Regionalisering av VAR-sektoren Rapport fra arbeidsgruppe 3

1. Regionalisering av VAR-sektorenRapport fra arbeidsgruppe 3

2. Mandat Gebyrer Verdsettelse og eierbrøker Kostnadsstruktur for de ulike kommuner og kommunens under-/overdekning VAR - arbeidsgruppe 3 – arbeidsgruppens sammensetning og mandat

3. Sak 1Gebyrer

4. Gebyrer - innledning • Vi har innhentet samtlige forskrifter for VAR gebyr i de 10 kommunene • Materialet er omfattende og rommer en A4 perm • Gebyrstrukturen er systematisert med det formål å gjøre sammenligninger mellom kommunene. Resultatet vises på de etterfølgende sider • De fleste kommunene har en todelt gebyrmodell • Et fast abonnementsgebyr • Et variabelt forbruksgebyr • Det faste abonnementsgebyret beregnes ulikt • Noen kommuner beregner det faste gebyret i forhold til boligens areal • Andre kommuner beregner et fast gebyr uavhengig av boligens areal • Det variable forbruksgebyret er enten stipulert eller basert på vannmåler • Metodene for stipulering er svært ulike fra kommune til kommune • Alle kommuner tillater forbruksgebyret fastsatt på grunnlag av faktisk måling • Det er imidlertid kun Rennesøy som krever vannmåler og Klepp er også i gang med å innføre det • Det er ulike arealbegrep men de fleste bruker bruksareal (jfr NS 3940) • Arealbegrepene i denne gjennomgangen er omgjort til bra (bruksareal) for å muliggjøre sammenligning (det er benyttet samme konverteringstabell som i rapport fra Jærrådet 21.11.02)

5. ”Prislisten” et oversiktsbilde

6. Simuleringer • Det er ikke mulig å danne seg et inntrykk av gebyrnivåene mellom kommunene uten å gjøre simuleringer • Det er derfor foretatt følgende simuleringer • Forbruket stipuleres for alle som ikke har vannmålere og vi har på neste side vist hvordan dette gjøres i de ulike kommuner. Det er benyttet grafisk fremstilling for å kunne gi et oversiktsbilde • Basert på stipulert forbruk regnes det årlige forbruksgebyret ut og vises i egen fremstilling • Det faste årsgebyret vises deretter i egen grafisk fremstilling • Både abonnementsgebyret og forbruksgebyret er slått sammen og det vises en samlet årskostnad for ulike boligstørrelser • Til slutt er vist det variable gebyret for de som har installert måler. For disse abonnentene kommer det faste gebyret i tillegg. • Tilknytningsavgifter og vannmålerleie (for de som har det) kommer i tillegg og er ikke vist i de grafiske fremstillingene • Tariffene for bolig og næring er tilnærmet like • Men unntak for Sandnes hvor det er et lite avvik • Samtlige kommuner krever imidlertid at næringsbygg har installert vannmåler • Det finnes hjemmel i vedtektene til å gjøre unntak for tariffene i bestemte tilfeller

7. Stavanger, Sandes, Gjesdal og Finnøy stipulerer forbruk lineært dvs det varierer i samsvar med boligarealet. De øvrige kommuner stipulerer forbruk sprangvis Ved boligarealer på ca 100 kvm er forskjellene ikke betydelige med unntak av Randaberg, Klepp og Hå som ligger over Ved større boligarealer er Randaberg, Stavanger og Sola de kommuner som stipulerer høyest forbruk Klepp og Hå er lavest ved store boligarealer Stipulert forbruk (m3) for ulike boligstørrelser

8. Finnøy og Randaberg, Klepp og Hå fremstår som dyrest særlig ved boliger inntil ca ca 150 kvm Klepp og Hå er rimeligst ved store boliger Stavanger, Sandnes og Gjesdal er rimelige ved små boliger med har en progressiv profil som gjør de dyre ved større boliger Samlet årskostnad (ex. Mva) De aller fleste boligene i regionen er mellom 75 og 250 kvm store

