Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?

1. Hva kjennetegner ROBEK kommuner ? En enkel analyse av kommuner registrert i ROBEK per 1. september 2003

2. Register for betinget godkjenning og kontroll - ROBEK • Elektronisk register administrert av KRD • Informasjon om registeret finnes på KRDs hjemmeside (www.dep.no/krd) under ”Databaser og registre” • hvem er oppført • lovhjemmel • betydningen av å være oppført • utgående brev o.l.

3. Lovhjemmel for innmelding i ROBEK Kommuneloven § 59 a En kommune registreres dersom den har; • vedtatt et årsbudsjett i ubalanse • vedtatt en økonomiplan i ubalanse • vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal dekkes ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er lagt frem. • ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd

4. Betydningen av å være oppført i ROBEK Kommuneloven § 59 a Fylkesmannen skal • godkjenne vedtak om låneopptak • godkjenne vedtak om leie av bygg, anlegg og varige driftsmidler som påfører kommunen utgifter utover de fire neste budsjettår • foreta lovlighetskontroll av årsbudsjett

5. Hjemmel for registrering i ROBEK • 101 kommuner var registrert i ROBEK per 1. september 2003. 36 av disse hadde blitt innmeldt i løpet av 2003 • I inneværende år har en sett en relativ økning innmeldinger med hjemmel i punkt a og b, dvs. kommuner som ikke klarer sette opp budsjett eller økonomiplan i balanse

6. Akkumulert underskudd • ROBEK fanger opp kommunene med størst økonomisk ubalanse • Samlet akkumulert underskudd for ROBEK-kommunene utgjorde per 31.12.2002 1,6 mrd. kr, dvs. 4,0 pst. av driftsinntektene

7. Langsiktig gjeld • Median for landet samlet og ROBEK er hhv. 145,5 og 153,4 pst. (inkl. pensjonsforpliktelser) • Netto utgifter til renter og avdrag utgjorde hhv. 3,2 og 4,4 pst. • Den høyere gjeldsbelastningen blant ROBEK-kommuner skyldes hovedsakelig lavere egenfinansiering

8. ROBEK-status – effekter på driftsresultat • Svakere resultater skyldes både høyere utgifter til tjenesteproduksjon og høyere gjeldsbelastning • ROBEK-kommuner effektiviserer driften

9. Korrigert inntektsnivå • Inntektsnivå alene forklarer ikke hvilke kommuner som går inn i ROBEK • De 85 kommunene med lavest inntektsnivå er ikke sterkere representert i ROBEK enn kommuner med opptil 25 pst. høyere inntektsnivå

10. Inntektsnivå og tjenestetilbud Tjenestetilbudet i ROBEK-kommuner ligger på omtrent samme nivå som for sammenlignbare kommuner

11. Innbyggertall • Gjennomsnittlig indeksert inntektsnivå for de ulike gruppene er hhv. 107, 96, 93 og 94 • Den lave andelen mindre kommuner må ses i sammenheng med inntektsnivået

12. ROBEK-kommuner – fylkesvis fordeling

13. Fylkesmannens rolle • Positiv samvariasjon mellom opphevede budsjettvedtak og ROBEK-andel • Ingen sammenheng mellom lånenekting og andel ROBEK-kommuner, men ofte vil kommunen motta signaler før en eventuell søknad blir sendt

14. Oppsummering • ROBEK fanger opp kommuner med de største økonomiske utfordringer • ROBEK-status skyldes ikke primært lavt inntektsnivå • ROBEK-kommuner ”sliter” med høy gjeld • ROBEK-status påvirker driftsresultat positivt • Tjenestetilbud i ROBEK kommuner avviker ikke fra sammenlignbare kommuner • Store variasjoner mellom fylkene • Små kommuner er underrepresentert i ROBEK