Forskning p introduksjonsprogrammet status og muligheter v

1. Forskning på introduksjonsprogrammet – status og muligheter v/ seniorrådgiver Anne Edman Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 23.05.2012 • 1

2. Disposisjon Del 1 Statistikk - Migrasjonsbilde, status og prognoser (IMDi og UDI) - Resultater introduksjonsordningen (NIR og SSB) Del 2 Forskning - Fafo rapport, hovedfunn - Forskningsoppdrag under arbeid Del 3 Muligheter - Anbefalinger Fafo - Forslag til endring introduksjonsloven - NIR 23.05.2012 • 2

3. Del 1 Statistikk 23.05.2012 • 3

4. Nasjonsgrupper bosatt i 2010 23.05.2012 • 4 Det er bosatt personer fra 57 ulike land (i tillegg kommer statsløse).Det er bosatt personer fra 57 ulike land (i tillegg kommer statsløse).

5. Migrasjonsbilde, status og prognoser 23.05.2012 • 5 I tillegg overføringsflyktninger (1200 flyktninger skal bosettes i 2011) fra: store grupper fra Burma, Afghanistan, Eritrea, Somalia, Iran mfl + Tilleggs kvote Libya – 250 flyktninger (Tot 1450) Stille spørsmål: Hvilke pedagogiske opplegg bør vi legge vekt på med bakgrunn i at hovedvekten av deltakerne er fra land hvor utdanningstilbudet har ligget nede i mange år. Eks: En stor andel av kvinnelige programdeltakerne fra Somalia (72%) og Afghanistan (55%) har ikke fullført grunnskoleutdanning fra hjemlandet. Prognoser: ØKT press i Europa. Vil medføre økt tilstrømning til Norge. Asylsøkernivået i 2011 antas å ville ligge over 2010 nivået. Innvilgelsesprosenten har økt fra tidligere.I tillegg overføringsflyktninger (1200 flyktninger skal bosettes i 2011) fra: store grupper fra Burma, Afghanistan, Eritrea, Somalia, Iran mfl + Tilleggs kvote Libya – 250 flyktninger (Tot 1450) Stille spørsmål: Hvilke pedagogiske opplegg bør vi legge vekt på med bakgrunn i at hovedvekten av deltakerne er fra land hvor utdanningstilbudet har ligget nede i mange år. Eks: En stor andel av kvinnelige programdeltakerne fra Somalia (72%) og Afghanistan (55%) har ikke fullført grunnskoleutdanning fra hjemlandet. Prognoser: ØKT press i Europa. Vil medføre økt tilstrømning til Norge. Asylsøkernivået i 2011 antas å ville ligge over 2010 nivået. Innvilgelsesprosenten har økt fra tidligere.

6. Deltakere i introduksjonsprogram Ca. 10.000 deltakere i program, pr. 30 mai 2011 Deltakere fra Eritrea, Somalia og Afghanistan utgjør ca. 60 % Menn 51 %, Kvinner 49 % 23.05.2012 • 6

7. Økonomiske rammer Integreringstilskudd Statsbudsjettet 2011 Integreringstilskudd som overføres til kommunene Saldert budsjett 2010: kr. 4,2 mrd. Budsjett 2011: kr. 4,3 mrd. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes utgifter til bl.a: sysselsettingstiltak yrkeskvalifisering arbeidstrening 23.05.2012 • 7 Investering – Bosetting av flyktninger: integreringstilskudd. I tillegg andre tilskudd. Eks: Per capita for opplæring norsk og samfunnskunnskap, funksjonshemmet tilskudd med mer. Satser i 2011: (tilskudd som gis over en periode på 5 år): Enslige voksne 631.500 Andre voksne 581.500 Enslig mindreårige 581.500 Barn 561.500 Klikk her for å laste ned rundskrivet: http://www.imdi.no/Documents/Rundskriv/2011/10-01693-1%20Integreringstilskudd%202011.pdf I tillegg overfører staten bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (per. capita og resultattilskudd norskopplæring).Investering – Bosetting av flyktninger: integreringstilskudd. I tillegg andre tilskudd. Eks: Per capita for opplæring norsk og samfunnskunnskap, funksjonshemmet tilskudd med mer. Satser i 2011: (tilskudd som gis over en periode på 5 år): Enslige voksne 631.500 Andre voksne 581.500 Enslig mindreårige 581.500 Barn 561.500 Klikk her for å laste ned rundskrivet: http://www.imdi.no/Documents/Rundskriv/2011/10-01693-1%20Integreringstilskudd%202011.pdf I tillegg overfører staten bl.a. tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (per. capita og resultattilskudd norskopplæring).

