca.10 kWh/Sm3 • Brennverdi i biogass (50%-70% metan): ca. 6 kWh/Sm3

6. 3.2 Litt om biogass - Mange typer råstoff • Gjødsel • Lett tilgjengelig • Energivekster • Dyrt i Norge • Matavfall • Betydelig inntektskilde • Kloakkslam • Uheldig å kombinere med ”reint husdyrgjødsel” • Landbruksavfall • Kasserte siloballer, avfall fra grønnsaksproduksjon etc • Fiskeavfall og slakteriavfall • Må hygieniseres

7. 3.3 Litt om biogass - Anaerob fermenteringsprosess – typisk anlegg

8. 3.4 Litt om biogass - Enkel verdikjede i tre deler 1 Logistikk Håndtering av gjødsel og biorest 2 Biogassproduksjon Omdanning til biogass 3 Energiforedling Foredling av biogass / distribusjon av energi • Lagring og transport av gjødsel til reaktor • Lagring og transport av biorest fra reaktor • Miljøeffektiv gjødsling av biorest • Salg av overskytende biorest til korn- og grønnskapbønder • Dokumentasjon av redusert avrenning og bruk av kunstgjødsel • Håndtering av annet bioråstoff • Forbehandling av alt bioråstoff • Biogassproduksjon • Forhåndslagring av biorest • Dokumentasjon av behandlet biomasse, biogassproduksjon og reduserte klimautslipp • Eventuell foredling av biogass til varme, elektrisitet eller drivstoff • Distribusjon av energi i form av biogass, varme, strøm eller drivstoff • Dokumentasjon av foredlet og distribuert energi og reduserte klimautslipp

9. 3.5 Litt om biogass - Energibærere og energikvaliteter

10. 4.1 Biogass Ørland - Naturgitte gode forutsetninger

11. Tett landbruksmiljø – mye gjødsel i et lite område Tilgang til råmaterialer Husdyrgjødsel Biprodukter fra næringsmiddelindustri Matavfall fra storhusholdninger Kunder som kjøper varme, gass og/eller strøm Bønder og kunder som kan benytte seg av bioresten Aktiv kommune og lokalt energiverk Vilje og gjennomføringsevne 4.2 Biogass Ørland - Mange ressurser

12. Det er tilgjengelig 50.000 tonn/år gjødsel fra storfebesetninger i Ørland. Av dette kan en bioreaktor kan generere 1,4 mill m³/år biogass med et energiinnhold på 7 GWh/år. Det er et betydelig marked for varme lokalt på Brekstad, med Ørland Hovedflyplass som største avtaker Investeringskostnad for anlegget: 15 – 20 mill kroner 4.3 Biogass Ørland - Nøkkeltall

13. Gjødsel Biogass-anlegg Gass Varme Strøm Råmaterialer Biorest 4.4 Biogass Ørland - Grensesnitt og rollefordeling Landbruket - bondesamvirket Energiselskapet Sluttbruker

14. Det skissers to alternative modeller for eierskap: Bøndene (eventuelt et bondesamvirke) og Fosenkraft AS eier ØB, med en avklart fordeling av aksjene (34/66, 50/50 eller 49/51) Fosenkraft AS eier ØB 100 %. 4.5 Biogass Ørland - To alternative modeller for eierskap Fosenkraft Bondesamvirke Ørland Biogass AS

15. Gjødsel, biorest og bioreaktor: Alt 1 Sentralisert struktur for bioreaktor nordvest på Flystasjonen, med ”rimeligste logistikk” – inngå avtale med FB om bygsling av tomt Alt 2 Desentralisert struktur for bioreaktorer Energiomforming og energisalg: Trinn 1 Direkte salg av biogass til FB, TINE og ØFJV - Inngå forpliktende avtaler om salg av biogass med FB, TINE og FJV Trinn 2 Mulig bygging av CHP-anlegg – avhengig av marked og myndigheter (grønn kraft) - subsidiert anlegg for oppgradering til biodrivstoff Finne riktig tidspunkt for realisering og inngå allianser med andre titakshavere i Norge. 4.6 Biogass Ørland - Konsulentens konklusjoner

16. 5.1 Vegen videre - To nye selskaper etableres Et nytt landbrukssamvirke • Biogass Fosen SA • Et miljø- og energisamvirke • Skal håndtere gjødsel og annen råvare: • Transport • Lagring • Spredning • Salg av overskuddsgjødsel • ”Biogassreaktor AS” • Fosenkraft + Biogass Fosen • Min 51% landbrukseid • Selskapet skal: • Planlegge og bygge biogassfabrikken • Selge gass og varme (strøm, drivstoff)

17. 5.2 Vegen videre - Utvikle forretningsplan og underlag for beslutning Biogass Fosen SA • Forretningsplan • Forprosjekt med fokus på logistikk knyttet til husdyrgjødsel og biorest • ”Bioreaktor AS” • Forretningsplan • Forprosjekt med fokus på valg av teknologi- og leverandør

18. 5.3 Vegen videre - Biogass fra husdyrgjødsel - Samfunnsoppgaver 1 Håndtering av gjødsel og biorest 2 Omdanning til biogass 3 Foredling av biogass / distribusjon av energi • Redusere lokale utslipp som avrenning, lukt etc • Optimalisere gjødselbruk • Redusere bruk av kunstgjødsel • Redusere utslipp av metan og lystgasser • Økt produksjon og bruk av fornybar energi Landbruksvirkemidler Klimakvoter Enovavirkemidler

19. 5.4 Vegen videre - Biogass Ørland – Fullskala pilotanlegg på Brekstad • Sterke og relevante ressurser • Stor husdyrtetthet og kort avstand til store energibrukere • Tydelige og aktive prosjekteiere • Et godt konsept • Om samfunnet vil ta tak i klimagassutslippene fra landbruket, er Ørland klar for å starte opp. • Ørland i vinden