Download
1 / 55
550 likes | 701 Views
Rømt fisk som utfordring 1: Hva slags utfordring? 2: Hva gjør Fiskeridirektoratet nå? 3: Hva kommer direktoratet til å gjøre framover?. Orientering til Rømmingskommisjonen 28.09.2006 Jens Chr Holm. Nytt på nytt?. Livet i havet – vårt felles ansvar.
E N D
Rømt fisk som utfordring1: Hva slags utfordring? 2: Hva gjør Fiskeridirektoratet nå?3: Hva kommer direktoratet til å gjøre framover? Orientering til Rømmingskommisjonen 28.09.2006 Jens Chr Holm
Nytt på nytt? Livet i havet – vårt felles ansvar ”Ved å ta vare på naturen og de muligheter den gir oss, bidrar vi til å sikre framtida vår” FHL-banner på årsmøtet april 2006 Fiskeridirektoratets visjon, justert 2005 ”… Alle sårene næringen har, er selvpåførte. Det er ikke sånn at myndighetene har vært stygge med næringen. Jeg sier ikke at det er lett, jeg har heller ikke en mirakelkur som skal fikse oss ut av dagens situasjon. Men jeg registrerer at den kollektive hukommelsen i næringen er dårlig.” ”..skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.” Konserndirektør Atle Eide, Pan Fish i Norsk Fiskeoppdr. 9/2003 om marked mv Akvakulturlovens formålsparagraf,
”Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten” Akvakulturlovens formålsparagraf Lovens forarbeider (Ot.prp nr 61, 2004-2005) ”Hensynet til næringens lønnsomhet er et sentralt element ved forvaltningen av loven. Lovens reguleringer gir rettigheter og plikter for akvakulturnæringen som kan ha betydning for blant annet aktørenes kostnadsnivå og tilgang på kapital…” Begrepet konkurransekraft viser bl.a. til at loven tar sikte på å bidra til bedre rammebetingelser for næringen i et internasjonalt perspektiv. Ettersom akvakulturnæringen i hovedsak er en eksportrettet næring, har de nasjonale rammebetingelsene som akvakulturloven gir, betydning for næringens konkurransekraft. Dette gjelder en rekke av lovens bestemmelser som for eksempel miljøreguleringene som kan ha betydning for hvordan markedene oppfatter næringens produksjon..”
”Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten” Akvakulturlovens formålsparagraf ”Loven skal fremme næringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Dette vil si at forvaltningen av næringen skal skje på en måte som sikrer at næringen tilpasses hensynet til det marine biologiske mangfoldet og havmiljøet. Miljøhensynet i loven er vidt og dekker både forurensing og økologiske effekter. Grunnlaget for næringens langsiktige lønnsomhet og verdiskaping er en forsvarlig og samfunnsnyttig forvaltning av de marine økosystemene. Det er en klar forutsetning for all akvakultur at driften ivaretar det omkringliggende miljø på en forsvarlig måte, og søker å avdempe eventuelle negative skadevirkninger. Potensielle skadevirkninger kan for eksempel være rømming av fisk…. Bærekraftig utvikling innebærer at næringens vekst skal skje innenfor de grenser som naturen setter…” (Ot.prp nr 61, 2004-2005)
”Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten” Akvakulturlovens formålsparagraf ”Loven skal fremme næringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Dette vil si at forvaltningen av næringen skal skje på en måte som sikrer at næringen tilpasses hensynet til det marine biologiske mangfoldet og havmiljøet. Miljøhensynet i loven er vidt og dekker både forurensing og økologiske effekter. Grunnlaget for næringens langsiktige lønnsomhet og verdiskaping er en forsvarlig og samfunnsnyttig forvaltning av de marine økosystemene. Det er en klar forutsetning for all akvakultur at driften ivaretar det omkringliggende miljø på en forsvarlig måte, og søker å avdempe eventuelle negative skadevirkninger. Potensielle skadevirkninger kan for eksempel være rømming av fisk…. Bærekraftig utvikling innebærer at næringens vekst skal skje innenfor de grenser som naturen setter…” (Ot.prp nr 61, 2004-2005)