9. Gebyrer - kommentarer • Oversikten viser at det er mange måter å fordele ut VA kostnadene på abonnentene innenfor dagens regelverk • De fleste kommuner har valgt en todelt gebyrstruktur – dvs fastledd og forbruksledd. Når forbruket stipuleres (og ikke måles) blir dette gebyret også på mange måter fast • Nasjonale myndigheter har uttalt at vann bør betales etter faktisk forbruk (dvs lavere fastledd og mer lagt på forbruksledd), noe som må ses i lys av miljøhensyn knyttet til bl.a rensing av avløp • Dette er også i samsvar med den utviklingen vi ser i bl.a. Storbritannia hvor stadig mer blir betalt etter faktisk forbruk

10. Gebyrer • Gebyrstrukturen er som vist tidligere er ulik fra kommune til kommune og arbeidsgruppen besluttet i møtet den 1 november å be VAR sekretariatet i samarbeid med Høyvik, Vagle og Bertelsen om å arbeide videre med saken med sikte på å komme frem til en felles gebyrstruktur • Det har vært avholdt fire møter hvor en har drøftet både gebyrstruktur og gebyrreglement • Det er enighet om at omlegging til felles gebyrstruktur bør medføre minst mulig endringer for færrest mulig abonnenter. • Det er videre viktig å sikre at en betydelig andel av kommunenes VA inntekter er faste, dvs. ikke forbruksrelatert. Dette fordi en betydelig del av kostnadene er faste og derfor gir en større grad av stabilitet for kommunenes gebyrinntekter. • En foreslår derfor følgende hovedelementer i strukturen: • VA gebyr skal ha et fastledd og et variabelt ledd (forbruksledd) • Fastleddet skal fastsettes med basis i bygningens bruksareal beregnet etter NS 3940, eller sagt på en annen måte; et arealbasert fastledd • Forbruksleddet skal stipuleres eller måles (vannmåler). • Stipulering skal skje med basis i bygningens bruksareal etter NS 3940 • I kommuner med stipulert forbruk kan husholdningsabonnenter kreve å få installert vannmåler • Alle næringsbygg skal ha installert vannmåler for beregning av forbruksledd • Det skal være like tariffer for husholdning og næring • Det skal være separate tariffer for vann og avløp fordi en del abonnenter ikke mottar vann fra offentlig vannverk eller ikke er tilknyttet det offentlige avløpsnettet • De ovenfornevnte prinsipper anses fullt ut overensstemmende med ”Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester” utgitt av KRD (kommunalavdelingen) januar 2003 samt lov om vass- og kloakkavgifter med forskrifter • Disse retningslinjene baserer seg på at hver kommune fastsetter sine egne gebyrer og omtaler ikke eventuell innføring av felles interkommunale tariffer Dette må avklares gjennom en henvendelse til KRD eller Miljøverndepartementet. En første henvendelse er gjort for å få avklart hvilket departement som har myndighet til å besvare en slik foresørsel.

11. Tilknytningsgebyrer • Tilknytningsgebyrene varierer betydelig fra kommune til kommune. I sum utgjør de ca 4% % av kommunenes gebyrinntekter for VA • For de kommuner som nyinvesterer betydelig i VA sektoren (nye felt og til nye abonnenter som før har hatt private anlegg) er tilknytningsgebyrene en større andel av gebyrinntektene og et viktig finansieringselement ved utbyggingene. • Det er betydelig grad av frihet når disse gebyrene skal fastsettes og det er ikke naturlig at disse gebyrene varierer sterkt fra kommune til kommune

