Eiermøte Lindum

1. Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 21. april 2009

2. Temaene som vil bli berørt er bl.a. • Visjon og verdier • Lokalisering • Økonomi 2008 • Lukt • Klima- og finanskriser Eiermøte Lindum

3. Visjon og verdier • Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

4. Visjon og verdier • Lindums verdier: • TroverdigeEntusiastiskeNyskapendeKunnskapsrike rOmsligeMiljøbevisste

5. Lindum avd. NES (Esval) Lindum AS Lindum Vekst ASLindum kommunalservice AS Avdelingskontor Son Lindum Oredalen AS Bioressurs Østlandet AS Clairs Lokalisering av virksomheten

8. Året 2008 Hovedtall økonomi 2008

9. Året 2008 Selskapsomsetning og resultater 2008

10. Året 2008 Bedriftens balanseutvikling

11. Kostnader til luktreduksjon 2008

12. Lindum og lukt • Lindum vil aldri bli luktfritt, men vi skal leve med våre naboer i lang tid og må ha et akseptabelt nærmiljø • Vi vil alltid måtte kjempe mot lukt, kan aldri hvile • Luktregistreringer sammen med klima- og driftsdata gir oss verdifullt grunnlag for drift og planlegging • Omfattende innsats mot lukt har gitt resultater, men vi er ennå ikke i mål • Luktberegninger og spredningsberegninger pågår med hensyn til planlegging av framtidens aktiviteter • Kostnadene til luktbekjempelse er svært høye, men tas fordi området er prioritert. Lindum er trolig på landstoppen for denne typen anlegg., Kompetansen og erfaringene er av stor interesse for andre med store luktplager. Utfordringen er å gjøre dette til en konkurransefordel, ikke en ulempe.

13. Utbytte • For 2008 foreslår styret et utbytte på MNOK 1,0 i tråd med bystyrets budsjettvedtak for 2009 • Det foreslås å ta utbytte fra Oredalen og Bioressurs Østlandet med hhv MNOK 4,0 og 1,2. Dette inntektsføres i morselskapet i 2009 og midlene er tenkt benyttet til delfinansiering av nyanlegg på Lindum • I tillegg vil Drammen kommune motta arealleie for eiendommen på Lindum (verdi ikke avklart, forslag om hhv 3 og 5 MNOK pr. år).

14. Året 2008 (1) • Tok i mot og behandlet 320.000.000 kg avfall, slam og forurenset masse på Lindum. • 95% av mottatt slam og alt hage-/parkavfall ble behandlet og utlevert som jordforbedringsmiddel og i form av jordprodukter • Av mottatt avfall (ekskl. forurensede masse og overdekningsmasser) ble 40% gjenvunnet (35% i 2007) • 72,4% av avfall til gjenvinningsstasjon ble gjenvunnet (-1,3%) • Antall besøk på gjenvinningsstasjonen var 89.815 (+1,6%) • Det er samlet opp 90 % av all gass som produseres i deponiet (landsgjennomsnittet er 25 %). Av dette er 90 % utnyttet til energiproduksjon. Tilsvarer utslippet fra 35.000 personbiler.

15. Året 2008 (2) • Konsolidert virksomheten på Lindum • Økt virksomheten betydelig på andre steder med gode resultater. • Forberedelse for bygging av biogassanlegg • Forberedelse for endringer i rammebetingelsene (bl.a. forbud mot deponering av organisk nedbrytbart materiale)- Økt satsing på sortering- Leveranse av avfall til forbrenning- Utvikling av nye prosesser for behandling av avfall • Kompetanseutvikling i selskapet. Rådgivning til andre. • Bidratt til bygging av omdømme for Drammen med tanke på miljø og kompetanse.