Rømningers innvirkning på næringens lønnsomhet • Store enkeltrømninger innebærer et betydelig og lett identifisérbart tap for oppdretter • Mindre rømninger som blir store over tid vil også være et betydelig tap for oppdretter, men er ikke alltid like lett å identifisere. • Enhver rømning innebærer et økonomisk tap for oppdretter • Lovens oppgave er (blant annet) å fremme lønnsomhet i akvakulturnæringen • Konklusjon: Rømming fra oppdrettsanlegg må reduseres
Rømningers innvirkning på næringens konkurransekraft • Rømninger hefter i dag negativt til oppdrettslaksens omdømme i flere markeder • Negativt omdømme vil øke dersom antall rømninger øker og/eller dersom det blir økt fokus på rømt fisk i de aktuelle markedene • Også omdømmet for det enkelte selskap blir belastet ved en rømning, spesielt dersom driften av anlegget der det rømmer fra har vært uforsvarlig. Merkes kanskje spesielt av børsnoterte selskaper. • God og transparent miljøregulering av næringen kommuniserer høy miljøkvalitet i markedet, og vil i det lang løp gi bedre omdømme Konklusjon: Rømming fra oppdrettsanlegg må reduseres, og næringen er tjent med tydelig og troverdig miljøregulering
Rømningers innvirkning på næringens utvikling innenfor bærekraftige rammer • Det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon på at rømt fisk vil kunne gi miljøskade. • Føre-vâr-betraktninger vil definere større miljøkonsekvens enn den dokumenterte • De innrapporterte rømmingstallene er et minimumsestimat for rømmingssannsynlighet. Fisk rømt rett etter merdutsett er sannsynligvis underrapportert samtidig som denne fisken gir høy potensiell miljøskade. • Marine fiskearter mangler de anadrome laksefiskenes naturlige barriere. • Moderne biologisk forvaltning tilsier effektmål på bestandsnivå Konklusjon: Effekten av rømming på et nivå høyere enn tålegrensen for den enkelte bestand vil føre næringsutviklingen utenfor bærekraftige rammer.
Antall rømte oppdrettsfisk Rapportert av oppdrettere, pr 25.09.2006 Narve stod for 86,9% av 718 000 rømte
Eksisterende virkemidler(Tildelingsfasen ikke medtatt, før rømmingskommisjonen) • Akvakulturdriftsforskriften (krav til forsvarlig drift, beredskap, kompetanse, merking, rømningsoppdagning, varsling, gjenfangst, rapportering). • IK-akvakultur, revisjon • Teknisk kontroll • NYTEK-forskriften, NS9415 • Regionenes utrykning og arbeid ved konkrete rømningsepisoder, herunder vurdere forsvarlighet og evt anmeldelse • Evt tekniske undersøkelser ved havarier.
Tekniske kontroller(i medhold av Akvakulturdriftsforskriften) • Kan være relativt avslørende for hvordan bedriften fungerer. Av og til må pålegg gies på stedet • Relativt enkel og lite arbeidskrevende, men er overfladisk og har antagelig kort effekt • Kan også omfatte beredskapsplaner, dugelighetsbevis mv. • God hjelp for risikobasert utvelgelse til IK-akvakulturrevisjoner
IK-Akvakultur • Fellesskap med Mattilsynet: forskrift, veileder, opplæring, revisjonsarbeid • Startet revisjon i juni 2005, hovedtyngden aug-des. • Næringen er på etterskudd mht internkontroll, og det er svært ulik standard og grad av realitet hos den enkelte bedrift.