12. Gebyrer – utførte beregninger • Det er gjennomført to alternative beregninger av gebyrer for husholdningene • Alternativ 1: Fastledd utgjør 40% av kommunenes gebyrinntekter og 60% variabelt • Alternativ 2: Fastledd utgjør 50% av kommunenes gebyrinntekter og 50% variabelt • I beregningene er det forutsatt at ved stipulert forbruk forbrukes det 1m3 vann pr kvm bruksareal • Dette vil kunne variere fra kommune til kommune • Konsekvens for kommunene/Rovar • For å kunne beregne effekten for gebyrinntektene må en først kjenne abonnentstrukturen (dvs hvordan abonnentene fordeler seg på ulike boligstørrelser). I de kommunene som i all hovedsak stipulerer forbruk (Stavanger, Sandnes, Sola, Time, Randaberg og Gjesdal) har vi mottatt data over abonnentstruktur. • Ikke alle kommunene har like ”finmasket” datagrunnlag som vi etterspurte men antall abonnenter er kjent. For å ”normalfordele” abonnentene har vi derfor benyttet SSB boligtellingstatistikk (for den respektive kommune) eller andre kommuners fordeling som antas å gi et pålitelig fordelingsgrunnlag av kommunens abonnenter • Konsekvens for husholdningene • For de abonnenter hvor forbruket stipuleres er det gjennomført beregninger på ulike arealer for å synliggjøre effektene – det vises en ”før” kurve (som i dag) og en ”etter” kurve (etter fellestariff) • For de abonnenter som bor i kommuner som har/er i ferd med å innføre måler (for alle) er det tilstrekkelig å sammenligne ny tariff med dagens tariff (dvs fastledd i Kr og pris pr m3 siden det er de eneste endringer. Dette gjelder abonnenter i kommunene: • Finnøy, Rennesøy, Klepp og Hå • Vi har beregnet effektene både for kommunene og husholdningene ved etablering av ny felles gebyrstruktur

13. Felles tariffstruktur for alle kommunene (med individuelle tariffer og felles tariff) • Det er beregnet nye tariffer (fastledd og forbruksledd) for hver kommune etter de prinsipper som er beskrevet foran. De er beregnet slik at hver kommune skal ha de samme gebyrinntekter som i dag • Det er videre beregnet en felles tariff for hele regionen • vises i tabellen ovenfor som ”Rovar – felles tariff” • Denne er beregnet slik at regionen skal ha de samme gebyrinntekter som i dag. Dette innebærer en viss omfordeling mellom kommunene som vist nedenfor • Det er også foretatt beregninger for å se om nye regionale tariffer påvirker fordelingen mellom kundegruppene (boligstørrelsene). Disse beregninger viser at de nye regionale tariffene har tilnærmet den samme fordeling mellom kundegruppene som i dag.

14. Stavanger - ny gebyrstruktur – konsekvenser for husholdningene • Figuren øverst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. • Figuren nederst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 50% fastgebyr og 50% forbruksbasert gebyr • Figuren nederst til venstre viser virkningen for husholdningene ved overgang til felles tariff for alle kommunene og med 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. 40% fast og 60% forbruksbasert Rovar felles tariff 40% fast og 60% forbruksbasert 50% fast og 50% forbruksbasert

15. Sandnes - ny gebyrstruktur – konsekvenser for husholdningene • Figuren øverst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. • Figuren nederst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 50% fastgebyr og 50% forbruksbasert gebyr • Figuren nederst til venstre viser virkningen for husholdningene ved overgang til felles tariff for alle kommunene og med 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. 40% fast og 60% forbruksbasert Rovar felles tariff 40% fast og 60% forbruksbasert 50% fast og 50% forbruksbasert

16. Sola - ny gebyrstruktur – konsekvenser for husholdningene • Figuren øverst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. • Figuren nederst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 50% fastgebyr og 50% forbruksbasert gebyr • Figuren nederst til venstre viser virkningen for husholdningene ved overgang til felles tariff for alle kommunene og med 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. 40% fast og 60% forbruksbasert Rovar felles tariff 40% fast og 60% forbruksbasert 50% fast og 50% forbruksbasert

17. Time - ny gebyrstruktur – konsekvenser for husholdningene • Figuren øverst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. • Figuren nederst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 50% fastgebyr og 50% forbruksbasert gebyr • Figuren nederst til venstre viser virkningen for husholdningene ved overgang til felles tariff for alle kommunene og med 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. 40% fast og 60% forbruksbasert Rovar felles tariff 40% fast og 60% forbruksbasert 50% fast og 50% forbruksbasert

18. Randaberg - ny gebyrstruktur – konsekvenser for husholdningene • Figuren øverst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. • Figuren nederst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 50% fastgebyr og 50% forbruksbasert gebyr • Figuren nederst til venstre viser virkningen for husholdningene ved overgang til felles tariff for alle kommunene og med 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. 40% fast og 60% forbruksbasert Rovar felles tariff 40% fast og 60% forbruksbasert 50% fast og 50% forbruksbasert

