290 likes | 451 Views
Et felles nordisk sertifikatmarkedet – muligheter og begrensninger ?. Markedskonferansen 2010 Mats Larsson, EGL Nordic AS. Agenda. Kort introduksjon av EGL Historisk tilbakeblikk på det svenske elcertmarkedet Markedsstruktur i det svenske elcertmarkedet
E N D
Et felles nordisk sertifikatmarkedet – muligheter og begrensninger ? Markedskonferansen 2010 Mats Larsson, EGL Nordic AS
Agenda • Kort introduksjon av EGL • Historisk tilbakeblikk på det svenske elcertmarkedet • Markedsstruktur i det svenske elcertmarkedet • Produkter i det svenske elcertmarkedet • Sammendrag svenske elcertmarkedet • Harmonisering av elcertmarkedet mellom Norge og Sverige • EGLs konklusjon av et felles elcertmarked
Lokal tilstedeværelse er et kjennetegn for EGL Albania, Tirana Benelux, Brüssel Bulgaria, Sofia Finland, HelsinkiHellas, Athen Italia, Genoa, Milano, Roma Kosovo, Pristina Makedonia, Skopje Norge, Oslo Polen, Warszawa Romania, Bucureşti Serbia, Beograd Slovakia, Bratislava Spania, Madrid Sverige, MalmöSveits, Laufenburg, Dietikon Tjekkia, Praha Tyrkia, Istanbul Tyskland, Leipzig UK, London Ungarn, Budapest Østerrike, Wien
Oversikt over EGL Nordic-gruppen EGL Nordic Gruppen Håkon Røhne Trading EGL Nordic Lars Jørgen Lie Origination – Produkter EGL Nordic/EGL Finland Kjetil Holm Origination – Service EGL Sverige AB Tomas Sjöberg Forretningsutvikling EGL Nordic Tormod Nyberg Kraft - terminhandel - opsjonshandel CO2 handel Ekspansjon inn i gass, olje, kull, og fraktratehandel (5) • Standard produkter • - Prisområder • Fornybar energi • Strukturerte produkter • Profiler • Valuta • Langsiktige avtaler • EGL Price • (7) • Porteføljeforvaltning • Kraft Norden • Kraft Europa • CO2 • Elcert Sverige • Markedsanalyser • Rådgivning • Fysiske leveranser • (8) Investeringer Prosjekter (1) Finans, risikohåndtering, avregning og administrasjon (6) Petter Torp
Historisk tilbakeblikk på det svenske elcertmarkedet 2003Elcertmarkedet starter 1 mai i Sverige. 2007 Nye kvoter, øker ambisjonsnivået +17 TWh til 2016 jfr. 2002 Elcertsystemet forlenges til 2030. 2009 Ny tildelningsperiode for anlegg med oppgradering. Elcert ved produksjonsøkninger for alle energikilder. Nye unntaksbestemmelser for kraftkrevende industri. 2010 Proposisjon 10. mars: Nye kvoter for å øke den fornybare kraftproduksjonen med 25 TWh til 2020 jfr. med 2002 årsnivå.
Markedsstruktur i det svenske elcertmarkedet • Kvotepliktig etterspørsel • - kjøpere av elcert • Kraftleverandører • En del av den kraftkrevende industri • Totalt ca 700 aktører Produsenter – selgere av elcert • Vindkraft • En del vannkraft • Bølgekraft • Bioenergi • Geotermisk energi • Torv i kraftvarmeverk • Solenergi Totalt ca 1000 aktører
Slik fungerer elcertmarkedet i praksis • Kraftprodusentene tildeles ett elcert for hver 1 MWh fornybar energi som produseres og innrapporteres. Elcert utstedes og kontoføres av Svenska Kraftnät. • Kraftprodusentene kan deretter selge sine elcert direkte til kraftleverandørene eller via en markedsplass for elcert. • Kraftleverandørene rapporterer kraftvolum som har blitt fakturert forrige år senest innen 1. mars året etter og angir hvor mange elcert som skal annulleres. Energimyndigheten undersøker innrapportert informasjon. • Svenska kraftnät annullerer elcert og derved har kraftleverandøren oppfylt sin kvoteplikt. Kraftleverandøren har ansvaret for at sluttkundene betaler for elcert i forhold til sitt kraftforbruket.
Kvotepliktig forbruk • I Sverige er det ca 95 TWh kvotepliktig forbruk • 50 TWh er fritatt kvoteplikt • Kraftkrevende industri • Nettap av kraft • Kraft til eget forbruk (kraftprodusenter) (95 TWh kvotepliktig forbruk) x (årets kvotenivå i %) = Etterspørselen av elcert I 2009 var etterspørselen = (90,5 TWh) x (17%) = 15,38 TWh
Det svenske elcertmarkedet • I 2009 fikk den svenske energimyndigheten oppgaven å revidere elcertmarkedet. • De valgte å øke kvotene fra 2013 til 2030 for å stimulere til ytterlig produksjonsøkning. • De forlengte systemet til 2035. • Målet er å få et overskudd på 15 – 20% (2,5 – 3 Mill Elcert) i akkumulert balanse. • Det kommer til å bli produsert en hel del bioenergi og industrikraft, men for å nå målet må det bygges ut mer vindkraft.