8. Kommunene tilbyr introduksjonsprogram § 4. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering        Programmet skal minst inneholde: norskopplæring, samfunnskunnskap tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet 23.05.2012 • 8 Introduksjonsprogrammet tar sikte på å: gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, forberede for deltakelse i yrkeslivet.        Programmet skal være helårlig og på full tid. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å: gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, forberede for deltakelse i yrkeslivet.        Programmet skal være helårlig og på full tid.

9. §1 Lovens formål:  Formålet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet 23.05.2012 • 9

10. Resultat 1 år etter avsluttet program Periode 2006 – 2009% andel i arbeid eller utdanning 1 år etter avsluttet introduksjonsprogram Kilde: SSB KRAV I 2010: 70 % 23.05.2012 • 10 Styringsparameter: Andel som går over til arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program. Resultatkravet er 70 pst. Ref: Tildelingsbrev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet til IMDi Resultatmål 2011 Andel som går over til arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program: Resultatkravet er 70 % Andel kvinner som går over i arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program skal øke Resultat: I 2009 var 57 % av de som avsluttet program ett år tidligere i arbeid eller utdanning. (Andelen var 63 % i 2008). Resultat: I 2009 var 48 % av kvinnene som hadde avsluttet program ett år tidligere i arbeid eller utdanning. (Andelen var 51 % i 2008). Menn: 67% Andelen var 75 % i 2008) Offentliggjøring av målinger foretatt i 2010 vil foreligge høsten 2011. SSB monitoren gjør det mulig å følge kohorter av deltakere i introduksjonsprogrammet over en lengre tidsperiode. Styringsparameter: Andel som går over til arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program. Resultatkravet er 70 pst. Ref: Tildelingsbrev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet til IMDi Resultatmål 2011 Andel som går over til arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program: Resultatkravet er 70 % Andel kvinner som går over i arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program skal øke Resultat: I 2009 var 57 % av de som avsluttet program ett år tidligere i arbeid eller utdanning. (Andelen var 63 % i 2008). Resultat: I 2009 var 48 % av kvinnene som hadde avsluttet program ett år tidligere i arbeid eller utdanning. (Andelen var 51 % i 2008). Menn: 67% Andelen var 75 % i 2008) Offentliggjøring av målinger foretatt i 2010 vil foreligge høsten 2011. SSB monitoren gjør det mulig å følge kohorter av deltakere i introduksjonsprogrammet over en lengre tidsperiode.

11. Resultater introduksjonsordningen 2006- 2010 23.05.2012 • 11 % andel direkte over i arbeid eller utdanning I 2010 gikk 42 % av deltakerne over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram ( I 2009: 44 % og i 2008: 53 %) Tildelingsbrev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet til IMDi, resultatmål 2011 Andel av deltakerne i introduksjonsprogram som går over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program. Resultatkravet er: 55 % Andel kvinner som går over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program skal øke I 2010 gikk 42 % av deltakerne over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram ( I 2009: 44 % og i 2008: 53 %) Tildelingsbrev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet til IMDi, resultatmål 2011 Andel av deltakerne i introduksjonsprogram som går over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program. Resultatkravet er: 55 % Andel kvinner som går over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program skal øke

12. 42 % resultatoppnåelse (direkte etter avslutning)pr. 31. desember 2010 - K:33% - M:51% 23.05.2012 • 12

