Det førindustrielle Norge

1. Det førindustrielle Norge Marius VøllestadBøvgs

2. Oversikt over undervisningen • Befolkningsøkning • Flytting • Økonomi i det førindustrielle samfunnet • Handel • Fiske • Skogbruk og trelast • Norske stender

3. Befolkningsvekst • Fra 1769 til 1890 økte folketallet i Norge fra 723.000 til 2.000.000 • Hovedårsaken var at det døde langt færre mennesker enn før etter demografiske kriser • Spesielt i 1742 og 1773 døde mange i Europa etter matmangel • Også epidemier medførte store mennesketap • Etter 1815 forsvant de demografiske krisene • Årsakene var vaksinering mot ulike sykdommer og et bedre kosthold • Poteten fikk stor betydning for kostholdet, fordi den gav energi og vitaminer • Også sild var viktig med proteiner og vitamin A • Befolkningsøkningen førte til mindre plass og færre jobber • Folk flyktet fra fattigdom og matmangel eller søkte lykken andre steder • Spesielt etter 1815 økte denne flyttingen

4. Flytting • Flest mennesker dro fra bygdene til byene og tettstedene langs kysten • I 1801 bodde kun 10% i byene • I 1875 bodde 25% i byen • Kristiania vokste fra 9.000 til 40.000 fra 1801 til 1850 • Norge trengte ny administrasjon i union med Sverige og det ble bygget mange offentlige bygninger i denne perioden • Dette gav folk på landsbygda jobb • Nord-Norge opplevde derimot en stor tilflytning i denne perioden der det var ledig og billig land • Mange storgårder ble delt opp i mindre for å sikre barna, og det ble ryddet mye nytt land • Også forskjellen mellom fattig og rik økte

5. Økonomi i det førindustrielle samfunnet • Det økende antallet mennesker førte til endringer i jordbrukssamfunnet • Matproduksjonen økte sterkt og importen avtok • Kornproduksjonen økte i tillegg til at potetdyrking ble vanlig • Nye skogområder ble ryddet og jordbruksarealet økte med 20 % • Bøndene tok i bruk nye redskaper og metoder • Også andelen husdyr økte med 50 %

6. Handel • Landbruket besto stort sett av selvforsyning • Overskudd kunne derimot selges/byttes på markedet • Kystbefolkningen og innlandsbefolkningen byttet/solgte varer til hverandre • Økende etterspørsel i byene førte til en økt produksjon av landbruksprodukter • Fisk og trelast var produkter Norge solgte til andre land i Europa • Dette økte inntektene og skapte etterspørsel etter forbruksvarer • Importen av luksusvarer som stoffer, tobakk, kaffe og sukker økte • I Norge var det lite fattigdom på 1800-tallet

7. Fiske • Etter landbruket var fisket den viktigste næringen • Fiskebøndene drev vanligvis også med landbruk, da mye av fisket foregikk vinter og vår • Det ble en økning av mennesker som måtte bearbeide og transportere fisken til byene • Dette førte til at mange kvinner kom ut i arbeidslivet • Fisk ble Norges viktigste eksportvare

8. Skogbruk og trelast • I innlandet stod skogdrift sentralt • Skogbruket gav levebrød for tusenvis gjennom hogst, fløting, sagbruk og transport • Store mengder tømmer ble eksportert til Europa, og inntektene før 1807 var enorme • Dette førte til en fremvekst i trelastpatrisiatet, som var velstående borgere som ble enormt rike på eksport av trevirke • Collett og Anker er navn på slike familier, som også fikk betydelig politisk innflytelse • Brå stopp i salget til Europa førte til krise i næringen mellom 1807 og 1830

9. Norske stender • Frem til 1850 kan befolkningen i Norge deles i tre grupper eller stender: • Embetsmenn, bondestand og borgerskapet • Embetsmennene var en liten gruppe med stor makt og rikdom • De hadde stort sett utdanning og var utnevnt av kongen • Bøndene var den største gruppen og bestod av selveiende bønder og husmenn • Den økonomiske forskjellen i denne gruppen var enorm • Borgerskapet hadde ofte solid økonomi, men mindre status enn embetsmennene • Handelsfolk og eiere av sagbruk, jernverk og bergverk tilhørte denne gruppen, som ofte hadde privilegier • De kondisjonerte var folk fra de rikeste og mektigste verkseiere og handelsborgere, som tilhørte samme omgangskrets og ofte giftet seg med hverandre