19. Gjesdal - ny gebyrstruktur – konsekvenser for husholdningene • Figuren øverst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. • Figuren nederst til høyre viser gebyrer for husholdningene ved ulike boligstørrelser (bruksareal) ved 50% fastgebyr og 50% forbruksbasert gebyr • Figuren nederst til venstre viser virkningen for husholdningene ved overgang til felles tariff for alle kommunene og med 40% fastgebyr og 60% forbruksbasert gebyr. 40% fast og 60% forbruksbasert Rovar felles tariff 40% fast og 60% forbruksbasert 50% fast og 50% forbruksbasert

20. Konsekvenser for Finnøy, Rennesøy, Klepp og Hå • Finnøy, Rennesøy og Klepp har innført vannmåler for alle husholdninger og Hå har varslet om at de er i ferd med å gjøre det samme. • Konsekvensene for husholdningene i disse kommunene kan ikke beregnes uten å kjenne vannforbruket og det kan følgelig ikke lages grafiske oversikter uten å forutsette vannforbruk • For Klepp og Hå er konsekvensene av innføringen av vannmålere ennå ikke godt nok kjent og vil trolig måtte føre til en økning i fastledd og/eller forbruksledd. Før nye tariffer ved måling av forbruk er kjent vil analyser ved overgang til felles tariff har begrenset relevans. Kostnadsberegningene lenger bak i dokumentet viser også at flere av disse kommunene har underdekning i 2003 og skulle derfor indikere at gebyrene må opp dersom de skal få full kostnadsdekning.

21. Tariffer for næringskunder • Tariffberegningene foran bygger på tariffer som er fastsatt som følger • Et arealavhengig fastledd – dvs. en fast kronesats pr kvm bruksareal (BRA) • Et forbruksbasert ledd (målt eller stipulert) uttrykt som et kronebeløp pr m3 • Mange av abonnentene (både næring og husholdning) har i dag en slik tariffstruktur. For næringskunder vil det derved ikke bli betydelige endringer i disse kommunene • For de kommuner som har arealuavhengige fastgebyr og som heller ikke har vannmålerleie som fastsettes etter størrelsen på vannmåleren vil dette føre til at det utlignes små faste årsgebyrer på større næringskunder. Dette vil særlig gjelde kommunene Klepp og Time. I praksis fører en slik gebyrstruktur til at de faste årsgebyrene for de største næringsabonnentene blir lik som for husholdninger. • Kostnadene til det forbruksbaserte gebyrleddet vil bli fastsatt til etter målt forbruk for begge abonnentsgrupper og vil av den grunn være forskjellige. • Vi har ikke informasjon om næringsarealer i disse kommunene og kan derfor heller ikke gjennomføre detaljerte beregninger for næringskundene

22. Oppsummering tariffer og gebyrstruktur • Tariffstrukturen er i dag ulik fra kommune til kommune og det er gjennomført analyser av forskjellene i tariffer og analyser av kostnadsstrukturen (se lenger bak) Dette arbeidet viser, etter arbeidsgruppens vurdering at grunnen til ulikhetene er et resultat av en valgt fordeling mellom abonnentgrupper (dvs. mellom næring og husholdning og innenfor hver av disse gruppene) og ikke et resultat av ulik kostnadsstruktur mellom kommunene. • Det kan reises spørsmål om det er naturlig at det skal være så store ulikheter i tariffene i et felles bo- og næringsområde og når en samtidig vet at ca 40% (se lenger bak for detaljer) av kommunens samlede VA kostnader kommer fra et felleseid selskap. • Det er gjennomført et arbeid av VAR sekretariatet og tre representanter fra arbeidsgruppe 3 for å kunne etablere en ny felles gebyrstruktur for hele regionen. • Det er utført detaljerte beregninger som viser konsekvenser for abonnentene av endring i gebyrstruktur og også ved overgang til felles gebyrstruktur og felles tariff for hele regionen. • Det er arbeidsgruppens vurdering at de gjennomførte analyser gir grunnlag for å konkludere med at en omlegging til felles gebyrstruktur og felles tariffer etter den mal som er redegjort foran, vil ha ubetydelige konsekvenser for en stor majoritet av abonnentene og at dette bør danne grunnlaget for ny felles tariffstruktur i ROVAR