13. Overgang til grunnskoleopplæring I 2010 gikk 5 % av de som avsluttet program over til grunnskoleopplæring. (Økning på 1 prosentpoeng sammenlignet med nivået i årene fra 2006 til 2009) Prosentandelen somaliske kvinner som hadde overgang til grunnskoleutdanning etter avsluttet introduksjonsprogram i 2010 har økt med 7 prosentpoeng fra 2009 nivået: fra 4 % til 11 % 60 % av de somaliske kvinnene har ingen utdanning/ikke fullført grunnskole ved oppstart introduksjonsprogram MERK: Innhold i introduksjonsprogram: Ingen begrensing på 20 timer pr. uke grunnskoleopplæring! Se: http://introsidene.no/pages/Ingen-grense-på-hvor-mye-grunnskolefag-kan-inngå-i-introduksjonsprogrammet.aspx 23.05.2012 • 13 Kvinner fra Somalia er de som har svakest resultatoppnåelse av introduksjonsordningen gjennom flere år. Denne gruppens behov for utdanning kan sees i lys av at 60 % av de somaliske kvinnene har ingen utdanning/ikke fullført grunnskole, 20 % har fullført grunnskole og 20 % har fullført videregående utdanning eller høyere utdanning ved oppstart introduksjonsprogram. (Kilde: SSB). MERK: Innhold i introduksjonsprogram: Ingen begrensing på 20 timer pr. uke grunnskoleopplæring! Se: http://introsidene.no/pages/Ingen-grense-på-hvor-mye-grunnskolefag-kan-inngå-i-introduksjonsprogrammet.aspx Kvinner fra Somalia er de som har svakest resultatoppnåelse av introduksjonsordningen gjennom flere år. Denne gruppens behov for utdanning kan sees i lys av at 60 % av de somaliske kvinnene har ingen utdanning/ikke fullført grunnskole, 20 % har fullført grunnskole og 20 % har fullført videregående utdanning eller høyere utdanning ved oppstart introduksjonsprogram. (Kilde: SSB). MERK: Innhold i introduksjonsprogram: Ingen begrensing på 20 timer pr. uke grunnskoleopplæring! Se: http://introsidene.no/pages/Ingen-grense-på-hvor-mye-grunnskolefag-kan-inngå-i-introduksjonsprogrammet.aspx

14. Refleksjoner Resultatoppnåelse Kortsiktig perspektiv Langsiktig perspektiv Kommuneøkonomi (kort sikt – lang sikt) Fremtidig arbeidskraftsbehov – stikkord eldrebølgen 2020 23.05.2012 • 14 Spesielt etter 2020 vil det bli en klar økning i tallet på personer over 80 år. Dessuten vil vedvarende vekst i husholdningenes disponible realinntekter lede til ønsker om standardforbedringer som drar behovene ytterligere oppover. Vurdert mot tilgangen på helse- og sosialpersonell viser analysene at en uendret utdanningskapasitet for gruppen samlet er tilstrekkelig til å møte de økte behovene fram mot 2030 som utelukkende skyldes aldringen av befolkningen, dvs. uten standardøkning. Dagens utdanningskapasitet tilsvarer at rundt 16 500 av et ungdomskull på om lag 60 000 personer tar fatt på en helse- eller sosialfaglig utdanning. For å oppnå økte standarder, må andelen av kullene som tar disse utdanningene etter hvert øke med mindre man kan oppnå arbeidsbesparende endringer i produksjonen. KILDE SSB http://www.ssb.no/forskning/artikler/2009/10/1255089829.57.htmlSpesielt etter 2020 vil det bli en klar økning i tallet på personer over 80 år. Dessuten vil vedvarende vekst i husholdningenes disponible realinntekter lede til ønsker om standardforbedringer som drar behovene ytterligere oppover. Vurdert mot tilgangen på helse- og sosialpersonell viser analysene at en uendret utdanningskapasitet for gruppen samlet er tilstrekkelig til å møte de økte behovene fram mot 2030 som utelukkende skyldes aldringen av befolkningen, dvs. uten standardøkning. Dagens utdanningskapasitet tilsvarer at rundt 16 500 av et ungdomskull på om lag 60 000 personer tar fatt på en helse- eller sosialfaglig utdanning. For å oppnå økte standarder, må andelen av kullene som tar disse utdanningene etter hvert øke med mindre man kan oppnå arbeidsbesparende endringer i produksjonen. KILDE SSB http://www.ssb.no/forskning/artikler/2009/10/1255089829.57.html