Det svenske elcertmarkedet Vindkraft er den produksjonstypen som kommer til å øke mest målt i TWh av de forskjellige fornybare energikildene fram til 2020. I gjennomsnitt må det bygges minst 1,0 TWh vindkraft hvert eneste år fram til 2020, for å nå målet på 25 TWh.
Produkter i det svenske elcertmarkedet Standard produkter 1. Spotpriskontrakt 2. Terminprodukter – typisk handles årsprodukter med leveranse i mars hvert år. Strukturerte produkter • Ulike varianter av PPA (Power Purchase Agreement) produkter – forskjellig kontraktsvarighet, risikoelementer, valuta, etc. • Porteføljeforvaltning
Fornybar kraft Kraft Elcert (= subsidier) Miljøverdi GoO Fornybar kraft i et energihandelsperspektiv • Kraft som kraft – uavhengig av produksjonstype (1 MWh = 1 MWh) • Elcert – eget marked, men kobling til kraftprisutviklingen • GoO – miljøverdi som handles uavhengig i et illikvid og bilateralt marked
Historisk prisutvikling på Elcert med leveranse Mars 2010 og for kraft i 2010.
Sammendrag svenske elcertmarkedet • Det svenske elcertmarkedet fungerer veldig bra. Investeringer innen fornybar energi realiseres utenfor statsbudsjettet, noe som er viktig for sluttkundene som betaler for kvotene. • Markedet har vist seg å være veldig robust. Under finanskrisen høsten 2008 falt prisene på elcert, men ikke så dramatisk som andre råvaremarkeder slik som kraft. • Elcertprisen reagerer på overskudds- og underskuddssituasjoner i den akkumulerte balansen. • Markedsprisen på elcert settes mellom de forskjellige aktørene på elcertmarkedet. • Det finnes offisielle priser og nå er også et clearinghus etablert for elcert kontrakter.
Harmonisering av elcertmarkedet mellom Norge og Sverige • Det kan bli et felles elcertmarked fra 2012 • Norge kommer til å ha samme ambisjonsnivå som Sverige • Norge må bygge ut ca 13 TWh fornybar kraftproduksjon mellom 2012-2020 • Markedet kommer til å bli teknologisk nøytralt • Det bør være samme konkurransevilkår mellom de to landene på regulatorisk nivå. De fundamentale forskjellene består likevel • Det finnes fremdeles en del utfordringer som må løses innen 2012
Utfordringer for et felles elcertmarked • Norges forhandlinger med EU angående RES-direktivet er ikke ferdig • Norsk vannkraft (hva inkluderes og hvor mye?) • Ingen felles markedsplass, to meglerselskap formidler priser/kontrakter på elcert i dag • Størsteparten av handelen foregår bilateralt. Dette medfører en betydelig motpartsrisiko for markedsaktørene • Mye administrasjon og omfattende avregning pga bilateral handel • Relativt lav likviditet i enkelte produkter • Stor politisk risiko på prisnivå • Ulik valuta (NOK vs. SEK), kanskje EUR ?
EGLs konklusjon av et felles elcertmarked • Fordelene er helt klart flere enn ulempene • Et større marked skaper mer likviditet • Billigere for sluttkundene ved felles marked istedenfor 2 delmarkeder • Større sannsynlighet for et enda større marked på sikt. • Økte volum rettferdiggjør bruk av clearinghus • Elcert bør handles i EUR som valuta • Et tydelig og sterkt signal til resten av EU
Kontaktdetaljer- EGL Nordic AS Adresse: EGL Nordic AS Tjuvolmen Allè 3 N – 0250 Oslo Tel. +47 22 01 84 00 Fax +47 22 01 84 29 www.egl-nordic.comog www.egl.ch (EGL AG) Kontakt: Mats Larsson, Senior renewable originator +47 22 01 84 26 mats.larsson@egl.eu
EGL AG Kort beskrivelse av EGL AG EGL er en del av AXPO-gruppen • er et pan-europeisk energihandelsselskap • handler kraft, naturgass og energirelaterte finansielle produkter • har datterselskap i de viktigste europeiske markedene • er registret på de største europeiske energibørsene • utvikler egen produksjonsportefølje i hovedmarkeder (kraftproduksjon, nett infrastruktur, langsiktige innkjøpsavtaler) Axpo Holding AG 100% 73,8% 91 % 62,7% EGL Group Axpo AG CKW (Central- schweizerische Kraftwerke Axpo Informatik AG EGLNordic Andre datterselskap Deleide vannkraftverk Deleide kraftverk Andre investeringer Deleide kjernekraftverk Tot. 24 TWh prod. Andre investeringer Tot. 4 TWh prod. Tot. 8 TWh prod. Aksjeprisutvikling de siste 5 årene i (CHF) pr 13.01.2010 Finansiell informasjon