16. Viktige avklaringer med eier • Bystyret vedtok i økonomiplanen å ilegge Lindum arealleie • Det vedtok også å overta ansvaret for etterdriften av deponi • Forhandling om avtaler knyttet til arealleie og etterdriftsfond startes opp nå. • Drammen kommune har utarbeidet forslag til påslippsavtale for sigevann. Diskutert med Lindum. Det må i forbindelse med denne gjøres avklaringer om gebyr for påslipp. Lindum har store mengder innlekking av grunnvann som skyldes dårlig tetting ved etablering av gammelt deponi. • Det er avgjørende viktig for selskapet at det gis finansielle muligheter til å utvikle bedriften. Dette kan være i konflikt med eiers kortsiktige behov for midler til andre gode tiltak, men vil være godt eierskap og gi god verdiutvikling for eier.

17. Luktutfordring 2009 • Solumstrand RA bygges om for å bedre vannkvaliteten i fjorden • Medfører at RA i disse dager skifter fra kalk- til jernfelling • Jernfelt slam er en betydelig større utfordring luktmessig enn kalkfelt og slikt slam må behandles i lukket anlegg • Lindum har ikke kunnet investere i nytt anlegg da kommunene i Drammensregionen ennå ikke har gjennomført anbudskonkurransen • Lindum skal gjøre hva vi kan for å unngå økte luktulemper som følge av dette, men kan ikke garantere at dette lykkes. • Lindum utfører slambehandlingen fra nå av etter regning, og kommunen må være beredt til å få økte kostnader en periode framover da ”kriseløsninger” muligens må gjennomføres

18. Viktige oppgaver i 2009 • Etablere biogassanlegg for våtorganisk avfall- Avfallsmengder kontraheres- Finansiering forberedes- Byggemelding forberedes • Etablere biogassanlegg for avløpsslam - Anbudskonkurranse i Drammensregionen pågår. Må vinne denne- Finansiering forberedes parallelt med konkurransen- Byggemelding forberedes parallelt med konkurransen • Videreutvikle behandlingsløsninger og utnytte mulighetene som ligger i at mer avfall skal bort fra deponiene og behandles annerledes.- Sorteringsanlegg- Anlegg for behandling av bunnaske- Nytt deponi for lettere forurensede masser i Lier (Egge) • Videreutvikling av virksomheter andre steder

19. Finanskrisa og Lindum • Finanskrisa kan utløse enkle miljøvennlige løsninger • Mange byggeprosjekter utsettes – mindre avfall oppstår • Utsettelse av byggeprosjekter på forurenset grunn • Folk utsetter innkjøp og oppussinger, mindre blir kastet • Mange av våre konkurrenter sliter og merker krisa mer enn oss • Større risiko for konkurser og mislighold av kreditter • Konjunktursituasjonen vil påvirke det økonomiske resultatet for 2009 negativt for Lindum

20. Klimautfordringene og Lindum • Ved forråtning i deponiet dannes det metangass. Dette er en klimagass som er langt farligere enn CO2 hvis den ikke blir håndtert forsvarlig • Lindum er ”en mygg” i norsk deponivolum, men fanger opp ca. 1/6 av all deponigassen som produseres i Norge • Lindum fanger opp ca. 90% av produsert gass, landsgjennomsnittet er ca. 25%. Det er mangelfullt med myndighetskrav på området. • En utbredt måte å utnytte gassfangsten på, er å brenne den (”fyre for kråka”) • Lindum utnytter ca. 90% av gassen til energi (elektrisitet og varme) • Lindums gassfangst på 3,6 mill. kg metan årlig tilsvarer klimagass-utslippet fra 35.000 personbiler med norsk gjennomsnittsforbruk • Se fagtidsskriftet ”Kretsløpet” nr. 2/2009 s. 13-15 der Lindum får strålende omtale for innsatsen

21. Internasjonal virksomhet • Lindum mottar hyppig besøk av utenlandske delegasjoner • Mange ønsker samarbeid med Lindum • Arbeider med enkelte spennende utenlandsprosjekter- Etablering av selskap i Polen for samarbeid- Rådgivning til Masdar (grønn by) i Abu Dhabi- Rådgivning for oppstart avfallshåndtering i Azerbaijan- Kontakter med Bulgaria, Kina, Tyskland, Sverige; takket nei til Uganda-prosjekt • Strategi: Arbeide sammen med andre partnere utenlands uten å investere eller risikere. • Hensikt: Bidra med kompetanse internasjonalt – gi ansatte mulighet til verdifull kompetansebygging og beholde toppkompetansen.