23. Sak 2Verdsettelse og eierbrøker

24. Verdsettelsen • Det er gjennomført en verdsettelse ved bruk av en modell utviklet av Norvar. Kommunene har levert inn gode oppgaver over egne VA anlegg. • Verdsettelsen synliggjør de store gjenanskaffelses verdiene i VA anleggene som er i overkant av 30 milliarder kroner. • De store verdiene ligger i ledningsnettet for vann og avløp i den enkelte. Norvar modellen beregner verdier på ledningsnettet basert på antall meter av de respektive ledningstyper og enhetspriser på andre installasjoner. • Verdi pr. meter varierer mellom 10.000 kr/m og 2.000 kr/m avhengig av om ledningene ligger i 1)by 2)tettsted eller 3) landlig • Det må følgelig utvises skjønn når en skal ta avgjøre hvordan ledningsnettet fordeler seg mellom disse tre kategorier. Kommunene hadde i sine oppgaver gjort sin egen vurdering men ved en sammenligning av mottatt materiale viste deg seg at det var stort rom for skjønn og at det var praktisert ulike fra kommune til kommune. • VAR sekretariatet henvendte seg derfor til SSB (Statistisk Sentralbyrå) for å se om de hadde tabellverk og opplysninger som kunne være til hjelp for å foreta en balansert fordeling mellom kommunene. • SSB har tabeller som viser hvor stor del av innbyggerne som bor i henholdsvis tettbygd og landlig. (Tettbygd defineres som: områder der det bor minst 200 personer og det normalt ikke er mer enn 50 m mellom bygningene) • De har imidlertid ikke oversikt over hvor stor del av de som bor i tettbygd område som bor i by. VAR sekretariatet gjennomførte derfor eg skjønnsmessig vurdering av fordelingen mellom tettbygd og by som resulterte i en fordeling som vist på neste side

25. Verdsettelsen - skille mellom by / tettsted og land • Tallene i de 7 første kolonnene er hentet fra SSB statistikk og basert på folketall 1. jan 04. De viser at i gjennomsnitt bor hele 89% av befolkningen i de 10 kommunene i tettsteder. SSB har ikke statistikk som viser hvor stor andel som av de som bor i tettstedene som bor i by • For å kunne skille ut byandelen av tettstedene gjorde vi en skjønnsmessig vurdering. Denne fordelingen er gjort i de feltene nedenfor som er gråmerket. Vi har som vist fortutsatt at 50% av de som bor i tettsteder i Sandnes bor i byområder. Tilsvarende vises for de øvrige kommunene. • De tre siste kolonnene viser den endelige fordelingen som er benyttet i å gjøre skille mellom by/tettsted og land i verdsettelsen. Disse er kun en matematisk funksjon av de foregående

26. Verdsettelsen – verdier for vannanlegg (i hele mill kr) • Tabellen nedenfor viser verdiene av vannanlegg fordelt på de respektive kommunene.

27. Verdsettelsen – justerte verdier for avløpsanlegg (hele mill. kr) • Tabellen nedenfor viser verdiene av avløpsanlegg fordelt på de respektive kommunene.

28. Verdsettelsen (forts.) • Verdiene basert på denne fordeling ble beregnet. Resultatene synes for mange kommuner å gi et representativt uttrykk for kommunenes relative andel av de samlede verdier. Oppsummert er verdiene som følger • Etter vedtak i arbeidsgruppen ble det besluttet å sende ut verdiene til kommunene for gjennomgang (dvs hver kommune fikk sine egne verdier samt fordelingstabellen som vist på forrige side). Oppgaven ble sendt til rådmenn og VA ansvarlig i kommunen. • Det er mottatt få kommentarer. En av kommentarene tar opp forholdet mellom by og tettbygd. • Tabellen fra SSB viser folketettheten i kommunene og hvor mange som bor tettbygd. Det er en naturlig sammenheng mellom hvordan folk bor og VA ledningsnettet. Statistikken er derfor relevant. Skillet mellom tettbygd og by finnes det ikke statistikk på og må skjønnsmessig vurderes. • En vesentlig del av ledningsnettet betjener imidlertid næringsliv og dette reflekteres ikke i bostedstatistikken. • Det er videre slik at en del kommuner har lange overføringsledninger mellom bolig- og næringsområder og eller mellom vannuttak/avløpspåslipp (fra/til IVAR ledninger). Dette er ledninger som ofte ligger i landområder og med relativt lave meterpriser.

