Metoder og verktøy for etisk refleksjon

1. Metoder og verktøy for etisk refleksjon

2. Etikk

3. Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar? ( Eide og Aadland, 2012)

4. Verdier: Verdiene vi har kommer til uttrykk i handlingene vi gjør. • Verdier: • kvaliteter ved relasjoner • aktiviteter / ting • normer, regler, lover • Skjulte verdier: Skjulte verdier legger føringer på handlinger vi gjør uten at vi er oss det bevisst. ( Aadland, 1994)

5. Hvorfor er verdibegrepet så sentralt? • Rettferdige tjenester vs. prioriteringer • Brukernes autonomi vs. nødvendig helsehjelp (tvang) • Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og travelhet • Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger • God omsorg, hva er egentlig det? • Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer

6. Etiske dilemma og etiske utfordringer • Etiske utfordringer:Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc. Hva skal jeg gjøre? • Dilemma:En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ. Hva skal jeg velge?

7. Hvordan skille mellom etiske utfordringer og andre utfordringer? • Utfordringer kan være faglige, juridiske, personlige, knyttet til arbeidsmiljø eller personalhåndtering. • En etisk utfordring kjennetegnes ved at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre fordi situasjonen medfører valg mellom verdier og handlinger som får konsekvenser for andres livskvalitet , og kanskje også konsekvenser for meg selv. • De fleste utfordringer knyttet til arbeidet med mennesker har et etisk aspekt • Ikke alle utfordringer hører hjemme i en etisk refleksjon (f.eks problemstillinger knyttet til enkeltpersoner i personalgruppa)

9. Problemformulering: • Hva er det egentlige problemet? • Hvem har problemet? • Inneholder denne situasjonen flere dilemma?

10. Problemformulering- hva dreier situasjonen seg egentlig om?

11. Verdi identifisering: • Hvilke verdier er sentrale og for hvem? • Kan noe negativt for meg, være en verdi for deg, som jeg må hjelpe deg å verne? • Kan det være noen skjulte verdier?

12. Hvorfor bruke systematisk Etisk refleksjon?

13. Etisk kompetanse: • Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer • Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlings-alternativer • Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

14. Styrket tverrfaglig samarbeid • Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt • Bedre og videreutvikling av samarbeid med avdelinger på tvers • Sparer tid • Lærer hverandre bedre å kjenne som enkeltpersoner og som team. • Blir tryggere på hverandre • Økt forståelse for andres praksis • Mindre moralsk stress • Lik praksis • Ser seg selv og sitt arbeid i et større perspektiv • Mindre frustrasjon over: endringer, utfordringer… • Hvordan vil vi ha det her - Møtet med tjenestemottaker • Taushetsplikt • Mobilbruk • Samarbeid med pårørende • Hvordan snakker vi om og med hverandre?

15. Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe

16. Gruppelederens rolle i den etiske refleksjonen: • Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon. • Ta ansvar for at refleksjonen ikke « sporer av» • Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden. • Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i. (Eide og Aadland, 2012)

17. Faser i refleksjonsprosessen: • Åpningsfasen: Preget av en åpen, lyttende og interessert atmosfære og av en spørrende og utforskende tone. De viktigste oppgavene for den som leder refleksjonen er: • Å etablere en åpen situasjon i gruppen, slik at aktuelle problemstillinger kan legges frem. • Å se til at gruppen prioriterer mellom disse og velger hvilken situasjon man skal drøfte. ( Hvem har noe å drøfte i dag? Hvem vil begynne?)

18. Faser i refleksjonsprosessen: • Gjennomføringsfasen Denne fasen er fra problemet er presentert til det er ferdig utforsket, drøftet og veien videre er avklart. Gruppelederens viktigste oppgaver: - se til at utfordringen blir etisk godt behandlet (ved f.eks. å bruke en etisk refleksjonsmodell) - å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at gruppen ikke dveler for lenge ved enkelt spørsmål, men får drøftet det viktigste innen tiden. Viktig å unnlate å vurdere og gi råd, og i stede stimulere til å utforske og reflektere videre, både over etiske aspekter, følelsesmessige sider, handlingsalternativer, argumenter for og imot osv.

19. Refleksjonsprosessen: • Avslutningsfasen Den fasen hvor refleksjonen er gjennomført og hvor bare avrunding gjenstår. Gruppelederens hovedoppgave: • Å sørge for at refleksjonen avsluttes på en god måte innen den tidsrammen som er satt. • La problemeier oppsummere kort a) hvordan situasjonen ser ut i lys av refleksjonen, b) hva som har vært viktigst. C) hvordan vedkommende vil gå fram. • La gruppen kort oppsummere sine ettertanker. • Sammenfatt selv og avslutt, enten ved å minne om neste møte eller ved å gå videre til neste utfordring. ( Eide og Aadland, 2012)

20. Hvordan bruke spørsmål? Bruk åpne spørsmål som begynner med når, hvem, hvor, hva, hvem, hvilke og hvordan. - Hva tenker du om dette? - Hvilke verdier er satt på prøve i denne situasjonen? Lukkede spørsmål gir ja/ nei svar: -Er dette riktig synes du? - Dreier ikke dette seg om respekt? Hvorfor spørsmål kan virke som en underliggende anklage om at vi gjør noe galt. Men spørsmål om « Hvorfor vi gjør som vi gjør» kan fremme refleksjon.