22. Miljø- og bistandsminister Erik Solheim til pressen etter besøk hos Lindum 18. mars 2009: • ”- Det er veldig morsomt å komme innom Lindum som er en pionérbedrift i norsk sammenheng. Her er det et utrolig spennende miljø av fagfolk som kan masse, og som bringer nye ideer opp i lufta og driver diskusjonene og kunnskapen fremover,”

23. Miljø- og bistandsminister Erik Solheim 18.3. 2009: • ”- Det mest spennende med Lindum er at dette var ”dynga” i Drammen, som ikke akkurat var noe folk hadde gode følelser for, om man går noen tiår tilbake. Nå er det en pionerbedrift som utnytter avfall for å skape ny energi, og som også ser på hvordan man kan lage hydrogen ut fra avfallet her”

24. Takk for oppmerksomheten!

26. Avfallsflyt Materialgjenvinning Brensels- produksjon Energigjenv. Avfall inn Sortering Jordprodukter Biogass/ kompostering Deponi Energi

27. Lindums internasjonale aktiviteter

28. Framtiden Avfallshierarkiet: • 1) Avfallsminimering • 2) Ombruk • 3) Materialgjenvinning • 4) Energigjenvinning/annen gjenvinning • 5) Deponi

29. Framtiden Bedriftens rammebetingelser framover • Eierstrategi (Fastsatt av formannskapet i 2001. Foreldet og uaktuell på flere punkter, tildels også i strid med lovverket. Revidert forslag fra våren 2005 ennå ikke behandlet ferdig hos eier) • Bedriftens strategi (Fastsatt av styret, Formannskapet orienteres i eiermøtene. Hovedtrekk: Fra deponering til gjen- vinning; geografisk ekspansjon; kompetanseutvikling; lukt- bekjempelse) • Reguleringsplan (Vedtatt av Bystyret i 1996) • Konsesjoner/tillatelser (Gitt av Fylkesmannen i 2008 og SFT) • Andre offentlige påbud (helse- og forurensningsmyndigheter mv)

30. Framtiden Etterdriftsfond • Krav til etterdrift i 30 år etter avsluttet deponering. • Midler til etterdrift skal avsettes i fond • Fondet skal bygges opp til MNOK 80 gjennom årlige avsetninger og avkastning • Fondet skal plasseres slik at midlene er sikret ved en evt. konkursDette innebærer sperret konto, pant i sikre verdier e.l. • Ønsker å vurdere en løsning der DK overtar ansvaret for etterdrift og Lindum årlig betaler for dette. Dette vil frigi midler som kan benyttes til investeringer. Dette sparer Lindum for betydelige skattekostnader.

31. Framtiden Deponiforbud • Deponiforbud for organisk avfall innføres 1.7.2009 • Dette begrenser hva som kan deponeres og mer avfall må gjenvinnes på annen måte (biologisk behandling, forbrenning, materialgjenvinning) • Det vil bli visse unntak og overgangsregler • Det må investeres tungt i nye anlegg og maskiner for å sikre en tidsriktig håndtering av avfallet som i dag går til deponering • Finansieringen av investeringene vil stille oss overfor store utfordringer • Nye anlegg vil gi lav direkteavkastning de første årene, samtidig som inntekter fra deponi faller bort. Det betyr at Lindum en periode etter 2009 vil vise klart svakere resultater.