29. Verdsettelsen (forts.) • Ved bruk av tettstedsstatistikken (som viser at en stor del av befolkningen bor i tettsteder selv i arealstore kommuner) oppnår en derfor ikke å få et riktig skille mellom 1) by 2) tettbygd og 3) landlig. • Det har vært forsøkt vurdert om andre statistikker (for eksempel arealstatistikker) kunne gi et bedre uttrykk for fordelingen av ledningsnettet. Det har vært gjort beregninger ved bruk av slike statistikker men de viser seg å har stort sett de samme svakheter som bostedstatistikken. • Det er en naturlig sammenheng mellom verdier på ledningsnettet og kommunenes gebyrinntekter og i en samlet vurdering av eierbrøker er det derfor naturlig å trekke inn også denne oversikten. • Eierbrøker må fastsettes ved størst mulig bruk av objektive og kvantifiserbare beregninger. Som beskrevet foran gir slike metoder langt på vei representative konklusjoner. Imidlertid er det svakheter i metodene som gjør at det også må foretas en skjønnsmessig vurdering. • I en slik vurdering er følgende beregninger er relevante • Eierbrøker ved bruk av verdsettelsesmetoden til Norvar • Eierbrøker ved å se på den enkelte kommunes andel av de samlede VAR inntektene • Folketall (som også samsvarer med eierbrøken i IVAR). • Disse tre brøkene vises på neste side

30. Verdsettelse og Eierbrøker – oppsummering og anbefaling • Til høyre vises eierbrøker ved ulike beregninger. De samme brøker (men med desimal) vises også i tabellen nederst. Det er betydelig grad av sammenfall mellom de ulike eierbrøkene • Arbeidsgruppen har vurdert hvilken eierbrøk som best gir et uttrykk for hvordan verdiene fordeles mellom kommunene og konkluderer med at folketallet bør legges til grunn for eierbrøken i ROVAR

31. Sak 3Kostnadsstruktur for de ulike kommuner og kommunens under-/overdekning

32. Innledning • Det har vært innhentet detaljerte regnskaper for alle kommunene for 2003. • Formålet har vært å • Analysere kommunens kostnadsstruktur for VAR sektoren for å kunne utarbeide en fellesbudsjett for et regionalisert selskap • Analysere over eller underdekning på kostnadene, dvs. hvorvidt kommunene fakturerer alle påløpte kostnader eller om de subsidierer VAR sektoren • De detaljerte regnskapene har blitt gjennomgått i detalj og kostnadene er aggregert til oversikter som muliggjør en sammenligning mellom kommunene (se senere). Dette materialet er også sendt til kommunene for gjennomgang. • Kommunene rapporterer også tall for VAR sektoren inn i Kostra (noe alle landets kommune er pålagt). Det har også vært gjennomført en sammenligning og avstemming mellom kommunenes egne detaljerte regnskaper og Kostra tallene. • For flere av kommunene er det betydelig grad av forskjell mellom de regnskapsmessige avskrivninger og renter og de tilsvarende avskrivninger og renter som benyttes i gebyrregnskapet. • Dersom kommunen et år har overdekning skal dette avsettes til et selvkostfond. Selvkostfondene regnskapsføres på ulikt måter i kommunene.

