1 / 36

Feilbruk av legemidler. Pharmaceutical care.

Feilbruk av legemidler. Pharmaceutical care. v/ Rolf Johansen. Utviklingen av apotek-vesenet. Hva har skjedd i vårt århundre? Apoteket som egen, liten bedrift. Alvorlige bivirkninger på grunn av legemidler. Årsrapport fra Bivirkningsnemnda 2001:

chandler
Download Presentation

Feilbruk av legemidler. Pharmaceutical care.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Feilbruk av legemidler.Pharmaceutical care. v/ Rolf Johansen

  2. Utviklingen av apotek-vesenet Hva har skjedd i vårt århundre? Apoteket som egen, liten bedrift

  3. Alvorlige bivirkninger på grunn av legemidler Årsrapport fra Bivirkningsnemnda 2001: • 167 rapporter om bivirkninger med dødelig utgang • Sannsynligvis er de reelle tallene langt høyere.

  4. Overforbruk og feilbruk av antibiotika • Overforbruk og feilbruk av antibiotika øker faren for utviklingen av resistente bakterier. • Det er et overforbruk av antibiotika i primær-helsetjenesten, særlig ved øvre luftveisinfeksjoner

  5. Overforbruk og feilbruk av vanedannende legemidler • Benzodiazepiner er effektive midler mot angst, uro og søvnvansker, men langvarig bruk gir tilvenningsfare. • Benzodiazepiner og andre vanedannende legemidler blir også misbrukt som rusmidler.

  6. Trafikkfarlige legemidler • Mange legemidler gir nedsatt kjøreferdighet ved at de gir døsighet m.m. • Veitrafikkloven: Man må heller ikke føre motorvogn når man er påvirket av "annet berusende eller bedøvende middel". • 1999: Omtrent like mange tilfeller med mistanke om promillekjøring som mistanke om påvirkning av andre stoffer.

  7. Manglende compliance • Compliance er et mål på i hvilken grad pasienten har evne og vilje til å følge anvisninger fra helsepersonell. • Man antar at i 30-40% av tilfellene (i gjennomsnitt) blir legemidlene ikke brukt slik legen hadde tenkt.

  8. Viktige årsaker til noncompliance • Pasientens oppfatninger om helse, sykdom og legemidler • Kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell • Psykologiske faktorer • Praktiske problemer knyttet til å ta legemidlene • Økonomiske årsaker

  9. Concordance = samstemmighet

  10. Legemidler som årsak til sykehusinnleggelser • Mange innleggelser i sykehus har sammenheng med legemiddelbruk. • Innleggelsene skyldes bl.a: • Måten legemidlet forskrives på • Måten legemidlet utleveres på. • Måten legemidlet brukes på. • Problemer kan være: • Bevisst non-compliancce • Ikke forstått medisinering • Bivirkninger • Interaksjoner

  11. Hovedtyper legemiddel- relaterte problemer • Trenger farmakoterapi, men får det ikke • Tar eller får galt legemiddel. • Tar eller får for lite av riktig legemiddel. • Tar eller får for mye av riktig legemiddel. • Får en eller flere bivirkninger. • Får en eller annen type interaksjon • Tar eller får ikke det legemidlet som er forskrevet. • Tar eller får et legemiddel som det ikke er noe skikkelig indikasjonsområde for

  12. ”Pharmaceutical care” • På norsk: ”Farmasøytisk omsorg” • Definisjon i følge Hepler og Strand 1990. ”Pharmaceutical care is the responsible provision of drug therapy for the purpose of achieving definite outcomes that improve a patient`s quality of life.”

  13. Pharmaceutical care. Prosessen som beskrevet av Hepler og Strand

  14. Viktige elementer i pharmaceutical care Farmasøyter må ta ansvar for pasienter gjennom et systematisk arbeid for å: • Identifisere aktuelle og potensielle legemiddel-relaterte problemer. • Løse aktuelle legemiddel-relaterte problemer • Forebygge potensielle legemiddelrelaterte problemer

  15. Hvorfor går det så langsomt ? Undersøkelse ga følgende svar: • Da måtte vi være mange flere farmasøyter • Vi har ikke nok ressurser • Slikt arbeid krever mer penger • Ut fra loven kan vi da ikke drive med slikt • Legene liker ikke at vi gjør slikt arbeid. NB: MER ANSVAR SKAPER OGSÅ REDSEL

  16. Pharmaceutical care som separate tjenester? • Noen mulige tjenester • Gjennomgang av legemiddel-bruken til pasienter • Oppfølging av legemiddelbruken til pasienter over tid • Opplæring/instruksjon ved oppstart av behandling • Hvem skal betale? • Kunden? • Det offentlige? • Apoteket? • En kombinasjon av disse?

  17. WHO-dokument om pharmaceutical care • WHO i samarbeid med FIP har utarbeidet dokumentet ”Good Pharmacy Practice – Guidelines for Community and Hospital settings.” • Dette dokumentet er basert på prinsippene i ”pharmaceutical care” og er akseptert av alle WHO-land. • Dette innebærer en oppfordring til å fastsette nasjonale kvalitetsstandarder for apotekenes service til pasienter/kunder og til helsevesenet.

