Fagseminar: Helse og helsetjenester i samisk pregede områder i Nordland

1. Fagseminar: Helse og helsetjenester i samisk pregede områder i Nordland Oppsummering ved Berit Skorstad Bodø 28.08.2007

2. Henning Aanes • Nordland er et fylke med 4 samiske språk- og kulturmiljøer • En gradvis bevissthet rundt manglende kunnskap omkring samiske helsespørsmål • Det samiske har vært et ”ikke-tema” • Formål med seminaret: • Kunnskapsinnsamling • Nettverking • Finne satsingsfelt Bodø 28.08.2007

3. Samene – urfolk på Nordkalotten • Det som generelt preger holdningen til samer som urfolk er: • Uvitenhet • Likegyldighet • Eksot-interesse • I Finnmark ser vi kanskje mer konflikt enn likegyldighet • Hva er samer – en språklig/ kulturell definisjon • Diskriminering av samer har skjedd historisk gjennom fornorskning • I dag kan en se at samer (skap) diskriminerer samer • Nye konfliktområder – Tysfjord Bodø 28.08.2007

4. Senter for samisk helseforskningRagnhild Vassvik Kalstad • Ønske om økt vitenskapelig kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkningen • Interdisiplinær og tverrfaglig forskning • Nettverksarbeid i arktiske områder • Sentret driver undervisning for medisin, psykologi og urfolksstudier • Kulturhistorie er viktig for å forstå Bodø 28.08.2007

5. Ulike prosjekter • Saminor (helse og levekårsstudie), Ungdom, Levekår (Slica), samisk kosthold, reinkjøtt som næringsmiddel, svangerskap og miljøgifter, krigens betydning m.m. • SAMINOR (2003-2004) • Finnmark, Troms og Nordland + deler av Trøndelag (kommuner med minst 10 % samer blant befolkninga. • Spørreskjema og fysiske tester/målinger • 16000 deltagere/5796 samisk (1205 fra Nordland/197 samisk) • Selvrapportering av helse, røykevaner, alkohol størst forskjell i Nordland; mer røyk mindre drikking.- minst fedmeproblemer- lite diabetesproblemer • Den samiske befolkningen er svært lite fornøyd med helsetjenester • DENNE UNDERSØKELSEN VAR HELT UKJENT FOR FYLKESMANNEN I NORDLAND INNTIL FOR ETT ÅR SIDEN Bodø 28.08.2007

6. Det sjøsamiske folket i VesterålenJohan Borgos • Historisk perspektiv • Den sjøsamiske delen utgjorde 95 % av samebefolkninga • Samisk befolkning kan dokumenteres tilbake minst 1000 år tilbake • Etter hvert kan en se samisk befolkning i skattelister • Norsk bosetting fikk tilbake på 1600-tallet – den lille istiden • Gårder bebodd av samer ble regnet som ubebodd • Offentlig telling regnet inn samer kun når de kom inn i norske næringer, men Finnemisjonen gir bedre grunnlag for kartlegging • Samiske næringer bl.a. båtbyggere, smeder og jegere Bodø 28.08.2007

7. Samer i Vesterålen • Utgjorde etter hvert (1700-tallet) 10 % av befolkninga • Manglende eiendomsrettigheter førte til fortrenging og fattigdom • Genealogisk assimilering: ekteskap mellom N og S det normale – etniske markeringer forsvinner i løpet av slutten av 1800-tallet. • I dag ser man økt registrering i samemanntallet. Bodø 28.08.2007

8. Kvalitetssikring av helse- og sosialtjenesterAnna Kouljok Fortellinger om: • Stigmatisering- • Feil- eller ingen diagnoser • ”Vanskelig samer”- stigma • Mangelfull kunnskap • Om rettigheter • Språk og kultur • Manglende tillit • Manglende ressurser • Klager – underrapportering? Bodø 28.08.2007

9. Modellen samisk helse- og sosialsenter i lulesamisk området • Oppfylling av statens forpliktelse • Forpliktelse til å beskytte minoriteters rettstilling (menneskerettigheter +lover) • Et slikt senter skal kunne være et LIKEVERDIG tilbud • Tillitsvekkende og gjenkjennelig • Samisk språk og kulturkompetanse skal bygges inn i systemet • En vegviser (mentorording?) Bodø 28.08.2007