15. Avsluttet i 2005 – status i 2008 Kilde: SSBSjekk Monitor introduksjonsordningen, SSB – resultat også pr. kommune 23.05.2012 • 15 NB: Hedmark hadde lavest antall deltakere i 2005 kohorten sammenlignet med de øvrige fylkene. http://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_201007/rapp_201007.pdf Bærum kommune best forrige monitor: Montor 2009, deltakere avsluttet program i 2008 SSB monitor, utgitt i 2011: http://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_201110/rapp_201110.pdf NB: Hedmark hadde lavest antall deltakere i 2005 kohorten sammenlignet med de øvrige fylkene. http://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_201007/rapp_201007.pdf Bærum kommune best forrige monitor: Montor 2009, deltakere avsluttet program i 2008 SSB monitor, utgitt i 2011: http://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_201110/rapp_201110.pdf

16. Resultater nasjonsgrupper – Refleksjon: hvilke tilbud blir gitt? Hvem fikk best utbytte av introduksjonsprogram med avslutning i 2010 i Norge: (store nasjonsgrupper) Overgang til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program Best utbytte: Menn Eritrea 59 % (K: 53 %) (i 2009:Menn Eritrea 60 %) Dårligst utbytte: Kvinner Somalia 22 % - Bedring fra resultat i 2009: 15 % (M: 41 % i 2010 og i 2009: 43 %) 23.05.2012 • 16

17. Personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2005, status i 2009: (Kilde SSB) 23.05.2012 • 17 Personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2005 som var sysselsatt / under utdanning i november 2009. Landbakgrunn og kjønn:

18. Del 2 Forskning 23.05.2012 • 18

19. Forsking introduksjonsordningen Rapporter 2011 IMDi har iverksatt flere FOU prosjekter som er knyttet til introduksjonsordningen i 2010 – Rapporter i 2011:    Fafo: ”Kvinner med dårlig resultat av introduksjonsprogrammet - kartlegging, analyse og forslag til tiltak” Rambøll: «Analyse av årsaker resultatutvikling introduksjonsordningen» - Lansering høsten 2011   23.05.2012 • 19 FOU prosjektene antas å kunne gi nyttig og ny kunnskap om vesentlige elementer og forutsetninger som gir sannsynlighet for gode og effektive introduksjonsprogram. Rambøll prosjektet: Prosjektets fase 1 ble sluttført i juli 2010, og fase 2 ferdigstilles juni 2011. Inkluderer analyse av kommuner som har organisert forvaltning av introduksjonsordningen i NAV. Prosjektet foregår i samarbeid med AV-dir. og KS. Ser også på forhold knyttet til VO: ledelse, organisering og samarbeid med øvrige aktører. Utføres av Rambøll. Rapport lanseres september 2011 Analyser foretatt i FOU prosjektet ”Analyse av årsaker til svak resultatoppnåelse for introduksjonsordningen i 2009”, gir ingen indikasjoner på sammenhenger mellom svak måloppnåelse i 2009 sammenlignet med 2008, og endret sammensetning av gruppen som avsluttet introduksjonsordningen (med hensyn til individuelle egenskaper slik som kjønn, landbakgrunn etc). Analyser av mulige sammenhenger mellom resultatoppnåelse og egenskaper ved kommunene som arbeidsledighetsnivå, økt bosetting og økt antall deltakere i introduksjonsordningen, gir heller ikke holdepunkter for å peke på entydige årsaksforhold. Noen kommuner virker å være mer robuste enn andre selv under tider med lavkonjunktur. Det er nødvendig med videre analyser i prosjektets fase 2 for om mulig å kunne identifisere forhold som påvirker måloppnåelsen. I FOU prosjektets fase 2 vil det bli gjennomført et casebasert studie rettet mot et avgrenset antall kommuner. Målet er å finne ut hva som kan være de mer konkrete - og eventuelt lokale – forklaringene på kraftig resultatnedgang fra 2009. I tillegg vil det være et siktemål å identifisere forhold ved kommuner og kommuners måte å arbeide på, som kan belyse og forklare god resultatoppnåelse. IMDi vil legger opp til å anvende resultatene fra prosjektet som grunnlag for formidling av informasjon om ”god praksis” for kommuner som arbeider med Introduksjonsprogrammet.FOU prosjektene antas å kunne gi nyttig og ny kunnskap om vesentlige elementer og forutsetninger som gir sannsynlighet for gode og effektive introduksjonsprogram. Rambøll prosjektet: Prosjektets fase 1 ble sluttført i juli 2010, og fase 2 ferdigstilles juni 2011. Inkluderer analyse av kommuner som har organisert forvaltning av introduksjonsordningen i NAV. Prosjektet foregår i samarbeid med AV-dir. og KS. Ser også på forhold knyttet til VO: ledelse, organisering og samarbeid med øvrige aktører. Utføres av Rambøll. Rapport lanseres september 2011 Analyser foretatt i FOU prosjektet ”Analyse av årsaker til svak resultatoppnåelse for introduksjonsordningen i 2009”, gir ingen indikasjoner på sammenhenger mellom svak måloppnåelse i 2009 sammenlignet med 2008, og endret sammensetning av gruppen som avsluttet introduksjonsordningen (med hensyn til individuelle egenskaper slik som kjønn, landbakgrunn etc). Analyser av mulige sammenhenger mellom resultatoppnåelse og egenskaper ved kommunene som arbeidsledighetsnivå, økt bosetting og økt antall deltakere i introduksjonsordningen, gir heller ikke holdepunkter for å peke på entydige årsaksforhold. Noen kommuner virker å være mer robuste enn andre selv under tider med lavkonjunktur. Det er nødvendig med videre analyser i prosjektets fase 2 for om mulig å kunne identifisere forhold som påvirker måloppnåelsen. I FOU prosjektets fase 2 vil det bli gjennomført et casebasert studie rettet mot et avgrenset antall kommuner. Målet er å finne ut hva som kan være de mer konkrete - og eventuelt lokale – forklaringene på kraftig resultatnedgang fra 2009. I tillegg vil det være et siktemål å identifisere forhold ved kommuner og kommuners måte å arbeide på, som kan belyse og forklare god resultatoppnåelse. IMDi vil legger opp til å anvende resultatene fra prosjektet som grunnlag for formidling av informasjon om ”god praksis” for kommuner som arbeider med Introduksjonsprogrammet.