33. Inntekter og kostnader - VAR - for hver kommune i 2003

34. Sammendrag VAR – over / underdekning i 2003 • Analysen viser for 2003 har gebyrinntektene i Rennesøy, Randaberg, Time og Klepp ikke har vært store nok til å dekke kostnadene. For de øvrige kommuner har gebyrinntektene vært for høye. Overdekningen tillegges selvkostfond og underdekningen reduserer selvkostfond slik at en sikrer at selvkostprinsippet etterleves. • Det er naturlig at inntekter og kostnader ikke vil være like for det enkelte år. Det er ingen ting som tyder på at kommunene har til hensikt å subsidiere VAR sektoren

35. Kostnadene gjelder kun VA sektoren. Renovasjon vises ikke i disse tallene Det er noe ulik praksis fra kommune til kommune når det gjelder den interne kostnadsføringen av lønn og det innebærer at det er naturlig å se direkte lønn og indirekte fordelte kostnader i sammenheng. Rennesøy har en særlig høy lønnsandel (ca 30%) mens flere andre kommuner har sum lønn og indirekte fordelte kostnader på til sammen 11-19%. Stavanger utpeker seg i positiv retning med en samlet andel på 8%. Det er naturlig å forklare denne lave andelen med stordriftsfordeler. Sammenligning av kostnadsstruktur mellom kommunene i 2003

36. Kostnadene gjelder kun VA sektoren. Renovasjon vises ikke i disse tallene Andre driftskostnader er i all hovedsak eksterne kjøp av tjenester og varer. Andelen varierer fra 12% til 29%. En gjennomgang av de detaljerte kostnadsartene viser ingen spesielle forhold da disse kostnadene er summen av mange forskjellige utgiftsposter Renter og avskrivninger varierer betydelig fra kommune til kommune og gir et godt uttrykk for kommunenes investeringer og reinvesteringer i denne sektoren. Finnøy og Rennesøy investerer betydelig relativt sett og følgelig utgjør renter og avskrivninger en svært stor andel av disse kommuners VA kostnad. Stavanger har også høye renter og avskrivninger og viser at kommunen i de siste årene har gjennomført betydelige reinvesteringer i VA nettet. Det synes å være en sammenheng mellom lave avskrivninger/renter og høye lønn/indirekte kostnader. Dette kan tyde på at et høyere investeringsnivå gir reduserte kostnader til drifting av anleggene. Sammenligning av kostnadsstruktur mellom kommunene i 2003

37. Kostnadene gjelder kun VA sektoren. Renovasjon vises ikke i disse tallene Eksterne kjøp gjelder i alle hovedsak kjøp fra IVAR. Dette er en betydelig kostnad og for de fleste kommunene ligger denne andelen på ca 40%. En gjennomgang av de detaljerte kostnadskontoene for både Time og Sola viser at det også her i alle hovedsak er kostnader fra IVAR som utgjør denne posten. Grunnen til at Rennesøy og Finnøy har lave andeler på denne kostnadsposten skyldes at de har hatt egne vannkilder og avløpsanlegg tidligere. I kakediagrammet vises IVAR’s relative fordeling av samlede kostnader i IVAR på 263 mill kr i 2003. Dette beløpet inkluderer også kostnader til renovasjon men diagrammet gir allikevel et bilde av IVAR’s kostnadsstruktur. Sammenligning av kostnadsstruktur mellom kommunene i 2003

38. Sammenligning av kostnadsstruktur mellom kommunene i 2003 • I tabellen til høyre vises VA kostnadene både pr. abonnent og pr. boenhet (abonnenttall for 2003 for de kommuner som har levert det ellers er det benyttet abonnenttall fra 2002). • Bortsett fra øykommunene viser analysen for de øvrige kommuner at det ikke er betydelige avvik mellom kommunene når kostnadene utlignes pr. abonnent.

39. Sammendrag kostnadsstruktur og kostnadsanalyse for 2003 • Det er ikke grunnlag for å mene at enkelte kommuner systematisk subsidierer VA sektoren men de som har underdekning må øke gebyrene eller redusere kostnadene på sikt. Tilsvarende må de som har overdekning redusere sine gebyrer på sikt dersom overdekningen fortsetter. • Det er betydelige forskjeller i kostnadsstruktur mellom kommunene. Det er tydelig at det i regionen er mange måter å bygge ut og drifte VA anleggene på. • De analyserte kostnader gir, etter arbeidsgruppens vurdering, et godt grunnlag for å sette målkrav til en ny regionalisert enhet.