1 / 23

Etnisitet i et minoritetsperspektiv

Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004). Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig Interpersonlig og situasjonell Posisjonell Ideologisk. Hva er etnisitet?.

cato
Download Presentation

Etnisitet i et minoritetsperspektiv

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Etnisitet i et minoritetsperspektiv

  2. Cultural diversityIts social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: • Intrapersonlig • Interpersonlig og situasjonell • Posisjonell • Ideologisk

  3. Hva er etnisitet? Etnisitet – den identitet en person el. gruppe får ved å tilhøre en folkegruppe, etnisk identitet, gruppetilhørighetsforhold Definisjon i h t Bokmålsordboka

  4. Etnisitet • Ikke entydig begrep • Ulike definisjoner

  5. Hvorfor er etnisitet viktig? • Rase og etnisitet organiserende akser for gruppedannelse • På tross av dette er rase og etnisitet meningskategorier som i liten grad trekkes inn i forskning og teoriutvikling

  6. ’Assumption of race/ethnicity similarity’ Antagelse om at rase/etnisitet ikke er betydningsfulle dimensjoner fordi det er basale egenskaper ved menneskelig atferd som blir studert Grunnleggende sosiale prosesser som er uavhengig kjønn/etnisitet/klasse/seksuell orientering

  7. Chryssochoou knytter etnisitet til • globalisering; mer flyt av mennesker og informasjon. Dette skaper behov for å markere forskjeller

  8. Chryssochoou understreker: • Tydelighet og varsomhet mht begrepssetting! • Hva menes med begrepene kultur, rase og etnisitet? • Ulike definisjoner som understreker ulike aspekter.

  9. Grunnen til at det kan være vanskelig å definere disse begrepene er at de er sosiale konstrukter, etablerte forståelser som får betydning for sosial samhandling.

  10. Etnisitet handler ikke om rase (selv om mange etniske ideologier benytter forestillinger om rase for å dyrke fellesskap innad i den etniske gruppen)

  11. Rase knyttes ofte til fenotypiske forskjeller som hudfarge. Etnisitet fra gresk ’ethnos’ som betyr nasjon, mennesker. Definerer en gruppe mennesker som har noe felles, f.eks språk el historie.

  12. Rase - etnisitet • Overlappende anvendelse? • Er etnisitet et mer stuerent begrep enn rase? • Rase aspekt ved etnisitet? • Raseinndeling etter hudfarge. Overskygger variasjonen innenfor gruppene

  13. Etnisitet Innebærer både majoritet- og minoritetsbefolkningen

  14. Etnisitet • Multidimensjonalt konstrukt vs variabel • ’Race and ethnicity are dimensions of human experience’ • Ikke entydige skillelinjer. Forhandlinger og utfordring av etablerte forståelser

  15. Betydninger av etnisitet er • Kontekstuell • Individuell Med andre ord, etnisitet manifesterer seg på forskjellig vis, avhengig av kontekst og personer involvert

  16. minoritet - majoritet minoritet-/majoritetsposisjoner avhenger av kontekst minoritet på nasjonalt nivåmajoritet på lokalt nivå

  17. Hvorfor er det viktig å være bevisst terminologi? • Fordi terminologien, begrepene vi velger å bruke, bidrar til å skape eller opprettholde visse forståelser. Dominante diskurser som påvirker hvordan vi tenker og agerer. Språkbruk knyttet til personer får både betydning og konsekvens for utpekte menneskers livsvilkår og deres muligheter til selv å forme sitt liv etter egne forutsetninger og interesser. Ålund, A. (1998). Nina och Tina. Föreställinger och erfarenheter bland två unga flickor i Stockholms multietniska värld. I: Kviner, kø og forskning, 4, 73-83.

  18. Den usynlige etnisiteten • Hvithet som: - ’the unmarked marker’ - ikke som entydighet, men flertydighet Ruth Frankenberg (1999), Displacing whiteness

  19. Hvithet som ’unmarked’ innebærer at det er ’de andre’ som italesatt og problematisert. Hvithet som uproblematisert og selvfølgelig.

  20. Paralleller til seksualitet der heteroseksualitet blir det ’unmarked marker’

  21. Og igjen – husk maktaspektet! Det selvfølgeligedet som blir tatt for gittdet implisitte får status som overordnet

  22. Interseksjonalitet • Hvordan samspiller etnisitet med kjønn og seksualitet?

  23. Sosial deltagelse og overgang mellom 12-14 år: ’vanlige’ og ’vanskelige’ utviklingsveier Professor Hanne Haaveind (UiO) Førsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen (HiO) Stipendiat Mona-Iren Hauge (UiO)

More Related