20. FoU prosjektKvinner i introduksjonsprogramPublisert april 2011 Undersøkelse utført av Fafo på oppdrag av IMDi Kvinner i kvalifisering; Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere med liten utdanning og store omsorgsoppgaver 23.05.2012 • 20 Siden innføringen av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ble lovpålagt i 2005, har det vært interesse for programmets resultater. Mye tyder på at ordningen bidrar til at flere i målgruppen kommer raskt i lønnet arbeid. Samtidig er ikke resultatene like gode for alle grupper. Kvinner har gjennomgående lavere overgang til arbeid enn menn. Dette gjelder spesielt kvinner med liten eller ingen utdanning og store omsorgsoppgaver fra enkelte land. En arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslo en studie av afghanske, irakiske og somaliske kvinners gjennomføring av introduksjonsprogram. Arbeidsgruppen ble etablert for å se nærmere på utfordringer for somaliere i Norge og for å foreslå tiltak for å bedre gruppens levekår og deltakelse. Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter for arbeidsmarkedsavdelingen, velferdspolitisk avdeling, innvandringsavdelingen og integrerings- og mangfoldsavdelingen. Oppdraget ble lyst ut av IMDi. Fafo og Institutt for samfunnsforskning fikk oppdraget og har studert et utvalg kommuner og deres arbeid med kvinner med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Hensikten har vært å kartlegge og vurdere kvalifiseringsarbeidet som gjøres, og om mulig, peke på både gode arbeidsmetoder og eventuelle utfordringer knyttet til å ta disse arbeidsmetodene i bruk. Prosjektet har benyttet både kvalitative og kvantitative data i sine analyser. De kvalitative dataene bygger på 10 kommunebesøk der en rekke aktører er intervjuet, herunder ledere, programrådgivere, lærere, helsearbeidere og kvinnelige deltakere i introduksjonsprogrammet. De kvantitative dataene er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Siden innføringen av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere ble lovpålagt i 2005, har det vært interesse for programmets resultater. Mye tyder på at ordningen bidrar til at flere i målgruppen kommer raskt i lønnet arbeid. Samtidig er ikke resultatene like gode for alle grupper. Kvinner har gjennomgående lavere overgang til arbeid enn menn. Dette gjelder spesielt kvinner med liten eller ingen utdanning og store omsorgsoppgaver fra enkelte land. En arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslo en studie av afghanske, irakiske og somaliske kvinners gjennomføring av introduksjonsprogram. Arbeidsgruppen ble etablert for å se nærmere på utfordringer for somaliere i Norge og for å foreslå tiltak for å bedre gruppens levekår og deltakelse. Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter for arbeidsmarkedsavdelingen, velferdspolitisk avdeling, innvandringsavdelingen og integrerings- og mangfoldsavdelingen. Oppdraget ble lyst ut av IMDi. Fafo og Institutt for samfunnsforskning fikk oppdraget og har studert et utvalg kommuner og deres arbeid med kvinner med liten utdanning og store omsorgsoppgaver. Hensikten har vært å kartlegge og vurdere kvalifiseringsarbeidet som gjøres, og om mulig, peke på både gode arbeidsmetoder og eventuelle utfordringer knyttet til å ta disse arbeidsmetodene i bruk. Prosjektet har benyttet både kvalitative og kvantitative data i sine analyser. De kvalitative dataene bygger på 10 kommunebesøk der en rekke aktører er intervjuet, herunder ledere, programrådgivere, lærere, helsearbeidere og kvinnelige deltakere i introduksjonsprogrammet. De kvantitative dataene er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

