380 likes | 586 Views
Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi , The Norwegian Smart Grid Centre. Hvor kommer jeg fra?…. Innhold. The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer. The Norwegian Smartgrid Centre www.smartgrids.no. Drøyt 50 medlemmer.
E N D
Smartnett og muligheter Kjell Sand, SintefEnergi, The Norwegian Smart Grid Centre
Innhold • The Norwegian Smartgrid Centre • Hvaer Smart grids? • Drivkrefter • Muligheter • Barrierer
Organisering Arbeidet organiseres hovedsakelig i prosjekter.
Fremtiden energisystem: Et omfattende samspill mellom mange teknologier, aktører og (til dels motstridende) interesser Smart grid: Mye mer enn nett.
Fire enkle bilder på et smartere energisystem • Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) • Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet • En fusjon av kraftsystem og internett • Et system hvor ”alle” anlegg og apparater har en ”IP-adresse” (Internet Protocol Address) slik at de kan observeres og styres via ”internett”. (IPv6 har mer enn nok adresser.) • Internetof Energy • Internetofthings
AMS er vedtatt: 2,8 millioner datamaskiner kommer i sikringsskapene – kostnad 10-12 milliarder kr. Hvordan kan vi utnytte dette til mer enn det å få en riktig strømregning og oppdatert forbruksinformasjon? Et av Norges største IKT-prosjekt
Smart grid motivasjon • Erstatte fossil energi med fornybar energi • Energieffektivisering • Forsyningssikkerhet • Bedre leveringskvalitet • Bidra til økonomisk effektivitet-automatisering • Modernisering av kraftsystemet • For Norge: Også muligheten til levere balansetjenester for Europa
Utviklingen på teknologiområdet er også en viktig driver • Ny og billigere tilgang til kommunikasjon og IKT generelt • 92% av alle husstander i Norge har internett (2012) • 99,7% har mulighet for bredbånd (2012) • smart phones - apps • trådløse teknologier • Ny sensor og styreteknologi (bl. a. Smart hus teknologier) • Elektrifisering av transport EV/PHEV • Nye teknologier for energilagring (f.eks. superkondensatorer)
Kommmunikasjons- informasjonslaget Funksjonslaget Use case laget Smarte nett/AMS har mange lag –og driverne ligger i forretningslaget Forretningslaget Det fysiske Incentiver
Muligheter - det store bildet Nettselskap: • Effektivisering • Kontroll • Beslutningsstøtte
Muligheter - det store bildet Kunder: • Bedre informasjon om energibruk og priser • Enklere leverandørbytte • Nye tariffprodukter for nett og strøm • Tilgang til nye energitjenester
Muligheter - det store bildet Kraftselgere: • Bedre informasjon kundenes energibruk • Enklere leverandørbytte • Nye kraftprodukter • Utvikling av nye energitjenester og markedsprodukter
Muligheter - det store bildet Aggregatorer: • Nye produkter og tjenester som utnytter kunders fleksibilitet i energibruk • Salg av fleksibilitet i ulike markeder og til nettvirksomheten
Muligheter - det store bildet Energikonsern: • Nye energiprodukter og energitjenester • Infrastruktur som også kan utnyttes til velferdsteknologi Interessante muligheter også sett fra for eierne (kommuner..)
Muligheter - det store bildet IKT-bransjen • Kommunikasjonstjenester –M2M • Smartgrid-produkter og tjenester • Software - hardware
Muligheter - det store bildet Leverandørindustrien • Salg av smartgrids- og AMS produkter og teknologi
Muligheter - det store bildet Konsulentbransjen • …..
EU Public consultation Smart cities and sustainability: smart grids • Ønske om at energiselskap skal tilby bredbånd • Ønske om at teleselskap skal tilby smart grid services • Ønske om felles utnyttelse av infrastruktur (fiber, grøfter,…) til markedsbaserte energiløsninger og –tjenester (også for tredjepart; IT-selskap spesielt)
Belastningsstyring er en mulighet som kan utnyttes • Industri/kjeler • Kursstyring (kontaktorer i sikringsskap) • Styring av stikkontakter • Styring på apparatnivå
..og potensialet er betydelig • Estimert fleksibilitet i Norge (kilde SINTEF Energi) : • Industri 3000 MW • Husholdninger, mindre næring. 1700 MW • Maks. last Norge ca. 24000 MW • Installert effekt Kvilldal 1240 MW • Øket ”smartness” nedover i kraftsystemet, vil også gi nye muligheter i det overordnede kraftsystemet
Smart Grids kan redusere pristopper • 17 desember 2009 og 8 januar, 22 februar 2010– timer med priser på opp mot 12 kr/kWh • En årsak: Stiv etterspørsel – manglende forbrukerfleksibilitet • SG utkobling av varmtvannskjeler (50MW) ville kunne dempet prisen betydelig for eksempel ned til 1-3 kr/kWh • Besparelse for forbrukerne pr time på : 550 - 200 mill kr. i høyprisområdene
Laststyring for å avlaste nettet i flaskehalssituasjoner bidra til reduserte behov for nettinvesteringer
Distribuert produksjon • Håndtering av småkraft/distribuert produksjon • Integrering av vindkraft
Belastningene er i stadig endring • Håndtering av lading av elbiler/hybridbiler • Håndtering av landstrøm til båter
Smarte nett/AMS kan gi bedre elsikkerhet • Bedre overvåking av jordfeil, fasebrudd, unormale spenninger, feil i energianlegg….
Barrierer • Lover/forskrifter • Kompetanse • Fordeling av risiko – nytte –kostnader mellom aktørene • Nye – ukjente forretningsmodeller • Standardisering - interoperabilitet
Det er ikke sikkert teknologi er den største utfordringen, men kanskje hvordan kundene tar i mot ny teknologi
Sentrale punkter i anbefalingene som er å oppfatte som minimumskrav • Sette felles minimumskrav bidrar til å forme utviklingen hos AMS-leverandører, nettselskap, kraftleverandører etc. • Informasjonssikkerhet og datasikkerhet skal være innebygget i AMS før utrulling –det skal lages en egen "data protectionimpactassessmenttemplate" • Oppfordring til sertifisering av sikkerhetsløsninger av uavhengige organer/tjenesteleverandører • Anonymisering av data en viktig mekanisme
Pilot ogdemoprosjekt – et viktighjelpemiddeltilkompetansebyggingogrisikostyring Ca 40 milliarderkr 2000-2010
Demo Norge – vår læringsarena – åpen for alle Smart grid Statnett Mikrogrid Dyrøy Demo Steinkjer Demo Lyse Smart Energi Hvaler
Konklusjon • Vi vet ikke helt hvor vi skal, men vi vet at vi er på vei.