32. Framtiden Framtidig slambehandling i Drammen • Solumstrand RA ombygges. Dette gir ny type slam som må utråtnes. • Utråtning av slam gir biogass som kan utnyttes til energi (strøm, varme, hydrogen) • Drammen kommune må velge kontraheringsprosess:- Anbud- Direkte forhandling- Eget selskap • Lindum behandler slammet i dag og vil gjerne gjøre det også i framtiden. Vi tror en løsning med Lindum er best for kommunen, både økonomisk, miljømessig og driftsmessig

33. Framtiden Konsekvenser av ny tillatelse fra Fylkesmannen • Lukkede anlegg for behandling av våtorganisk avfall og slam • Krav om annen sigevannshåndtering vil komme etter gjennomføring av pålagt utredning • Luktreduserende tiltak i driften • Behov for flere maskiner til mer mannskap • Tak over ettermodning av kompostprodukter • Bedret gasshåndtering

34. Framtiden Eierskap • Lindum arbeider i dag som om Drammen Kommune fortsatt skal være 100 % direkte eier av morselskapet. • Det har vært nevnt mulige endringer av eierskapet, men Lindum har ikke mottatt noen endelige signaler fra eier på om dette er aktuelt. • Om et eierskifte skulle være ønsket, er det selskapets oppfatning at høyest pris kan oppnås ved en vel forberedt salgsprosess med konkurranse mellom flere potensielle kjøpere • Eventuelt salg av selskapet vil tilligge eiers disposisjonsrett, med de begrensninger som følger av aksjelovens § 4 –16. Lindumstyret er innforstått med dette, men anbefaler at en eventuell prosess skjer i samråd med styret

35. Framtiden Oppsummering • Lindum er i dag et veldrevet, sunt og kompetansetungt selskap i ekspansjon • Selskapet spiller en viktig rolle som serviceinstans i lokalsamfunnet(hva skulle vi ha gjort uten Lindum?) • Lindum anbefaler konkrete endringer mht ansvar for etterdriftsfond og utbetaling av utbytte til eier, og avventer eiers respons på dette • Avklaring av eierstrategien avventes • Lindum står trolig foran store investeringer der finansiering ennå ikke er avklart • De nærmeste par åra blir svært avgjørende for selskapets framtid

36. Interessenter Drammen kommune eier Drammen kommune forvalter Drammen kommune bestiller Lindum Media Folk flest Fylkesmann Kunder Naboer

37. Luktkilder • Deponi, gassutslipp (søppellukt og råtne egg lukt) • Slambehandling • Hageavfallskompostering • Behandling våtorganisk avfall • Brenning av gass i fakler og motorer

38. Registreringer mht lukt • Opprinnelig krav om objektive målinger • Luktregistreringer via nett • Registrering av driftsdata • Registrering av klima • Kobling av data i Mapgraph • Oppfølging av hendelser

39. Gjennomførte tiltak 1 • Etablert avansert deponigassanlegg, samler opp 90 % • Gassrenseanlegg for fjerning av H2S • Høytemperert fakkel med lukket flamme • Gasskamera (den beste investeringen noensinne) • Metanoksyderende toppdekke • Liten åpen flate på deponi • Kontinuerlig tildekking

40. Gjennomførte tiltak 2 • Kalkmetode for kompostering • Egenutvikling av biofilter med vekt på riktig gjennom-strømming, overflate, porevolum, trykkfall m.m.Selges nå kommersielt • Driftsrutiner for all kompostering • Bruk av riktig strukturmateriale, tilsetting av kalk • Madrasskompostering hageavfall med hyppig kverning og vanning i første fase • Ag-bag • Lukket løsning

41. Gjennomførte tiltak 3 • Kompetanseoppbygging: Nattlige studier på internett, samarbeid med kompetansemiljøer, ansettelse/innleie av spesialkompetanse innen kjemi og lukt. (Må selge kompetansen videre for å forsvare kostnadene.) • Etablering av Clairs • Full fokus døgnet rundt. Biologien jobber ikke 8-16. • Vaktordning med utrykning • Luktregistreringer, bruk av naboer og egne folk • Mottakskontroll mht lukt • Lukt er fast pkt. på mandagsmøtet

42. Organisasjonsplan

43. Kompetanseoversikt

44. Tiltaksliste

45. Virksomheten • Avfallsbehandling, alle typer avfall • Containerutleie/transport • Sortering • Deponi • Energiproduksjon-/salg • Kompostering/biogass • Forbrenning eksternt • Materialgjenvinning eksternt • Kompetansesalg/FOU • Luktrenseløsninger • Øvrig behandling av avfall, slam og forurensede masser