21. Rapportens sentrale funn Kvinnene får et svært ulikt tilbud om program. Programtilbudets intensitet, innhold og muligheter er avhengig av hvilken kommune i landet kvinnene bor. Mange av kvinner har kun et deltids introduksjonsprogram. Årsak: manglende relevante tilbud lite tilpasning til kvinnenes omsorgsoppgaver den kommunale norskopplæringen har i flere kommuner begrenset kapasitet 23.05.2012 • 21

22. Innholdet i introduksjonsordningen domineres av klasseromsbasert norskopplæring. Antall timer norskopplæring i uka er dessuten lavest for kvinner fra Somalia, og er nede i 10-12 timer norsk i uka i gjennomsnitt. Kvinner deltar i opplæringsløp med langsom progresjon, og en lavere andel består norskprøve Kvinner fra Somalia, Irak og Afghanistan bruker lengre tid på å gjennomføre norskopplæringen enn kvinner fra andre nasjonsgrupper. (Langvarige permisjoner pga svangerskap og helseproblemer). En stor andel av deltakere fra Somalia og Afghanistan er analfabeter. Kvinner fra Afghanistan har imidlertid en klart høyere overgang til utdanning, spesielt videregående skole, enn kvinner fra Irak og Somalia. 23.05.2012 • 22

23. En stor andel av kvinnelige programdeltakerne fra Somalia (72%) og Afghanistan (55%) har ikke fullført grunnskoleutdanning fra hjemlandet, og en del av disse har et sterkt ønske om å ta utdanning i Norge. Samtidig er det mange kommuner som ikke tilbyr grunnskoleopplæring i programtiden. Etter to år i program har bare: 3 prosent av de irakiske, 8 prosent av de afghanske, og 14 prosent av de somaliske kvinnene hatt fag i grunnskoleopplæring som del av opplæringen i introduksjonsprogrammet 23.05.2012 • 23

24. Flertallet av deltakere får verken språkpraksis eller arbeidspraksis: 8. Språkpraksisplass i norskopplæringen gis generelt i begrenset omfang. Kvinner fra Somalia og Afghanistan deltar i mindre grad enn øvrige deltakere i språkpraksis. Kun 24 prosent av samtlige programdeltakere (både kvinner og menn) har i måleperioden deltatt på språkpraksis som en del av norskopplæringen. Kun 34 % av de kvinnelige deltakere i program har deltatt i ett eller flere arbeidsrettede tiltak i programtiden (menn 40 %) Av de arbeidsrettede tiltakene utgjør arbeidsrettede tiltak i regi av NAV kun 9 %. Kvinner med lav eller ingen utdanning og store omsorgsoppgaver får kun unntaksvis plass på AMO-kurs eller ordinære arbeidspraksisplasser i regi a NAV i løpet av programperioden. 23.05.2012 • 24