10. Vardobaiki samisk senter – Nordsamer i NordlandTone Elvebakk • Plassert i Nordre Nordland - EST • Nordsamer – sjøsamer og markasamer Helseprosjekt – hvorfor underforbruk? • Terskelproblemer - • Skrankeproblemer • Handler om tilgjengelighet • Prosjekt for å øke kunnskap i befolkninga • Helsetreff – forteller om kompetanse økning både hos pensjonister, men også hos tjenesteyterne (musikk og sang) Bodø 28.08.2007

11. Sijti Jarnge- Samisk kultursenterHarald Balto • Kartlegging av behovet for tilrettelagte helse- og sosialtjenester for det samiske folket på Helgeland • Utfordringen lå først i finne ut hvor mange og hvor- -anslagsvis 800 i Norge • Språkproblemer – selv om de har lært norsk kan ikke alle kommunisere hensiktsmessig • Kulturforskjeller skaper problemer mht. uvithet og uvilje til å forstå • For sørsamene har Tjernobyl ulykka vært en katastrofe. • Psykiske problemer bør knyttes til identitet og koplinga mellom identitet og livsform (reindrift). Bodø 28.08.2007

12. De ulike innleggene • Henning Aanes trakk fram noen linjer og viste til en ny bevissthet om at man mangler kunnskap omkring samiske helsespørsmål • Det samiske har vært et ”ikke-tema” • Formål med seminaret: • Kunnskapsinnsamling • Nettverking • Finne satsingsfelt • Ole Mathis Hetta gav oss et svært lærerikt bilde av politiske, kulturelle og historiske forhold som har betydning for det norske samfunnets holdning til samer og den samiske befolknings forhold til seg selv. Bodø 28.08.2007

13. Litt om innleggene II • Ragnhild Vassvik Kalstad fortalte oss spesielt om prosjektet SAMINOR (2003-2004) • Selvrapportering av helse, røykevaner, alkohol størst forskjell i Nordland; mer røyk mindre drikking.- minst fedmeproblemer- lite diabetesproblemer • Den samiske befolkningen er svært lite fornøyd med helsetjenester • DENNE UNDERSØKELSEN VAR HELT UKJENT FOR FYLKESMANNEN I NORDLAND INNTIL FOR ETT ÅR SIDEN • Johan Borgos innlegg om Samer i Vesterålen ga oss en viktig fortelling om samenes plass i samfunnet og hvordan bl.a. rettslige, religiøse, ekteskapligeforhold og klimatiske forhold har hatt betydning for samenes kultur og plass i det norske storsamfunnet Bodø 28.08.2007

14. Litt om innleggene III Anna Kouljoks fortellinger om • Stigmatisering- • Mangelfull kunnskap • Om rettigheter • Språk og kultur • Manglende tillit • Manglende ressurser • Klager – underrapportering? Tone Elvebakk tok tak i tema Helseprosjekt – hvorfor underforbruk? • Terskelproblemer - • Skrankeproblemer • Handler om tilgjengelighet • Prosjekt for å øke kunnskap i befolkninga • Helsetreff – forteller om kompetanse økning både hos pensjonister, men også hos tjenesteyterne Bodø 28.08.2007

15. Innlegg • Harald Balto: Kartlegging av behovet for tilrettelagte helse- og sosialtjenester for det samiske folket på Helgeland • Språkproblemer – selv om de har lært norsk kan ikke alle kommunisere hensiktsmessig • Kulturforskjeller skaper problemer mht. uvithet og uvilje til å forstå • For sørsamene har Tjernobyl ulykka vært en katastrofe. • Psykiske problemer bør knyttes til identitet og koplinga mellom identitet og livsform (reindrift). • Alkoholisme og selvmordsproblemer • Styrking gjennom ressurspersoner, satsing på eldreomsorg og økt kompetanse Bodø 28.08.2007

16. Hovedtrekk • Likeverdige helsetjenester betyr ikke like helsetjenester • Tilrettelegging og tilgjengelighet • Konflikt og skamfølelse preger fremdeles samfunn • Stigmatiseringen slår inn gjennom holdninger til grupper og egenforståelse • Mangelfull kunnskap – begge veier blant samiske brukere og tjenesteyterne Bodø 28.08.2007

17. Kompetanseheving • Å lære helsetjenestene om samisk kultur • Handler også om å lære om egen kultur og språk • Å hente ut kunnskap om historie og kultur for omverden og for framtida (ulike studier bl. a. prosjektet om krigen og samer) Bodø 28.08.2007