NYTEK • Nye anlegg skal ha produktsertifikat. • Eksisterende anlegg skulle ha dugelighetsbevis fra 01.01.2006 • Anlegg med sertifisert miljøstyringssystem kan søke om dispensasjon fra krav om dugelighetsbevis fram til 01.01.2008 • Anlegg med dugelighetsbevis fases ut 01.01.2012
Hva skal vi gjøre framover? Livet i havet – vårt felles ansvar
Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk Resultatet av en nyttig dialogprosess i arbeidet for å gjøre oppdrettsnæringa bærekraftig • Bedre regelverk • Bedre forvaltningsverktøy • Økt og bedre innsats • Bedre kommunikasjon, samhandling • og samarbeid med andre off. etater • Bedre kommunikasjon, samhandling • og samarbeid med næringsaktører Visjon NULLFLUKT
Visjon NULLFLUKT Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk
Visjon NULLFLUKT Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk
A1: Tre raske forslag om regelendringerStatus pr sept 2006 • Forslag (3): Fiskeridirektoratet og Kystverket avholdt et telefonmøte den 31.05.06. Det ble enighet om at et generelt krav til radarreflektor skulle innarbeides i § 14 i forskrift av 15. januar 1993 om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt. FKD ble orientert om dette 02.06.2006. Ved brev av 06.06.2006 skriver Kystverket at de regner med å kunne sende et slikt forslag på høring medio juli 2006. De ønsker videre å foreslå at de reviderte reglene skal gjelde fra 01.10.06, men vil utrede dette nærmere. • Forslag (1) og (2) ligger fremdeles hos FKD. Bakgrunnen for at FKD avventet videre behandling av disse, var behovet for å avklare om forslag (3) også ville innebære forslag om endring i akvakulturdriftsforskriften. Ved brevet til FKD av 02.06.2006, ble det klargjort at ytterligere forslag om endringer av bestemmelsen i akvakulturdriftsforskriften § 31 ikke ville oversendes i denne forbindelse.
Visjon NULLFLUKT Fiskeridirektoratets tiltaksplan mot rømt oppdrettsfisk
Sentrale oppgaver Regionale oppgaver Fokusering av ressurser Mål for akvakulturkontrollen Risikoområder velges ut Objekter velges ut
B6 Utredning om oppdrett av steril fiskStatus 26.09.06 • Havforskningsinstituttet (HI) har påtatt seg å utarbeide en utredning om oppdrett av steril fisk med hensyn på teknikker for sterilisering, dyrevelferd, markedsaksept og avlsmessig framgang. Det vil arbeides mot en fullføring i mai 2007. • HI vil søke å involvere andre aktører, som Mattilsynet, FHL Havbruk, avlsbedrifter, miljøforvaltning og aktør med kompetanse på markedsadgang, i en prosjektgruppe der Fiskeridirektoratet vil være observatør. • HI har påbegynt arbeidet med utredningen og vil sirkulere denne når et utkast foreligger.
C1: Full produksjon – kontroll akvakulturStatus 21.09.06 • 272 lokaliteter skal kontrolleres hos laks og ørretvirksomheter. • 67 lokaliteter skal kontrolleres hos torskevirksomheter • Føringsbrev sendt ut i uke 9. Statusrapportering i september. • Årsrapportering i desember
Har kontrollkampanjen virket for matfisk l/rb?Antall aktive lokaliteter som mangler godkjenning mai og sept 2006 696 aktivmeldte lokaliteter i mai økte til 734 i september
C4. Stedfesting av akvakulturanlegg (STAK)Status 26.09.06 • Endringer i skjermbildet registreringsmodul ”Ytterpunkt anl” i havbruksregisteret godkjent. Testing av funksjonalitet i kartprog pågår. • Utrulling av ny metode for stedfesting er avhengig av koordinering med andre endringer i registeret og utarbeiding av info til regionkontorene. • Kystvakten vil bistå med kontrolloppmåling av anlegg, jfr møte 25.aug 06.
