Heidi Nomeland Larsen 1 års lærling i kont & adm faget

1. FRA LÆREKONTRAKT TIL FAG-SVENNEBREVKåre BlålidKonst. FagopplæringssjefVEST-AGDER FYLKESKOMMUNEUTDANNINGSAVDELINGEN

3. Heidi Nomeland Larsen 1 års lærling i kont & adm faget

4. HVA HAR FYLEKSKOMMUNEN ANSVAR FOR: • Godkjenning av lærebedrifter • Formidler søkere til læreplass • Godkjenner lærekontrakter • Utbetaler lærlingetilskudd-penger til opplæring • Administrerer fag/svenneprøver • Utsteder kompetansebevis, vitnemål og fag/svennebrev • Administrerer praksiskandidatordningen • Kvalitetsutvikling • Gir veiledning og råd om opplæring til lærlinger og bedrifter

14. ”På veien til fagbrev” • Vel motiverte for å lære på arbeidsplassen • De fullfører læretiden • Nær 80 % har lyst til å skaffe seg jobb i faget • Det utvikles faglig identitet • Gode arbeidsmiljø og kollegialt samhold • Streng def av mobbing viser 4% (som vgs) • Lite fornøyd med skole som forberedelse til læretid (Eks: HS og frisør) • Svak bruk av læreplan ved planlegging av opplæring • Den totale tilbakemelding er viktigere enn bare instruktør ( ex BU) • 30% bare 1 eller 0 samtaler • Positivt med opplæringsbok der den blir brukt mye.

20. ….forskriften • § 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift • Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter. • § 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga • Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15.

23. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene og lærlingene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling 21.09.11 08.11.11 14.02.12 19.04.12

29. Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift • § 4-2. Særlegerettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten • § 4-3. Godkjenning av lærebedrift • § 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. • § 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt • § 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt • § 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta • § 4-8. Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa

30. § 4-2. Særlegerettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten • Rett til opplæring • Arbeidstager – rett/plikter • Arbeidsavtale / kontrakt (hevingsregime) • Rett på PPT • LK rett på spes undv.

31. § 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m. • Innestå for produksjon som sikrer oppnåelse i komp mål • Utvikle intern plan for opplæringen • Arbeidsmiljø – arb tid • Melde opp til prøve (holde nødv utsyr, matr, pers) • Meldeplikt til FK • Motta tilskudd

32. § 4-5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt • Gyldig kontrakt • Over 21 år – 6mnd prøvetid • Kontrakt under 18 år uten samtykke

33. § 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt • FK må samtykke – skriftlig underrette • a) den andre part skyld i brott på plikter • b) en av partene ute av stand til… • c) lærling skriftlig sier i fra om urimelig lempe å …. • FK setter dato • LB skriver attest – tidsrom og innhold • FK vurderer….. • FK flytte lærling (§4-3, stans osv) • Ingen andre hevingsmuligheter (x §4-5)

34. § 4-7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta • Intern kval sikring • Årlig rapporterer til FK

36. Når brukes læreplanene? Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

37. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan Even HaldorsenRådgiverVEST-AGDER FYLKESKOMMUNEUTDANNINGSAVDELINGEN

38. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan 

39. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan 

40. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan § 4-4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen og lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5-5 første leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen eller lærekandidaten får ei opplæring som tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. Ifall delar av opplæringa skal givast av andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette.Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og opplæringstida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivået opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til fylkeskommunen.Lærebedrifter får tilskot til opplæringa frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.(Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa)

41. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan § 4-8. Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringaFylkeskommunen har også oppgåver etter §§ 4-3, 4-5 og 4-6, knytte til fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrifter skal fylkeskommunen rettleie og følgje opp bedriftene, i tillegg til å kontrollere at den enkelte bedrifta fyller krava for å få godkjenning.Fylkeskommunen skal leggje fram for yrkesopplæringsnemnda saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringa, før fylkeskommunen gjer vedtak i saka. Saker om godkjenning av lærebedrifter, tap av godkjenningar og kvalitetssystemet for fag- og yrkesopplæringa skal alltid leggjast fram for nemnda. Fylkeskommunen skal leggje vekt på det yrkesopplæringsnemnda har vedteke eller uttalt når han avgjer saker som gjeld fag- og yrkesopplæringa. I samband med godkjenning av lærebedrift eller vedtak om tap av godkjenning skal fylkeskommunen leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda, jf. § 4-3.Fylkeskommunen skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis for opplæring som er gjennomført.Fylkeskommunen godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.Etter forslag frå yrkesopplæringsnemnda nemner fylkeskommunen opp ei, eller om nødvendig fleire prøvenemnder for dei faga det er prøvekandidatar i. Fylkeskommunen kan eventuelt nemne opp prøvenemnder i samarbeid med andre fylkeskommunar(Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa)

42. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan 

43. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan Læreplanene i R94 stilte ikke krav om bruk av enkelte pedagogiske metoder, bortsett fra krav til gjennomføring av minst ett prosjektarbeid på hvert årstrinn. I L97 lå det en rekke metodiske føringer, både i "Broen" og i den enkelte læreplan for fag. I tillegg anga L97 i stor detalj fagstoff som hovedmomenter. I R94 ble krav til elevenes og lærlingenes kompetanse angitt som mål og hovedmomenter. Disse ble også svært detaljert utformet slik at de i prinsippet ikke skilte seg fra grunnskolens læreplaner med fagstoff. Samlet pekte både evalueringen av Reform 94, Reform 97 og Kvalitetsutvalgets innstilling på to hovedområder for forbedring av læreplanene. For det første var det enighet om at visse sider ved innholdet burde prioriteres og gis større oppmerksomhet. Derfor foreslo Kvalitetsutvalget å innføre begrepet basiskompetanse. For det andre syntes det å være en generell enighet om at L97- og R94-planene var for omfattende og detaljerte, og at de burde bli klarere og mindre omfattende.(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

44. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan 

45. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan 

46. Fra læreplan til opplæringsbok via opplæringsplan 

47. Den gode instruktør

48. Hvem er lærlingen? • Ungdom • Sterk, robust, flink, utadvendt, trygg – svak, sårbar, innadvendt, stille, redd • Det er viktig å se den enkelte for det den er • Hvordan vil du møte lærlingen?

49. Fagleder og instruktør • Fagleder – den formelle opplæringslederen • Har ansvar for både lærlingens utvikling og instruktørens arbeid • Instruktøren – «læreren», «læremesteren»

50. Instruktøren • Skal sørge for at opplæringen skjer i henhold til interne planer og læreplanverket • Skal sikre at lærlingen og lærekandidaten får varierte arbeidsoppgaver og utfordringer og ansvar etter hvert som han/hun er klar for det • Skal veilede og støtte lærlingen og lærekandidaten i arbeidet • Skal tilrettelegge for sikkerhet, trivsel og et godt læringsmiljø