25. 9. De kommunale forvalterne av introduksjonsordningen samarbeider i liten grad med den statlige delen av NAV om tiltak. Fafo vurderer at samarbeidsmulighetene ser ut til å ha blitt dårligere siden forrige evaluering (2005). Casekommunene forteller nokså samstemt at samarbeidet med statlig arbeidsformidling har falt sammen etter NAV-reformen. 10. Forståelsen av hvilke kurs som betegnes som norskopplæring, og hvordan ulike type yrkesrettede kvalifiseringstilbud skal kategoriseres oppfattes ulikt blant landets kommuner, samt oppfattes ulikt i de forskjellige NAV kontorene. Det er grunn til å tro at den uklare ansvarsdelingen mellom introduksjonsprogrammet, norskopplæringen og NAV medfører underproduksjon av kvalifiseringstilbud både i NAV og i kommunene. 23.05.2012 • 25

26.  Mange av de intervjuede kvinnelige deltakerne fra Somalia, Irak og Afghanistan ønsker å bli yrkesaktive. Kvinner velger kjønnstradisjonelt, men blir også presentert for kjønnstradisjonelle alternativer i den arbeidsrettede kvalifiseringen. Helse og omsorg, arbeid med barn, rengjøring og kantine preger det arbeidsrettede tiltaksrepertoaret. Menn fra Somalia og Afghanistan deltar i mindre grad enn øvrige deltakere i språkpraksis. Forskjellene i kvalifiseringstilbud ser ut til å være mer landgruppeavhengig enn kjønnsspesifikke. 23.05.2012 • 26

27. Det videre arbeidet Fafo viser til at lav måloppnåelse ikke nødvendigvis skyldes at ordningen ikke er god nok, men at den ikke gjennomføres 23.05.2012 • 27 IMDi støtter forskerne når de understreker at det er viktig ikke å avskrive kvinnenes mulighet til å kvalifisere seg til arbeid i programtiden. Både denne rapporten og øvrige dokumenterte erfaringer fra lokale integreringsarbeiderebeidere har mange store omsorgsoppgaver gir mange eksempler på kvinner som har lyktes på tross av et vanskelig utgangspunkt. Samtidig er det klart at andelen som finner arbeid – på kort eller lang sikt – vil være lavere i denne gruppen enn i andre. Rapporten viser at det kan synes som om mange kommuner gir en målrettet og kvalitativ tjeneste, mens undersøkelsen avdekker at mange kommuner dessverre ikke oppfyller lovens intensjoner og krav.   I undersøkelsen kommer det frem at mange av de intervjuede kvinnelige deltakerne fra Somalia, Irak og Afghanistan ønsker å bli yrkesaktive. Dette er et viktig funn. At kvinnene er motiverte for et yrkesaktivt liv er en vesentlig forutsetning for å lykkes. Det er derfor viktig at kvinnene blir møtt med et kvalifiseringstilbud og veiledningsapparat i kommunen som gjør dette mulig.  IMDi støtter forskerne når de understreker at det er viktig ikke å avskrive kvinnenes mulighet til å kvalifisere seg til arbeid i programtiden. Både denne rapporten og øvrige dokumenterte erfaringer fra lokale integreringsarbeiderebeidere har mange store omsorgsoppgaver gir mange eksempler på kvinner som har lyktes på tross av et vanskelig utgangspunkt. Samtidig er det klart at andelen som finner arbeid – på kort eller lang sikt – vil være lavere i denne gruppen enn i andre. Rapporten viser at det kan synes som om mange kommuner gir en målrettet og kvalitativ tjeneste, mens undersøkelsen avdekker at mange kommuner dessverre ikke oppfyller lovens intensjoner og krav.   I undersøkelsen kommer det frem at mange av de intervjuede kvinnelige deltakerne fra Somalia, Irak og Afghanistan ønsker å bli yrkesaktive. Dette er et viktig funn. At kvinnene er motiverte for et yrkesaktivt liv er en vesentlig forutsetning for å lykkes. Det er derfor viktig at kvinnene blir møtt med et kvalifiseringstilbud og veiledningsapparat i kommunen som gjør dette mulig.  