21. Åpne spørsmål som egner seg i etisk refleksjon: • De berørte partene • Hvem er involvert? • Hvordan blir de berørt? • Retningslinjer og lovverk • Hva sier rutiner? • Hvilke lover og regler gjelder i slike situasjoner? • Normer og verdier • Hvilke verdier kommer i klemme, og på hvilken måte? • Hvilke normer er det som gjelder? • Hva pleier man å gjøre i slike situasjoner?

22. Åpne spørsmål som egner seg i etisk refleksjon: • Mulige konsekvenser - Hvilke følger kan dette få? • Hva vil dette kunne bety for de involverte? • Gruppedeltakernes tanker og refleksjoner • Hva tenker dere andre om dette? • Hva sier gruppen? (Eide og Aadland, 2012)

23. Metoder og verktøy for etisk refleksjon

24. Trekk et kort: 6 – 8 deltagere sitter i en sirkel. En i gruppa forbereder en åpning.Man kan bruke et refleksjonskort med verdiord som f.eks. respekt, autonomi, trygghet el Det går også an å reflektere over påstander som f.eks. « Her snakker vi til hverandre ikke om hverandre» «Brukermedvirkning hos oss?» Man kan også lese korte tekster som omhandler et tema som er aktuelt for arbeidsplassen. • Når ordet / teksten man skal reflektere rundt er lest, tenker alle i ett minutt over det som har blitt sagt. • Alle i gruppa får ordet etter tur. Det er viktig at de som ikke har ordet, lytter og ikke avbryter. • Den som er gruppeleder oppsummerer dagens refleksjon eller man går en runde i gruppa og gjør dette. (Se Etikkhåndboka, s.90)

25. Refleksjonskort fra Glemmen sykehjem, Fredrikstad kommune: 5 temaer: 1. Tvang 2. Samtykkekompetanse 3. Tillitskapende arbeid 4. Sentrale begreper -etisk språk 5. Case/situasjoner Til sammen ca. 100 refleksjonskort Selges hos Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

26. Refleksjonskort knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Oppegård kommune har på oppdrag fra prosjekt «Samarbeid om etisk kompetanseheving» utarbeidet refleksjonskort knyttet til bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning.

29. Kort refleksjonsmodell: Hva er problemet (konkretiser), og hva er det etiske aspektet? Hvordan/ Hvorfor har problemet oppstått Hvem har problemet? Hva dreier dette seg egentlig om? Hvilkehensyn veier tyngst? Hvordan skal situasjonen håndteres videre? (P. Næss )

30. Reflekterende team: • Reflekterende team kan brukes til å speile det fokuspersonen har fortalt og så reflektere over dette gjennom en dialog som fokuspersonen lytter til. • De som utgjør det reflekterende teamet, er tause, lytter og observerer, når de ikke er koblet inn. De snakker ikke seg imellom før de får ordet. De reflekterer for seg selv i forhold til spørsmål som: - Hvordan beskrives situasjonen? - Hva handler dette om? - Hva kan øke forståelsen min?

31. Reflekterende team: • Spørsmål som gruppeleder kan stille det reflekterende teamet: • Hva har dere hørt? • Hva er problemet? • Hvilke kryssende interesser hører dere i situasjonen? • Hvilke skjulte verdier har kommet frem? Det reflekterende teamet skal ikke gi råd eller evaluere, men bidra til økt innsikt. ( Tveiten, 2008)

32. Problemløsningsmetoden (Løsningsfokusert problembehandling) • Brukes når man har en etisk utfordring: • noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være i behandling av pasienter/ brukere, samarbeidsrelasjoner eller ledelse.Hva skal jeg gjøre? Kan også brukes for å reflektere rundt andre typer utfordringer som f.eks. faglige utfordringer (Etikkhåndboka s. 60)

33. Sjekkliste for etisk refleksjon: Saken Fakta og forståelse (hva er vår tolkning) Involverte parter Viktige hensyn, verdier og konsekvenser for hver av dem Etiske utfordringer/dilemma Verdier på prøve Mulige løsninger Rangering og konsekvenser av hver av dem Råd Mulige anbefalinger (Etikkhåndboka s. 53)

35. Kontaktinformasjon mm: • Prosjektets nettside: www.ks.no/etikk-kommune • Prosjektets Facebook-side: www.facebook.com/etiskkompetanseheving

36. Litteraturhenvisninger: • Eide, Tom og Aadland, Einar ( 2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester .Oslo: Kommuneforlaget • Aadland, Einar (1994 ) Kultur i helse-,sosial- og utdanningsorganisasjonar. Oslo: Samlaget • Tveiten, Sidsel ( 2008 ) Veiledning mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget • Debatthefte Brukermedvirkning i pleie- og omsorgssektoren (2011). Tilgjengelig fra www.ks.no