KOMMUNEHELSEREFORMEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

1. KOMMUNEHELSEREFORMEN • UTFORDRINGER • OG • MULIGHETER • Reformen betyr vesentlig oppgaveoverføring fra spesialist-helsetjenesten til primærkommunene • Reformen vil i tillegg bety nye oppgaver og nysatsing i primærhelsetjenesten for å forebygge behandlingsbehov og utvikling av sykdom

2. Reformen vil bety en oppgradering av primærtjenestenes oppgaver og betydning for innbyggernes tilbud av helsetjenester • Målene er selvsagt både av kvalitativ og ressursmessig karakter • Særs viktig blir det å redusere strømmen inn til spesialisthelsetjenestene, mest mulig skal på betryggende måte kunne skje av behandling, lokalt, nærmere innbyggeren • De færreste kommunene har robusthet nok til å klare disse oppgavene alene

3. Interkommunale samarbeidsløsninger får en helt ny betydning og viktighet, dersom reformens mål om at flere og mer krevende helsetjenester skal ytes i primærhelsetjenesten, skal kunne bli en realitet. • Reformen vil nok kreve mer forpliktende og varige samarbeidsløsninger underlagt politisk og administrativ styring.

4. Skal kommunene sjøl tegne sine samarbeidskart, eller skal kommunene sammen med styringsgruppen for prosjektet: ”Samhandling mellom kommunene”, også sammen med helseforetak, ta de nødvendige grepene? • De faglig krevende funksjonene kan ikke fordeles, de må samles • Det betyr at noen kommuner vil bli vertskommuner for andre kommuners tilbud og tjenester • Interkommunale sterke fagmiljø vil også styrke primærkommunene faglig

5. Det haster med å komme på offensiven i en kollektiv arbeidsprosess der en i fellesskap tegner samarbeidskartet, avklarer de formelle samarbeidsmodellene og beskriver hvordan samhandlingen mellom nivåene skal foregå innenfor disse nye strukturene. • Sør - Trøndelag og Midt - Norge har mange gode eksempler å bygge videre på i dette arbeidet. • Bør kunne presentere seg for statlige myndigheter som samordna og omforent på prinsipper og konkrete løsninger.

6. FORLØP • Enighet om at kommunene i fellesskap skal finne fram til samarbeidsløsninger som av alle vurderes som troverdige. Denne enigheten forankres i kommunestyrene i løpet av høsten 2009.

7. KS initierer felles søknad til staten om økonomisk bistand til arbeidet med å tegne samarbeidskartet i Sør- Trøndelag. Dette prosjektet skal ha varighet tilpasset tempoplanen for innfasing av reformens satsinger. KS koordinerer prosjektet og yter prosjekt- og prosessbistand. • Også fylkesmannen vil kunne gi både bistand og prioritere skjønnsmidler til dette arbeidet. • Når reformens ulike tiltak gjennomføres, er kommunene i Sør-Trøndelag både hver for seg og samla beredt til å ta utfordringene.

8. Det kan være naturlig at KS initierer et arbeid der kommunene i Sør-Trøndelag avgir felles høringsuttalelse til den melding som nå kommer, innen den fristen som settes. • Dette fratar ikke enkeltkommunene muligheten til å komme med egne uttalelser.

9. Viktig å huske at den enkelte primærkommunen fortsatt er hovedleverandør av helse- og omsorgstjenester, og at en kan forvente at kommunehelsereformen også vil styrke enkeltkommunens tilgang til kompetanse og ressurser. • Men, flere oppgaver må løses i samarbeid, og en må finne seg i at flere ressurser kanaliseres gjennom interkommunale, faglig sterke og ressursmessig robuste drifsenheter, liggende i ”vertskommuner”. • Hva er alternativet?

10. k

11. k