28. Del 3 Muligheter 23.05.2012 • 28

29. MULIGHETER – anbefalinger fra Fafo: Noen forslag hentet fra rapporten viser hvilke elementer som kan være vesentlige for god måloppnåelse. At kvinner med lav utdanning og/eller store omsorgsoppgaver: Deltar i kvalifisering på full tid Deltar i språkpraksis og arbeidspraksis Deltar i yrkesrettet kurs eller fagkurs med praktisk orientert norskundervisning rettet mot konkrete typer yrker Deltar i grunnskoleopplæring: Mange av kvinnene har behov for å gjennomføre eller påbegynne grunnskoleopplæring i programperioden for å ha mulighet til videre utdanning og yrkesaktivitet 23.05.2012 • 29 MERK: Dette er noen av Fafo’s forslag til tiltak. Listen er IKKE fullstendig MERK: Dette er noen av Fafo’s forslag til tiltak. Listen er IKKE fullstendig

30. MULIGHETER – anbefalinger fra Fafo: At kvinner med lav utdanning og/eller store omsorgsoppgaver: Deltar i datakurs: Dataferdigheter er nødvendig for å følge med i det norske samfunnet Deltar i leksegruppe. Dette er et tilbud som kvinner har god erfaring med, og som ytterligere flere vil kunne dra nytte av Får permisjonstilbud. Det er gunstig å forsøke og holde kontinuiteten i kvalifiseringen også i fødselspermisjoner. Dette kan skje både i kommunal regi eller i samarbeid med frivillige organisasjoner 23.05.2012 • 30

31. Huskelapp fra IMDi Sett mål for kommunens resultater med introduksjonsordningen Foreta målinger – juster/iverksett tiltak etter behov (Bruk NIR for å lese resultater) IMDi publiserer Tipshefter 23.05.2012 • 31

32. Forslag til endringer introduksjonsloven Tilsyn Fylkesmannen – introduksjonsprogrammet og norskopplæring Internkontroll kommunene Utvidet timeantall Norskprøver og prøver i samfunnskunnskap Utvidet personkrets introduksjonsprogrammet Dialog – kompetanseutviklingstiltak - NIR 23.05.2012 • 32 Forslag til endringer i introduksjonsloven behandles i stortinget 8 juni. Utvidet personkrets: inntrer fra 01.07.2011 dersom vedtatt. De øvrige endringene trår trolig i kraft fra 01.01.2012, med unntak av obl. prøver: 01.09.2012 Dersom vedtak. Forslag om utvidelse av personkrets for introduksjonsprogrammet skal behandles i Stortinget juni 2011. Dersom personkretsen utvides vil dette trolig inntre fra 1. juli 2011. IMDi vil publisere nyhetsartikkel om dette på introsidene.no, samt sende nyhetsbrev. Forslag til endringer i introduksjonsloven behandles i stortinget 8 juni. Utvidet personkrets: inntrer fra 01.07.2011 dersom vedtatt. De øvrige endringene trår trolig i kraft fra 01.01.2012, med unntak av obl. prøver: 01.09.2012 Dersom vedtak. Forslag om utvidelse av personkrets for introduksjonsprogrammet skal behandles i Stortinget juni 2011. Dersom personkretsen utvides vil dette trolig inntre fra 1. juli 2011. IMDi vil publisere nyhetsartikkel om dette på introsidene.no, samt sende nyhetsbrev.

33. IMDis ønske At kommunene har oppmerksomhet og motivasjon til å avsette innsats og ressurser på en slik måte at flere programdeltakere oppnår målet om å komme i arbeid eller utdanning når introduksjonsprogram avsluttes IMDi bidrar med veiledning og kunnskapsformidling Takk for oppmerksomheten! Anne Edman aed@imdi.no 23.05.2012 • 33