  18. God Apotekpraksis (GAP) • Det er utarbeidet et felles nordisk dokument om ”God apotekpraksis” med utgangspunkt i WHO-dokumentet. • Dokumentet angir en del målsettinger for apotekenes virksomhet innen viktige områder: • Resept og rekvisisjon • Egenomsorg • Rasjonell legemiddelforskrivning og –bruk • Helsefremmende virksomhet

  19. Bransjestandarder i apotek • Norges Apotekerforening har utarbeidet felles kvalitetsstandarder for de ulike arbeidsområder i apotek. • Bransjestandardene er baseret på GAP-dokumentet, men går mer i detalj på de fire kjerneområdene. • Finnes på www.apotek.no

  20. Gode datasystemer kan gi bedre pasientoppfølging. • Apoteket har oversikt over det pasienten har kjøpt minst et år tilbake. • Systemet kan varsle om fare for legemiddel-interaksjoner. • Man kan legge inn opplysninger om den enkelte pasient i datasystemet • Det kommer stadig bedre dataløsninger.

  21. Lokaler og rutiner må tilpasses formålet • Informasjonsrom. • Utforme lokalet så man kan snakke uforstyrret. • Legge opp rutinene slik at farmasøyten får kundekontakt. • Opplæring av personalet

  22. Direkte-reseptur Pasienten venter ved siden av den som gjør i stand resepten. Dette gir gode muligheter for kommunikasjon.

  23. Eksempel:Manglende compliance? • En kunde leverer resept som lyder på Daonil 200 tabletter Dosering 2 tabletter til frokost. (mot sukkersyke). • Kunden ber om 100 tabletter. Du ser at det er 3 måneder siden sist hun hentet 100 tabletter. OBS: • Hvorfor kjøper kunden mindre enn doseringen tilsier?

  24. Generisk bytte I noen tilfeller kan apoteket bytte mellom likeverdige preparater med ulikt navn! Eksempler:

  25. Eldre og legemidler • Svært mange eldre bruker legemidler • Eldre bruker ofte mange legemidler samtidig. • Eldre er mer utsatt for bivirkninger. • Eldre har ofte, nedsatt syn, dårlig hukommelse, fysiske plager m.m.

  26. Eksempel: Eldre kunde med mange legemidler • En eldre kunde leverer resepter på 6 ulike legemidler som skal brukes fast. OBS: • Foreslå å bruke dosett? • Være obs. ved eventuelt generisk bytte. • Interaksjoner? • Samsvar mellom bruksanvisning og forbruk?

  27. Eksempel på ukedosett Ukedosetter brukes av privatpersoner, men også i sykehjem hjemmesykepleien.

  28. Pakkemaskin for multidose. • Er en datastyrt pakkemaskin for ”dosetter” til den enkelte pasient. • Gir lite feil sammenlignet med manuell dosettlegging.

  29. Multidose-pakkede legemidler Alle tabletter som skal tas samtidig er pakket sammen i en pose. Posene henger sammen i den rekkefølge de skal tas.

  30. Astma Pustevansker fordi musklene i bronkiene trekker seg sammen, slimhinnene i bronkiene svulmer opp og danner seigt slim Behandling: • Måle PEF ved behov • Fjerne årsak • Legemidler til inhalasjon: • Legemidler som utvider bronkiene • Legemidler som hindrer inflammasjon • Kombinasjonsmidler • Andre legemidler (tabletter, stikkpiller)

  31. Eksempel på astma-inhalatorer OBS: • Det fins mange ulike typer inhalatorer på markedet. Mange bruker disse feil.

  32. Bruk av spray-inhalator • Slapp godt av i skuldre og brystparti. Bøy gjerne hodet litt bakover. • Ryst sprayen. • Pust rolig ut. • La leppene slutte tett rundt munnstykket. • Sug langsomt inn gjennom sprayen. Utløs spraydosen like ettter at du har startet innsugingen. Fortsett å suge inn så dypt som mulig. • Hold pusten en liten stund. Pust så rolig ut igjen. • Sett hetten på munnstykket etter bruk. Sprayen bør ikke oppbevares i kulde eller sterk sol.

  33. Narkomane Helserisiko: • Virusinfeksjoner • HIV/AIDS • Hepatitt B • Hepatitt C • Overdose • Dårlig ernæringsstatus • Annet

  34. Måter apoteket kan bidra: • Tilgang på sterile sprøyter. • Formidling av informasjon. • Delta ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR): • Daglige utleveringer av metadon eller Subutex® • Nært samarbeid mellom lege og apotek

  35. Anbefalt litteratur: • Taylor & Harding - Pharmacy Practice. Kapittel 11 – Compliance, adherance and concordance. • JLG Nilsson. Varannan patient följer inte läkarens ordination. Läkartidningen 2000; 97(37): 4015-4019.

More Related