Lovgivning og standardisering i Norge og Europa – betydning for universell utforming

1. Lovgivning og standardisering i Norge og Europa – betydning for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder, Standard Norge Funka Nu tilgjengelighetsdager 2011 Stockholm

2. Privat og uavhengig medlemsorganisasjon • Etablert i 2003 – røtter tilbake til 1923 • Utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet • Fastsetter årlig ca. 1200 nye Norsk Standarder • Non-profit – inntekter tilbakeføres til standardiseringsarbeid • Forskningsinstitusjon ihht. SkatteFUNN • Norges medlem i CEN og ISO • Ca. 70 ansatte (standardiseringen totalt: ca 100)

3. Standardiseringen i Norge Standard Norge Standardiseringens salgsselskap Norsk Elektroteknisk Komite Post- og teletilsynet

4. Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC ISO ITU CENELEC CEN ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet

5. Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet • Åpenhet • alle kan delta; bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner, forbrukere og arbeidstakere • Frivillighet • basert på frivillig deltakelse fra interesserte/berørte parter • Konsensus • siktemålet er enighet, innebærer prosess og forhandlinger

6. Hva er universell utforming? • Universell utforming er: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller spesiell utforming. • I Norge skiller man mellom universell utforming – dvs. en utforming av bygg, uteområder, arbeidsplasser, transportmidler etc. som alle kan benytte – og tilgjengelighet, som er et ”svakere” uttrykk og kan være avgrenset til bestemte grupper, for eksempel tilgjengelighet for rullestolbrukere.

7. MA-RA møte 2010-12-13 7

8. Norsk lovgivning • Hovedprinsippet for norsk tilnærming til universell utforming er å kombinere lovgivning, politiske føringer og kompetanseoppbygging, bl.a. ved handlingsplaner. Suksess avhenger av: Lovgivning må følge sektoransvarsprinsippet (mainstreaming) og omfatte en aktivitetsplikt. • Politiske føringer må følges opp av finansiering av konkrete og helhetlige tiltak, helst over flere år (en begrensning vil kunne være at statsbudsjettene er ettårige, men langsiktig finansiering må sikres for at man skal oppnå en forønsket langsiktig effekt). • Handlingsplanene må være aktivt forvaltet for å tilpasse seg den politiske og faglige utviklingen løpende.

9. Viktigste lover • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009 – omfatter krav om universell utforming innen bl.a. transport, bygg og IKT og slår fast at mangel på tilgjengelighet = diskriminering. Omfatter aktivitetsplikt. • Lov om offentlige anskaffelser av 2007 – krever at man tar hensyn til universell utforming ved planlegging av anskaffelser. • Arbeidsmiljøloven – stiller krav om tilrettelegging av arbeidsplasser etc.

10. Viktigste lover 2 • Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift til PBL av 2010 – stiller detaljerte krav til universell utforming av bygg, herunder boliger. (Har medført omfattende debatt i Norge) • Andre lover, som universitets- og høyskoleloven, lovgivning innen utdannelse etc. inneholder også bestemmelser om universell utforming eller tilgjengelighet

11. Europeisk lovgivning • EU lovgivning er begrenset av det mandat som gis Kommisjonen til å foreslå lover, jfr. rettssak av 1998. Artikkel 13 i Traktatene gir EU slik fullmakt til å bekjempe diskriminering – innen rammen av Fellesskapets kompetanse • Sektoransvarsprinsippet er sentralt i EUs tilnærming til lovgivning – hver sektor har selv ansvaret for antidiskrimineringslover og –tiltak, for eksempel transportsektoren/DG Transport.

12. Viktigste EU-lover • Direktiv mot diskriminering på grunnlag av bl.a. nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet • Direktiv om offentlige anskaffelser – åpner for at ”sosiale hensyn” skal telle med ved utlysninger av offentlige anbud, med tilgjengelighet som et mulig kriterium. • Forordning om rettigheter for togpassasjerer med redusert mobilitet • Lov mot diskriminering av flypassasjerer på grunnlag av nedsatt funksjonsevne

13. Viktigste EU lover 2 • Bussdirektivet • Direktiv om rettigheter for busspassasjerer på internasjonale ruter, herunder passasjerer med redusert mobilitet • Direktiv om rettigheter for passasjerer innen maritim transport • - Alle direktiver og forordninger på området transport overlapper og påvirker hverandre slik at denne lovgivningen vil bli mer ensartet.

14. Standardisering som verktøy • En standard kan kort defineres som en beskrivelse av viktige sider eller karakteristika ved for eksempler varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser • Ot.prp.44: For at man skal kunne gjennomføre at det blir stilt krav om universell utforming er det viktig at så vel myndigheter som andre har konkrete standarder å referere til. • Standard Norge har fått en sentral rolle av norske myndigheter til å utarbeide standarder for universell utforming

15. Vanlige produkter Brukerens evne til å nyttiggjøre seg vanlige produkter Universell utforming GAP Tekniske hjelpemidler Forholdet mellom alminnelige ”mainstream” produkter og brukerens evne til å gjøre bruk av disse, tekniske hjelpemidler og universell utforming

16. Norske standarder • NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger – lydklasser for ulike bygningstyper • prNS 11005 Universell utforming av opparbeidete uteområder • NS 3041:2007 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer • NS 11010:2011 Tilgjengelige reiselivsmål – Registrering av prioriterte krav og anbefalinger • NS 11001-1/2 Universell utforming av byggverk • Del 1: Arbeids- og publikumsbygg • Del 2: Boliger

17. Europeisk standardisering • CEN/CENELEC Guide 6 Universell utforming i standardisering • Mandater er viktige virkemidler – harmoniserte standarder støtter EUs lovgivning og politikk. • Mandat M376 Design for alle i IKT – offentlige anskaffelser • Mandat M420 Design for alle innen bygg – offentlige anskaffelser • Mandat M473 Design for alle i generell standardiseringsvirksomhet

18. Konklusjoner • Effekten av lovgivning og handlingsplaner for faktisk å oppnå målsettingen om et tilgjengelig og integrerende samfunn er avhengig av flere faktorer – samordning mellom de ulike tiltakene, god finansiering, grundig evaluering av tiltakene som må være konkrete og målbare, god brukermedvirkning fra berørte interesseorganisasjoner osv. • Aktivitetsplikt og kunnskapsspredning – mainstreaming av undervisning om universell utforming i for eksempel ingeniørutdannelse – er viktig!

19. Takk for oppmerksomheten!! • http://www.standard.no/no/Fagomrader/Universell--utforming/ • http://www.universell-utforming.miljo.no/ • rbr@standard.no